Når får vi reist igjen? Jeg får vel ikke levd før jeg er langt ut i 40-årene. Faen så treige vi er på å komme oss opp igjen

[UtakknemligDiva]

Våres rævva immunforsvar gjør så vi må beskytte oss. Kloden vil få vekk mennesker. Vi gjør faen ikke annet enn å få barn. Så skal såklart alle bare ha nytt og det beste. Hvorfor kjemper vi for oss selv? Livet er da ikke verdt å kjempe for. Men pga at andre skal redde seg selv så må jeg også kjede meg.... 

[stjernestøv]

9 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Våres rævva immunforsvar gjør så vi må beskytte oss. Kloden vil få vekk mennesker. Vi gjør faen ikke annet enn å få barn. Så skal såklart alle bare ha nytt og det beste. Hvorfor kjemper vi for oss selv? Livet er da ikke verdt å kjempe for. Men pga at andre skal redde seg selv så må jeg også kjede meg.... 

Er det noe positivt i livet ditt? Et eller annet må det vel være? Det er jo bedre å prøve å fokusere på det. 

[Glitter]

Du framstår svært umoden. 

[stjernestøv]

Akkurat nå, Glitter skrev:

Du framstår svært umoden. 

Ja skulle nesten tro dette var en fjortis. 

[UtakknemligDiva]

1 minutt siden, Glitter skrev:

Du framstår svært umoden. 

Alt er så oppbrukt. «Fjortis» og det å spille på alder er noe folk kommer med når de ikke liker det noen skriver 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Alt er så oppbrukt. «Fjortis» og det å spille på alder er noe folk kommer med når de ikke liker det noen skriver 

Kanskje du kan vurdere å skrive i dagboken her i stedet? Det oppleves tidvis som spam, alle de trådene du oppretter. 

Anonymkode: d873f...81c

[UtakknemligDiva]

3 minutter siden, stjernestøv skrev:

Er det noe positivt i livet ditt? Et eller annet må det vel være? Det er jo bedre å prøve å fokusere på det. 

Ja , jeg har frisk kropp. Jeg har fått en lukt jeg kan lukte på til julegave. Jeg har klær. Jeg legger ikke på meg lett. 
Men dette betyr ingenting når du har hjerneskade. Jeg er mindreverdig biologisk. Jeg er for lite smart til å klare å tjene meg inn noe, jeg klarer ikke beholde vennskap og jeg møter bare stengte dører. De som var åpne har også stengt seg og det er fordi jeg ikke er helt som forventet. 
Det er alltid en påminnelse om at jeg kunne vært noe mye større, men det blir alltid det samme gamle og jeg beveger meg i sneglefart. Når man er så treig fortjener man ikke et bra liv. Alt jeg har lyst blir møtt med kritikk, jeg er jo feil for familien til og med. 
Søsteren min har begynt å spørre om jeg har tenkt på barn snart, men jeg kan ikke få barn, den kommer til å bli familiens nye byrde. Mens mine søsken får slike normale unger. Så går jeg der og de andre bare «byrde mødre får byrde barn». Jeg er i det minste ansvarlig nok til å stoppe det. 

[stjernestøv]

5 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Alt er så oppbrukt. «Fjortis» og det å spille på alder er noe folk kommer med når de ikke liker det noen skriver 

Nei du er som en fjortis og umoden, det viser du i alt du skriver her inne. 

[UtakknemligDiva]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du kan vurdere å skrive i dagboken her i stedet? Det oppleves tidvis som spam, alle de trådene du oppretter. 

Anonymkode: d873f...81c

det er da nesten ikke liv her inne da

[UtakknemligDiva]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Nei du er som en fjortis og umoden, det viser du i alt du skriver her inne. 

Ja vel, men da er det vel en del av hjerneskaden. Jeg kan ikke engang uttrykke meg slik jeg føler. Men dette tenker jeg blandt folk og. Jeg lurer på om de synes jeg er barnslig. Og det ødelegger helt gleden min ved alt jeg gjør. Jeg går sikkert rart, har sikkert stygg stil, snakker rart osv.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, 90tallsbarn skrev:

det er da nesten ikke liv her inne da

Kvalitet er bedre enn kvantitet. Det blir i overkant med surmaga innlegg fra deg nå. 

