Gå til innhold

Tror alt bare blir verre heretter. Føler meg talentløs som ikke klarer noe


90tallsbarn

Anbefalte innlegg

90tallsbarn

Hvor uvanlig hadde det vært om jeg aldri var innom nav? Irriterer meg bare så jævlig at det ikke skal være mulig. 
og jeg HATER meg selv for at jeg har drømmer om han fyren igjen, for jeg klarte å bli betatt av en karakter i en film i vår men har falt tilbake på han i utlandet mye pga jeg bare starter å drømme om han. NOEN kan nok si at drømmene prøver å fortelle meg noe. Jeg er ikke særlig overtroisk så jeg tror det er så kjedelig som at underbevisstheten som starter dem. 
Så allerede i starten av gode følelser blir jeg negativ. For jeg vet at det bare er kjedelig. 
og hva er vitsen med mål og mening? Jeg havner sikkert bare på kjedelige drittsteder med begrenset økonomi! Jeg kan nok reise til Tyrkia en tur om jeg vil det, men blir nok bare ekstremt lei meg fordi jeg vet jeg skal tilbake til Norge og ikke kunne date der fordi jeg er psykisk utviklingshemmet. Jeg hater meg selv og legger meg og våkner med selvhat!! Fordi jeg ikke klarer en eneste dritt! 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

frosken
9 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Hvor uvanlig hadde det vært om jeg aldri var innom nav? Irriterer meg bare så jævlig at det ikke skal være mulig. 
og jeg HATER meg selv for at jeg har drømmer om han fyren igjen, for jeg klarte å bli betatt av en karakter i en film i vår men har falt tilbake på han i utlandet mye pga jeg bare starter å drømme om han. NOEN kan nok si at drømmene prøver å fortelle meg noe. Jeg er ikke særlig overtroisk så jeg tror det er så kjedelig som at underbevisstheten som starter dem. 
Så allerede i starten av gode følelser blir jeg negativ. For jeg vet at det bare er kjedelig. 
og hva er vitsen med mål og mening? Jeg havner sikkert bare på kjedelige drittsteder med begrenset økonomi! Jeg kan nok reise til Tyrkia en tur om jeg vil det, men blir nok bare ekstremt lei meg fordi jeg vet jeg skal tilbake til Norge og ikke kunne date der fordi jeg er psykisk utviklingshemmet. Jeg hater meg selv og legger meg og våkner med selvhat!! Fordi jeg ikke klarer en eneste dritt! 

Joda, du er VELDIG god på å fokusere på det negative! Jeg synes det er mer interessant å lese det du skriver når du prøver å være litt konstruktiv og planlegger ting som utflytting og arbeidspraksis. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
90tallsbarn
4 minutter siden, frosken skrev:

Joda, du er VELDIG god på å fokusere på det negative! Jeg synes det er mer interessant å lese det du skriver når du prøver å være litt konstruktiv og planlegger ting som utflytting og arbeidspraksis. 

Ja men alle med Asperger havner vel innafor det her?! Jeg er så lei av å tilbake til start!!! Men er man talentløs så må man vel bare ta det man får. Min hjerne har tydeligvis ikke kapasitet til å lære eller ha det lille overskuddet vanlige har. Jeg er bare misfornøyd med det jeg er for jeg klarer liksom ingenitng !! Man kan holde seg ovenpå en stund men så er det tilbake til taperplssen

Lenke til innlegg
Del på andre sider
90tallsbarn

Jeg kjenner jeg står her og finnes ikke motivert for det jeg var motivert for for kort tid siden!!! Hjelpes! Skal alt bare bli grått? Dritt hjerne!! 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
90tallsbarn

Dopamin er kanskje den store synderen. Jeg gjør liksom alltid alt for det. Drikker kaffe, men gått mer over til koffeinfri slik at ikke kroppen skal få fo mye. 

Medisinen min gir jo ekstra dopamin. Aner ikke hva Wellbutrin gjør.

Jeg ser på instagram, forum, face, osv osv. Veldig avhengig av likes. Men legger nesten ikke noe ut lenger for jeg blir jo bare sykerenog sykere og føler jeg må tilbake til det gamle kjedelige så kanskje ikke vits ta bilder heller. 

Jeg liker å bytte jobber, bosted... men bare store byer. 

Men når jeg faktisk ER glad, så blir jeg redd for at det raser så jeg klarer ikke lenger å nyte følelsen. 

Jeg klarer ikke nyte selskap med venner, for det er alltid på mitt initiativ. Ikke rart, jeg er nok ikke så spennnede når jeg bsre går på nav og sldri har noe nye planer i livet. 

