Har du brukt mye tid med folk som ikke verdsatte deg på rette måten?

[AnonymBruker]

Jeg har lært en ting i livet. Det er å forsøke å bruke tiden mer fornuftig.  Livet er kort. Og tiden er kort. 

Når jeg ser tilbake så angrer jeg på unødvendig tid og krefter brukt på folk som ikke fortjente det. Men det er nok lett å gjøre lignende tabbe igjen. 

Det verste er tiden og kreftene jeg brukte på å gråte sørge over tapte forhold. Når jeg tenker tilbake så var det så meningsløst og unødvendig bruk av tid i livet mitt. Men forsøker å tenke at det var en prosess i livet som jeg gikk igjennom etter å ha knyttet bånd til mennesker som raknet. I to av mine forhold minnes jeg heldigvis det som var bra tross at vi skled fra hverandre, men angrer sorgen etterpå. 

Tap av god barndomsvenninne var også en sorg, men ikke på samme måte.  Der minnes jeg det fine selv om vi skled ifra hverandre. 

Hva med deg? Hvordan har dine relasjoner påvirket deg? Og hvordan er dine opplevelser med brudd i relasjoner? 

Anonymkode: 00830...e24

[UtakknemligDiva]

Men så spørs det om vi selv setter pris på de som bruker tid på oss, på den rette måten da. 
Jeg har brukt mye tid på folk som ikke setter pris på meg på rett måte ja, men det har nok de fleste av oss. 
Men hva er rett måte? Et evig mas i sosiale medier om at vi skal bruke tid med de som tar oss for den vi er. Hvordan vet vi om noen tar oss for den vi er? 
 

Verste for meg er kanskje all tiden jeg brukte på å prøve å passe inn i miljøet jeg voks opp. Jeg analyserte hva som var galt, hva kunne jeg gjøre osv. Hva synes de om meg, hvordan skal jeg bli mer interessant. Dette i stedet for å konsentrere meg om skolearbeid. Men når man er ung er det ikke lett. Man skjønner ikke helt alvoret i mye. 

Men så har vi noen på den andre siden som man lett tror alle setter så pris på, men så settes vedkommende pris på pga mye penger eller noe annet overfladisk. 

Man kan alltid lure på hvem som hadde vært der om du ble sengeliggende. Men hadde du selv vært der for så mange? Jeg vet hvem jeg ville vært der for altså, men vi vet vel ikke hvor mange andre som heller ville vært der for hverandre.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har lært en ting i livet. Det er å forsøke å bruke tiden mer fornuftig.  Livet er kort. Og tiden er kort. 

Når jeg ser tilbake så angrer jeg på unødvendig tid og krefter brukt på folk som ikke fortjente det. Men det er nok lett å gjøre lignende tabbe igjen. 

Det verste er tiden og kreftene jeg brukte på å gråte sørge over tapte forhold. Når jeg tenker tilbake så var det så meningsløst og unødvendig bruk av tid i livet mitt. Men forsøker å tenke at det var en prosess i livet som jeg gikk igjennom etter å ha knyttet bånd til mennesker som raknet. I to av mine forhold minnes jeg heldigvis det som var bra tross at vi skled fra hverandre, men angrer sorgen etterpå. 

Tap av god barndomsvenninne var også en sorg, men ikke på samme måte.  Der minnes jeg det fine selv om vi skled ifra hverandre. 

Hva med deg? Hvordan har dine relasjoner påvirket deg? Og hvordan er dine opplevelser med brudd i relasjoner? 

Anonymkode: 00830...e24

Det er vel ganske normalt å sørge over tapte forhold, ser ikke noe ra<rt ved det. Mer uvanlig å gå upåvirket gjennom livet

Anonymkode: 7447f...a7f

[Villanda]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har lært en ting i livet. Det er å forsøke å bruke tiden mer fornuftig.  Livet er kort. Og tiden er kort. 

Når jeg ser tilbake så angrer jeg på unødvendig tid og krefter brukt på folk som ikke fortjente det. Men det er nok lett å gjøre lignende tabbe igjen. 

Det verste er tiden og kreftene jeg brukte på å gråte sørge over tapte forhold. Når jeg tenker tilbake så var det så meningsløst og unødvendig bruk av tid i livet mitt. Men forsøker å tenke at det var en prosess i livet som jeg gikk igjennom etter å ha knyttet bånd til mennesker som raknet. I to av mine forhold minnes jeg heldigvis det som var bra tross at vi skled fra hverandre, men angrer sorgen etterpå. 

Tap av god barndomsvenninne var også en sorg, men ikke på samme måte.  Der minnes jeg det fine selv om vi skled ifra hverandre. 

Hva med deg? Hvordan har dine relasjoner påvirket deg? Og hvordan er dine opplevelser med brudd i relasjoner? 

Anonymkode: 00830...e24

Nei.., eller ja.., en stund, men jeg greier ikke angre på verken den tiden vi var sammen eller at jeg avslutta det.

Senere med ei som ikke hørte hva andre sa, det har bare glidd iver.

Siste året har jeg ikke det.