Anonymkode: d873f...81c

[stjernestøv]

2 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Ja , jeg har frisk kropp. Jeg har fått en lukt jeg kan lukte på til julegave. Jeg har klær. Jeg legger ikke på meg lett. 
Men dette betyr ingenting når du har hjerneskade. Jeg er mindreverdig biologisk. Jeg er for lite smart til å klare å tjene meg inn noe, jeg klarer ikke beholde vennskap og jeg møter bare stengte dører. De som var åpne har også stengt seg og det er fordi jeg ikke er helt som forventet. 
Det er alltid en påminnelse om at jeg kunne vært noe mye større, men det blir alltid det samme gamle og jeg beveger meg i sneglefart. Når man er så treig fortjener man ikke et bra liv. Alt jeg har lyst blir møtt med kritikk, jeg er jo feil for familien til og med. 
Søsteren min har begynt å spørre om jeg har tenkt på barn snart, men jeg kan ikke få barn, den kommer til å bli familiens nye byrde. Mens mine søsken får slike normale unger. Så går jeg der og de andre bare «byrde mødre får byrde barn». Jeg er i det minste ansvarlig nok til å stoppe det. 

Vet godt hva det er å leve med asperger, min datter har hatt det hele livet. Har prøvd å oppmuntre henne til å se noe positivt i livet, det er alltid noe å være takknemlig for. Men dere har jo deres særheter, min datters sønn fikk ikke asperger. Han er positiv og omsorgsfull i en alder av nesten fire år. 

[stjernestøv]

3 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Ja vel, men da er det vel en del av hjerneskaden. Jeg kan ikke engang uttrykke meg slik jeg føler. Men dette tenker jeg blandt folk og. Jeg lurer på om de synes jeg er barnslig. Og det ødelegger helt gleden min ved alt jeg gjør. Jeg går sikkert rart, har sikkert stygg stil, snakker rart osv.

Ja umodenhet kan komme av asperger, det er helt sant og det kan være en del ting man ikke forstår. Men du er nå den du er, må prøve å gjøre det beste ut av det. Og det er alltid mulig med forandring, min datter kom seg veldig etter å ha hatt kjærester. Da lærte hun litt om sosiale spilleregler. 

[UtakknemligDiva]

7 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja umodenhet kan komme av asperger, det er helt sant og det kan være en del ting man ikke forstår. Men du er nå den du er, må prøve å gjøre det beste ut av det. Og det er alltid mulig med forandring, min datter kom seg veldig etter å ha hatt kjærester. Da lærte hun litt om sosiale spilleregler. 

Ja!!! Men hun siktet på dem som var litt lik seg eller? Hun liker kanskje seg selv bedre enn det jeg gjør og. Jeg kan ikke ha kjærester, for de mennene føler jeg alltid er for autoritære for meg. Jeg føler meg alltid som en liten jente. Og tenker at det må være farlige menn siden jeg forelsker meg i dem. Jeg kommer til å godta mye dritt fra en mann og, pga min lave selvtillit. Og så blir jeg knust når han velger meg bort når han ser det er noe feil med meg . 
 

Det er ikke noe igjen som jeg vil. Jeg klarer liksom bare slik 16-åringer gjør 😕 er ikke like sexy som andre damer. Virker så jævla jomfru og slik  kjedelig og usikker. Jeg prøver hele tiden å bli forandret. Grunnen til at jeg gikk til dps var pga jeg vil bli slik som er forventet. Men det ser ut til å være bortkastet det og. Alt er bortkastet. 

[UtakknemligDiva]

14 minutter siden, stjernestøv skrev:

Vet godt hva det er å leve med asperger, min datter har hatt det hele livet. Har prøvd å oppmuntre henne til å se noe positivt i livet, det er alltid noe å være takknemlig for. Men dere har jo deres særheter, min datters sønn fikk ikke asperger. Han er positiv og omsorgsfull i en alder av nesten fire år. 

Hurra for Asperger!!! Nei jeg kan forstå hun ikke ser noe positivt med det. Man blir ikke noe. 