Jeg mistet livet jeg hadde drømt om. Mulighetene var der, helt til aspergersen satte en stopper. Det MÅ være den. For det er den som er medfødt. Det e nok en grunn til at jeg alltid har endt opp avvist av folk. Ser også at de andre beholder hverandre på instagram. Jeg er unfloowed. Men har ikke såmye å legge ut heller. Var dumt å tro jeg kunne noe som helst. Det ble bare tilbake til aspergertaper plassen likevel og jeg for dum og ikke sterk nok til å klare å bli noe bedre

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Glitter
2 timer siden, 90tallsbarn skrev:

Hvor uvanlig hadde det vært om jeg aldri var innom nav? Irriterer meg bare så jævlig at det ikke skal være mulig. 
og jeg HATER meg selv for at jeg har drømmer om han fyren igjen, for jeg klarte å bli betatt av en karakter i en film i vår men har falt tilbake på han i utlandet mye pga jeg bare starter å drømme om han. NOEN kan nok si at drømmene prøver å fortelle meg noe. Jeg er ikke særlig overtroisk så jeg tror det er så kjedelig som at underbevisstheten som starter dem. 
Så allerede i starten av gode følelser blir jeg negativ. For jeg vet at det bare er kjedelig. 
og hva er vitsen med mål og mening? Jeg havner sikkert bare på kjedelige drittsteder med begrenset økonomi! Jeg kan nok reise til Tyrkia en tur om jeg vil det, men blir nok bare ekstremt lei meg fordi jeg vet jeg skal tilbake til Norge og ikke kunne date der fordi jeg er psykisk utviklingshemmet. Jeg hater meg selv og legger meg og våkner med selvhat!! Fordi jeg ikke klarer en eneste dritt! 

Du er ikke psykisk utviklingshemmet. Ei heller er jeg og andre med Asperger. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

En ting er du god på, det er å skrive. Så noe positivt er det jo.

Anonymkode: 29325...f05

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Eva Sofie
23 timer siden, 90tallsbarn skrev:

Jeg kan nok reise til Tyrkia en tur om jeg vil det, men blir nok bare ekstremt lei meg fordi jeg vet jeg skal tilbake til Norge og ikke kunne date der fordi jeg er psykisk utviklingshemmet. Jeg hater meg selv og legger meg og våkner med selvhat!! Fordi jeg ikke klarer en eneste dritt! 

Nei, vet du hva. Her synes jeg du bør si unnskyld for at du stempler folk med en asperger-diagnose som psykisk utviklingshemmede. Asperger syndrom er en autismespekterlidelse, men ikke under kategorien psykisk utviklingshemning. Tenk litt over hva du skriver om deg selv - du uttaler også noe om hva du tenker om andre med samme diagnose, og alt er ikke like pent...

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
3 timer siden, Eva Sofie skrev:

Nei, vet du hva. Her synes jeg du bør si unnskyld for at du stempler folk med en asperger-diagnose som psykisk utviklingshemmede. Asperger syndrom er en autismespekterlidelse, men ikke under kategorien psykisk utviklingshemning. Tenk litt over hva du skriver om deg selv - du uttaler også noe om hva du tenker om andre med samme diagnose, og alt er ikke like pent...

Jeg har en datter som er lett psykisk utviklingshemmet. Hun er faktisk ganske oppegående og man kan ikke se det på henne. Hun vet så godt at hun er annerledes. Strever mye med selvbildet fordi det er mye stigma med den diagnosen. Det er helt greit å si fra om at de med Asperger ikke er utviklingshemmet men samtidig som du er opptatt av å snakke opp denne gruppen snakker du ned en annen gruppe?. 

Anonymkode: 98dbd...cad

Lenke til innlegg
Del på andre sider
90tallsbarn
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en datter som er lett psykisk utviklingshemmet. Hun er faktisk ganske oppegående og man kan ikke se det på henne. Hun vet så godt at hun er annerledes. Strever mye med selvbildet fordi det er mye stigma med den diagnosen. Det er helt greit å si fra om at de med Asperger ikke er utviklingshemmet men samtidig som du er opptatt av å snakke opp denne gruppen snakker du ned en annen gruppe?. 

Anonymkode: 98dbd...cad

Hva slags diagnose er dette? 
 

 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
90tallsbarn

Jeg ser ikke vite i gjøre alt jeg nå skal. Jeg flyttet fra noe som var Ok, for å satse på noe jeg virkelig kjente var riktig. Men aspergersen ødela det gradvis. Den jenta jeg trodde kom til å forsvinne er dessverre her. Og nå må jeg tilbake til noe som var verre enn det jeg kom fra. Hele livet går nedover. Jeg finner ingen glede over det jeg skal. Det er det eneste livet jeg har, og jeg tapte mot aspergersen. Da fortjener jeg heller ikke er fullverdig liv. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Opprett ny...