Gå til innhold

Ny mulighet...


RamonaK

Anbefalte innlegg

RamonaK

Tankene vil ikke slutte å kverne. Jeg er så redd disse Folkene på institusjonen skal se det virkelige meg. Jeg kan være så fryktelig, og oppfører meg fryktelig rart. Kan ta meg sammen i korte perioder, men det duger all energien fra meg. Orker ikke være med barna, vet ikke om jeg kommer til å takle å ha ansvaret for de igjen.., 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 72
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • RamonaK

    28

  • AnonymBruker

    13

  • stjernestøv

    9

  • frosken

    8

Mest aktive i denne tråden

Populære innlegg

Dette kan komme til å bli et bra opplegg, men slik jeg ser det så forutsetter det minst to ting: 1. At tiltaket startes på et tidspunkt du er relativt stabil psykisk.  2. At du velger å spil

Han? Jeg tenker at hun har tilegnet seg mye erfaring opp igjennom livet på ulikt vis - slik vi alle gjør. Om det er gjennom jobb, privat og på fritid, er jeg ikke sikker - og raker meg ikke, men jeg h

Barna er alltid min første prioritet. Har vurdert å gi fra meg omsorgen tidligere. Men nå mener altså barnevernet at dette er noe som kan hjelpe oss. Så da må jeg jo prøve. 

Fru2020

Jeg skjønner godt at tankene svirrer. Det er en presset situasjon du er i.

Det er faktisk den virkelige deg de skal se på denne institusjonen fordi det er den virkelige deg som møter barna. Men det kan jo være at det blir lettere å være i et fellesskap. Barna har andre barn å forholde seg til og dere får hjelp til å holde på rutiner.

Jeg ville fokusere på at du nå skal gjøre ditt beste. Mer enn det kan ingen forvente av deg. Du bør heller ikke forvente mer enn det av deg selv heller.

Når skal dette starte opp?

Endret av Fru2020
Lenke til innlegg
Del på andre sider
RamonaK
6 minutter siden, Fru2020 skrev:

Jeg skjønner godt at tankene svirrer. Det er en presset situasjon du er i.

Det er faktisk den virkelige deg de skal se på denne institusjonen fordi det er den virkelige deg som møter barna. Men det kan jo være at det blir lettere å være i et fellesskap. Barna har andre barn å forholde seg til og dere får hjelp til å holde på rutiner.

Jeg ville fokusere på at du nå skal gjøre ditt beste. Mer enn det kan ingen forvente av deg. Du bør heller ikke forvente mer enn det av deg selv heller.

Når skal dette starte opp?

Takk, jeg vet at du har rett. Men er så redd for å være meg selv. Er redd for at de skal si jeg ikke er bra nok. Men jeg skal ta rådet ditt å gjøre mitt beste.

Litt usikker, par uker tror jeg. Vet det er tåpelig men skulle ønske jeg hadde en dato for når det begynner.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Fru2020
1 time siden, RamonaK skrev:

Takk, jeg vet at du har rett. Men er så redd for å være meg selv. Er redd for at de skal si jeg ikke er bra nok. Men jeg skal ta rådet ditt å gjøre mitt beste.

Litt usikker, par uker tror jeg. Vet det er tåpelig men skulle ønske jeg hadde en dato for når det begynner.

Å ikke vite dato fører jo med seg mer grubling. Det er alltid godt å vite hva en skal forholde seg til. Håper du får vite dato snart.

Hvor mye er du sammen med barna nå?

 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
RamonaK
9 minutter siden, Fru2020 skrev:

Å ikke vite dato fører jo med seg mer grubling. Det er alltid godt å vite hva en skal forholde seg til. Håper du får vite dato snart.

Hvor mye er du sammen med barna nå?

 

Håper jeg også. Fire fem timer i uka. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Fru2020
2 minutter siden, RamonaK skrev:

Håper jeg også. Fire fem timer i uka. 