[stjernestøv]

2 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Ja!!! Men hun siktet på dem som var litt lik seg eller? Hun liker kanskje seg selv bedre enn det jeg gjør og. Jeg kan ikke ha kjærester, for de mennene føler jeg alltid er for autoritære for meg. Jeg føler meg alltid som en liten jente. Og tenker at det må være farlige menn siden jeg forelsker meg i dem. Jeg kommer til å godta mye dritt fra en mann og, pga min lave selvtillit. Og så blir jeg knust når han velger meg bort når han ser det er noe feil med meg . 
 

Det er ikke noe igjen som jeg vil. Jeg klarer liksom bare slik 16-åringer gjør 😕 er ikke like sexy som andre damer. Virker så jævla jomfru og slik  kjedelig og usikker. Jeg prøver hele tiden å bli forandret. Grunnen til at jeg gikk til dps var pga jeg vil bli slik som er forventet. Men det ser ut til å være bortkastet det og. Alt er bortkastet. 

Kjærestene hennes var veldig ulik henne selv, noen av dem hadde ikke peiling på hva asperger eller angst var. Hun hadde det tøft og da ringte hun meg ofte, det var en grunn for at det ble slutt gang på gang. De forsto henne rett og slett ikke, men hun lærte noe det har jeg merket. Bare det å spør "Hvordan går det der"? Det er noe nytt, ikke bare snakke om seg selv...selv om det er mye av det fremdeles. Hun har nok vokst på det å være i flere forhold, hun var alltid svært umoden før det. Det har kommet seg en del, man lærer av å leve med andre mennesker. Det vil nok du også gjøre når den tid kommer, men du må jo føle deg moden for det. 

Jeg tror nok at det finnes noen for deg også, bare ha tålmodighet. Og jeg tror du lærer mye mer av erfaringer i livet enn hos en psykolog på dps, det har jeg sett på min datter. 

[stjernestøv]

10 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Hurra for Asperger!!! Nei jeg kan forstå hun ikke ser noe positivt med det. Man blir ikke noe. 

Nei hun ser ikke noe positivt med asperger, men må jo bare godta at det er en del av livet. 

[stjernestøv]

18 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Hurra for Asperger!!! Nei jeg kan forstå hun ikke ser noe positivt med det. Man blir ikke noe. 

Og jeg så du skrev om din mor en plass, noe negativt. Bare vit det at det er ikke lett å oppdra et asperger barn, enkelte av dem er veldig krevende. 

[UtakknemligDiva]

6 minutter siden, stjernestøv skrev:

Og jeg så du skrev om din mor en plass, noe negativt. Bare vit det at det er ikke lett å oppdra et asperger barn, enkelte av dem er veldig krevende. 

Nei så hvorfor skal jeg se noen verdi i meg? Forbanna Asperger dritt. Jeg er bare en byrde. Hun trodde vel hun skulle få et barn som gjorde det bra på skolen, for verden, og oppfylte standarden med barn fra rundt 25 års alder. I stedet fikk hun er barn hun måtte innom bup med, være fortvilet for at jeg ble mobbet og nå som voksen har bare ønsker hun ikke helt vil se. 

[UtakknemligDiva]

19 minutter siden, stjernestøv skrev:

Kjærestene hennes var veldig ulik henne selv, noen av dem hadde ikke peiling på hva asperger eller angst var. Hun hadde det tøft og da ringte hun meg ofte, det var en grunn for at det ble slutt gang på gang. De forsto henne rett og slett ikke, men hun lærte noe det har jeg merket. Bare det å spør "Hvordan går det der"? Det er noe nytt, ikke bare snakke om seg selv...selv om det er mye av det fremdeles. Hun har nok vokst på det å være i flere forhold, hun var alltid svært umoden før det. Det har kommet seg en del, man lærer av å leve med andre mennesker. Det vil nok du også gjøre når den tid kommer, men du må jo føle deg moden for det. 

Jeg tror nok at det finnes noen for deg også, bare ha tålmodighet. Og jeg tror du lærer mye mer av erfaringer i livet enn hos en psykolog på dps, det har jeg sett på min datter. 

Ja! Men jeg får ikke erfaringer når jeg ikke ser vits i å gjøre noe! Jeg går rundt og eksisterer! Jeg gjør ikke noe for verden/samfunnet! 
 

Det ble slutt gang på gang ja. Dette er vel det som skjer meg og.. min kjærlighetssorg starter før vi blir kjent. Fordi jeg vet at det blir bare grusomt... de forlater meg fordi det er noe galt