Grå hår .. midten av 40 årene

[cilie]

1 time siden, påskelilje skrev:

Jeg er snart 50, og synes det tallet er litt skremmende. Føler meg jo som en noen-og-førtiåring! Men - de andre rundt meg fyller jo det samme før eller seinere, så det gjør egentlig ikke så mye. Jeg har ei god venninne som er 11 år eldre enn meg, men opplever oss som veldig like på det meste. Håper jeg er som henne om 11 år 😁

Jeg har grå hår, men jeg har stripet håret lyst de siste 15-20 årene, og jeg aner derfor ikke når de grå hårene begynte å komme. Akkurat det bekymrer meg lite. Rynker er jeg heller ikke så opptatt av. Verre er det med overflødig kinn- og hakehud....! Æsj, akkurat det liker jeg ikke!

Kroppen funker greit. Jeg er litt stivere enn før, veier litt mer - men har det bra med meg selv.

Jeg synes det er SÅ mange flotte menn og kvinner i alderen 40-50-60-65! Det viktigste tror jeg, er at en har det godt med seg selv. Det vil skinne gjennom, usnsett hvor mange rynker  grå hår eller slappe kinn en har!

Ja, det verste og vanskeligste å gjøre noe med er volumtap. 

Ja, det hjelper å virke happy osv, men likevel ikke helt. 

[påskelilje]

8 minutter siden, cilie skrev:

Ja, det verste og vanskeligste å gjøre noe med er volumtap. 

Ja, det hjelper å virke happy osv, men likevel ikke helt. 

Jeg mener ikke påklistret happy-uttrykk. Har mer tro på å jobbe med det som er vanskelig slik at en virkelig får det bedre, og da vil det skinne gjennom ❤

[cilie]

6 minutter siden, påskelilje skrev:

Jeg mener ikke påklistret happy-uttrykk. Har mer tro på å jobbe med det som er vanskelig slik at en virkelig får det bedre, og da vil det skinne gjennom ❤

Jeg mente ikke påklistret - bare at du kan være lykkelig osv, men det hjelper nødvendigvis ikke objektivt på utseendet, synes jeg.

Jeg savner å se ut som for 10 år siden. Jeg synes ikke det er noe morsomt «å stæsje» meg om jeg likevel ikke ser bra ut og nå har jeg i tillegg til å ha blitt eldre, ødelagt alt ved å gå opp i vekt. Og forfallets reise har bare startet - jeg skjønner ikke hvordan dette skal gå. 

Jeg skammer meg for å forfekte dette. Samtidig dreier det seg om så mye mer enn bare utseendet altså. Livets brutalitet. Og så er det så idiotisk å bruke tid på å tenke på det uunngåelige. 

[påskelilje]

2 minutter siden, cilie skrev:

Jeg mente ikke påklistret - bare at du kan være lykkelig osv, men det hjelper nødvendigvis ikke objektivt på utseendet, synes jeg.

Jeg savner å se ut som for 10 år siden. Jeg synes ikke det er noe morsomt «å stæsje» meg om jeg likevel ikke ser bra ut og nå har jeg i tillegg til å ha blitt eldre, ødelagt alt ved å gå opp i vekt. Og forfallets reise har bare startet - jeg skjønner ikke hvordan dette skal gå. 

Jeg skammer meg for å forfekte dette. Samtidig dreier det seg om så mye mer enn bare utseendet altså. Livets brutalitet. Og så er det så idiotisk å bruke tid på å tenke på det uunngåelige. 

Jeg lengter ikke tilbake, men ser jo at jeg var slankere for ti år siden. Er ikke så opptatt av utseendet. Jeg har det likevel bedre nå, og er bevisst på å være til stede i det jeg gjør, hver dag, slik at ikke bare dagene flyr av gårde.

Tenker du mye på livets brutalitet? Mener du da at livet er begrenset og at vi kommer til å dø? Jeg tenker mer på å bruke den tida vi faktisk har til ting som gjør oss glade og gir mening. 

[cilie]

38 minutter siden, påskelilje skrev:

Tenker du mye på livets brutalitet? Mener du da at livet er begrenset og at vi kommer til å dø? Jeg tenker mer på å bruke den tida vi faktisk har til ting som gjør oss glade og gir mening. 