Da blir det litt av en overgang til å se dem hver dag hele dagen. Håper det blir en god erfaring.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

frosken
2 timer siden, RamonaK skrev:

Tankene vil ikke slutte å kverne. Jeg er så redd disse Folkene på institusjonen skal se det virkelige meg. Jeg kan være så fryktelig, og oppfører meg fryktelig rart. Kan ta meg sammen i korte perioder, men det duger all energien fra meg. Orker ikke være med barna, vet ikke om jeg kommer til å takle å ha ansvaret for de igjen.., 

Det er vel meningen at du og de som jobber der, sammen skal prøve å finne ut om det er godt for barna å bli boende hjemme hos deg fast eller ikke. Du gjør det veldig vanskelig for deg selv dersom du blir opptatt av å holde ting skjult. En annen ting er at du selvfølgelig skal gjøre dette som best du kan, - tenk på det som at du øver på å være den beste versjonen av den moren du kan være i et halvt år. Klarer du det i 6 måneder, så klarer du det sikkert etterpå ogsp:-)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
emilie321
6 timer siden, RamonaK skrev:

Hadde første møte med psykiatrisk sykepleier i dag. Hn virker veldig hyggelig. Men sitter igjen med et virvar av følelser. Jeg er så lei av at folk sier det går helt fint å leve et normalt liv med bipolar. Hva er i veien med meg da? Hvorfor klarer jeg ikke leve normalt.? Feilen må jo ligge hos meg da? Men jeg har jo også andre diagnoser da, virker som folk glemmer de, eller at de blir så "små" sammenlignet med bipolaren. Den tidligere psykiateren min skrev at eupfen og bipolaren er invalidiserende hos meg. Men det høres jo fryktelig ut og tar jo bort håpet om å bli bedre. Føler meg helt lost. 

Jeg er også bipolar + + og jeg har vært skikkelig dårlig, men jeg har etterhvert fått medisiner som passer for meg + at jeg har lært hvordan akkurat jeg bør leve for å holde meg friskest mulig. Du kan etterhvert finne ut hva som fungerer best for deg. For det er håp. Ting trenger ikke alltid å være slik som nå. Du må bare ikke gi opp, men fortsette å kjempe.  Ta et skritt av gangen og ha tålmodighet.  Ting Tar Tid.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
3 timer siden, RamonaK skrev:

Tankene vil ikke slutte å kverne. Jeg er så redd disse Folkene på institusjonen skal se det virkelige meg. Jeg kan være så fryktelig, og oppfører meg fryktelig rart. Kan ta meg sammen i korte perioder, men det duger all energien fra meg. Orker ikke være med barna, vet ikke om jeg kommer til å takle å ha ansvaret for de igjen.., 

Her er du helt ærlig om deg selv. Da vet du også svaret på hva som er best for barna dine.
De må alltid være første prioritet. 

Anonymkode: f2aac...9db

Lenke til innlegg
Del på andre sider
RamonaK
13 timer siden, Fru2020 skrev:

Da blir det litt av en overgang til å se dem hver dag hele dagen. Håper det blir en god erfaring.

Ja det håper jeg også😄 ja det kommer til å bli en overgang. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
RamonaK
12 timer siden, emilie321 skrev:

Jeg er også bipolar + + og jeg har vært skikkelig dårlig, men jeg har etterhvert fått medisiner som passer for meg + at jeg har lært hvordan akkurat jeg bør leve for å holde meg friskest mulig. Du kan etterhvert finne ut hva som fungerer best for deg. For det er håp. Ting trenger ikke alltid å være slik som nå. Du må bare ikke gi opp, men fortsette å kjempe.  Ta et skritt av gangen og ha tålmodighet.  Ting Tar Tid.

Takk. Ja håper det. Får ta tiden til hjelp. Man skulle ikke alltid tro det utifra det jeg skriver, men jeg prøver hardt å jobbe med meg selv. Vil jo ikke ha det sånn. Var snakk om å prøve andre/ mer medisiner håper det hjelper. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
RamonaK
11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her er du helt ærlig om deg selv. Da vet du også svaret på hva som er best for barna dine.
De må alltid være første prioritet. 