Brudd i relasjoner. Erfaringer med.., at det er ikke bare enkelt for den som tar det steget bryte heller. Ellers.., med venner.., så bare har det glidd over, sakte, større fysisk avstand, barn som krever tid, familie som blir prioritert når jeg er på de kanter. Eller bare mista interessen for hverandre. Savner litt, mer kontakt med ei her, det har bare blitt mindre, men så har jeg mer kontakt med ei anna.

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel ganske normalt å sørge over tapte forhold, ser ikke noe ra<rt ved det. Mer uvanlig å gå upåvirket gjennom livet

Anonymkode: 7447f...a7f

Det er vel helt menneskelig. 

13 timer siden, Villanda skrev:

Nei.., eller ja.., en stund, men jeg greier ikke angre på verken den tiden vi var sammen eller at jeg avslutta det.

Senere med ei som ikke hørte hva andre sa, det har bare glidd iver.

Siste året har jeg ikke det.

Brudd i relasjoner. Erfaringer med.., at det er ikke bare enkelt for den som tar det steget bryte heller. Ellers.., med venner.., så bare har det glidd over, sakte, større fysisk avstand, barn som krever tid, familie som blir prioritert når jeg er på de kanter. Eller bare mista interessen for hverandre. Savner litt, mer kontakt med ei her, det har bare blitt mindre, men så har jeg mer kontakt med ei anna.

Jeg synes reaksjoner som å gråte da en av mine ekser gjorde det slutt var unødvendig. Vi bodde ikke sammen engang.  Jeg kunne taklet det bedre. I etterkant forstår jeg ikke hva jeg likte med vedkommende. Heller ikke hva jeg sørget og gråt over. Blir litt anderledes med far til mine barn. Var trist da forholdet tok slutt etter langt samliv. Det er fortsatt litt trist  men det var til det beste fordi vi ikke fungerte sammen. Ser litt anderledes på alt i ettertid.  

Men det blir nok slik for de fleste at vi får alt i et annet prespektiv senere.

Anonymkode: 00830...e24

[Glitter]

Ja jeg har brukt en del tid på personer som ikke setter pris på meg. Som var giftige for meg. Og brudd i relasjoner er noe jeg takler dårlig generelt sett. Nå tørr jeg ikke lenger å innlede relasjoner. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, Glitter skrev:

Ja jeg har brukt en del tid på personer som ikke setter pris på meg. Som var giftige for meg. Og brudd i relasjoner er noe jeg takler dårlig generelt sett. Nå tørr jeg ikke lenger å innlede relasjoner. 

Har hatt det på samme måte. Takler også dårlig brudd i relasjoner. Men jeg kom meg videre, og er veldig glad for at det ble slik som det ble for ellers ville jeg nok ikke vært der jeg er i dag. Men ønsker ikke å oppleve et nytt brudd. Håper på at dette varer for alltid. Dersom det ikke skjer så tør jeg mulig ikke å inngå nye relasjoner igjen forholdsmessig. 

 

Anonymkode: 00830...e24

[Villanda]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel helt menneskelig. 

Jeg synes reaksjoner som å gråte da en av mine ekser gjorde det slutt var unødvendig. Vi bodde ikke sammen engang.  Jeg kunne taklet det bedre. I etterkant forstår jeg ikke hva jeg likte med vedkommende. Heller ikke hva jeg sørget og gråt over. Blir litt anderledes med far til mine barn. Var trist da forholdet tok slutt etter langt samliv. Det er fortsatt litt trist  men det var til det beste fordi vi ikke fungerte sammen. Ser litt anderledes på alt i ettertid.  

Men det blir nok slik for de fleste at vi får alt i et annet prespektiv senere.

Anonymkode: 00830...e24

Synest det høres naturlig ut å gråte i sånne situasjoner. Husker ikke helt for min del. Det var nå jeg som tok initiativet, men det var vanskelig nok. Å få sagt det.  Gråt nok av konflikter med oppgjør og for barna, og kanskje over at jeg ikke takla forholdet (selv om familien så grunnen min, mange år før jeg selv). Ikke over ham. Nå savner jeg noen ting jeg gjorde med ham og hans familie, barna er heldige som får det. Kjempebra for dem.

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Villanda skrev:

Synest det høres naturlig ut å gråte i sånne situasjoner. Husker ikke helt for min del. Det var nå jeg som tok initiativet, men det var vanskelig nok. Å få sagt det.  Gråt nok av konflikter med oppgjør og for barna, og kanskje over at jeg ikke takla forholdet (selv om familien så grunnen min, mange år før jeg selv). Ikke over ham. Nå savner jeg noen ting jeg gjorde med ham og hans familie, barna er heldige som får det. Kjempebra for dem.

 

Det er nok naturlig å gråte. Men det er ikke alltid dem fortjener våre tårer. 

Anonymkode: 00830...e24

[Villanda]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er nok naturlig å gråte. Men det er ikke alltid dem fortjener våre tårer. 

Anonymkode: 00830...e24

Det er sant

[AnonymBruker]

15 timer siden, Villanda skrev:

Det er sant

Ja , det er nok sånn det er. 

Å bli avvist er nok vondt for de fleste. Å avvise er også kjipt. 

 

Anonymkode: 00830...e24