Anonymkode: f2aac...9db

Barna er alltid min første prioritet. Har vurdert å gi fra meg omsorgen tidligere. Men nå mener altså barnevernet at dette er noe som kan hjelpe oss. Så da må jeg jo prøve. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
På 10.1.2021 den 17.00, Eva Sofie skrev:

Jeg tror jeg har enda til gode (men jeg har bare vært her i 5 år) å se at @frosken påstår at hun innehar den eneste og riktige sannhet, men hun er flink til å stille gode spørsmål som i blant kan vekke ubehag. Og det kan vi mennesker i blant gjøre litt motstand mot fordi det rett og slett puffer oss ut av vår komfortsone. Men vi skal være takknemlig for det.

Jeg tror at en som stryker en med hårene, sier "ja, jeg forstår" og "det må ha vært vondt for deg" ikke vil føre en fremover i ens egen prosess. Ikke om det er eneste virkemiddel og jeg opplever at frosken også viser forståelse for andres situasjon bl.a. i denne tråden. Det å bli strøket med hårene gir en litt følelse av medlidenhet der og da, men det bringer en ikke videre som menneske i sin egen utvikling. Det er jo nylig blitt diskutert her på forumet forskjelen på å ha en psykolog som behandler og psykiatrisk sykepleier som lytter og er medfølende og der var flertallet som uttalte seg klart enige om at det var helt klart en fordel å ha en psykolog som dyttet en i riktig retning.

- Du ser kanskje på en terapeut også som en dommer siden de skal/bør heller ikke fortelle mye om seg selv for at pasienten skal ha mulighet til å stå fritt til å fortelle om det h*n har behov for å si? Nå er ikke frosken terapeut, men jeg vet at hun har tatt et bevisst valg om å ikke si mye om seg selv. Leste det en gang. Jeg tenker det er et klokt valg i og for seg og beundrer henne for det.

Det er ofte slik at det blir pakket inn i spørsmål og når spørsmål er for eksempel hva som kan være man blir bedre av med å være lagt inn enn den hjelp man får på poliklinikk er det jo ikke så vanskelig å få avslørt. Da kan jo hun like godt som å spørre si at det er en stor sjanse for at det er ikke så mye å hente på det som er når man får innleggelse. Det er så korrekt spørsmål men det kan jo være at det blir det man kan kalle kunstig. Det er nok ikke så vanskelig å få til å se at hun har en plan for hva svaret bør være. En del ganger kan den type spørsmål være fruktbare men da kan det være slik at det er rom får andre svar. Det er uttrykt som åpne spørsmål men det er jo egentlig bare formulert sånn. Spørsmålet er om det blir bedre av å få innleggelse og svaret skal være nei. Man kan jo svare hva man vil men det er jo ikke så mye tvil om at hvis det svares med argumenter som taler for å bli lagt inn så er det feil. Det er nok ikke det svaret på spørsmålet som er hennes fasit. Nå definerer jeg hennes hensikter og det er jo bare dumt at det er det hun har gjort med andre: Du er sånn og sånn noen ganger innpakket i jeg tenker, lurer på osv. Om det er svar som er feil i forhold til det som er hennes fasit er det jo stille eller argument men ikke noen ganger innrømmelse av å ta feil. Det er nok ikke bare én av brukere av forumet som er så skråsikker. 

Det er nok helt annerledes med behandler. Synes det er bra at behandlere ikke spør hvis de sitter på det riktige svaret. Når behandler spør om noe lignende synes jeg det virker mer ekte. Det er ikke sånn at alle spørsmål er låst til å få et spesifikt svar. De virker som er litt mer oppriktig nysgjerrig på hva som kan være man tenker. De virker som er litt mer interessert i å snakke om det som er svar på spørsmål som er åpne og utforske det og jobbe derfra.  Vet ikke om jeg greier å få forklart det men det er jo noe som jeg synes er veldig annerledes med behandling. De virker som er litt mer ekte generelt. Det er det jeg har hatt inntrykk av men det var bare et eksempel det med innleggelse og jeg har aldri spurt om det.(Det er andre her som har tatt opp dette tema.) Noen påpekte det en gang da en behandler henviste meg for vurdering av innleggelse men de sa hva de tenkte uten å pakke det inn i falske spørsmål og jeg fikk si hva jeg tenkte selv og jeg ble hørt.

 

 

Anonymkode: eff34...1f5

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Opprett ny...