Det er ikke sånn at jeg til stadighet tenker på det - mer at det bare ligger der. Og at jeg alltid har tenkt «for 10 år siden», «om like lenge så er xxx så gammel» osv. Men mest av alt synes jeg alt går for fort og at livet bærer med seg en eim av vond sentimentalitet hele tiden. 

[AnonymBruker]

https://www.kk.no/mote/fikk-gratt-har-som-18-aring---jeg-var-veldig-redd-for-a-vise-det-frem/73283142

Anonymkode: 6d994...9b0

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

https://www.kk.no/mote/fikk-gratt-har-som-18-aring---jeg-var-veldig-redd-for-a-vise-det-frem/73283142

Anonymkode: 6d994...9b0

Leste nettopp denne selv og syns den og resten av KK sine skriverier om damer og grått hår var fine:)

Anonymkode: 6d994...9b0

[Ekstra]

9 timer siden, cilie skrev:

Jeg mente ikke påklistret - bare at du kan være lykkelig osv, men det hjelper nødvendigvis ikke objektivt på utseendet, synes jeg.

Jeg savner å se ut som for 10 år siden. Jeg synes ikke det er noe morsomt «å stæsje» meg om jeg likevel ikke ser bra ut og nå har jeg i tillegg til å ha blitt eldre, ødelagt alt ved å gå opp i vekt. Og forfallets reise har bare startet - jeg skjønner ikke hvordan dette skal gå. 

Jeg skammer meg for å forfekte dette. Samtidig dreier det seg om så mye mer enn bare utseendet altså. Livets brutalitet. Og så er det så idiotisk å bruke tid på å tenke på det uunngåelige. 

Men du var jo neppe fornøyd da heller. Da tenkte du også at du så bedre ut ti år tidligere. Og det samme om ti år fra nå. Du må nok bare jo før jo heller forsøke å glede deg over det som er bra i nuet.

[cilie]

1 minutt siden, Ekstra skrev:

Men du var jo neppe fornøyd da heller. Da tenkte du også at du så bedre ut ti år tidligere. Og det samme om ti år fra nå. Du må nok bare jo før jo heller forsøke å glede deg over det som er bra i nuet.

Jeg vet😱 Men nå er det faktisk reelt. Og du ser at livet «tar tak» på en annen måte, og man er ikke udødelig mer. Duggfriskheten (som psykolog Peder Kjøs skrev om) er borte for godt😰

[Grendel]

1 minutt siden, cilie skrev:

Jeg vet😱 Men nå er det faktisk reelt. Og du ser at livet «tar tak» på en annen måte, og man er ikke udødelig mer. Duggfriskheten (som psykolog Peder Kjøs skrev om) er borte for godt😰

Det virker som du er mer opphengt i dette enn de fleste. Hva kommer det av tror du?

[påskelilje]

På 20.1.2021 den 11.03, Grendel skrev:

Det høres kanskje rart ut, men jeg synes ikke at jeg ser bedre ut på gamle bilder. Jeg så ut som en liten gutt når jeg var i 30 årene. En gutt som hadde kledd seg ut som mann med frakk og skjorte.

Har tenkt litt på det du skrev her. Det stemmer egentlig på ganske mange menn jeg kjenner. Ser en bilder av dem for 20 år siden, så ser de ut som gutter som har kledd seg ut som menn 😄 Nå ser de ut som ordentlige menn!

[Ekstra]

7 minutter siden, cilie skrev:

Jeg vet😱 Men nå er det faktisk reelt. Og du ser at livet «tar tak» på en annen måte, og man er ikke udødelig mer. Duggfriskheten (som psykolog Peder Kjøs skrev om) er borte for godt😰

Dette har vi diskutert før, husker jeg, og jeg tror da som nå at dine følelser kan ha sammenheng med at du har blitt målt og fått mye anerkjennelse for utseendet opp gjennom livet så langt. Dermed har utseendet blitt en viktig del av din identitet. Sånn sett er forfallet enklere å takle for oss som kanskje ikke har fått SÅ mange komplimenter opp gjennom, og har måttet spille på andre ting.

#hobbypsykolog.

Endret 22. januar 2021 av Ekstra

[påskelilje]

Akkurat nå, Ekstra skrev:

Sånn sett er forfallet enklere å takle for oss som kanskje ikke har fått SÅ mange komplimenter opp gjennom.

Det er nok noe i det 🙂

[Glitter]

Jeg er bare 30, men kan likevel kjenne meg igjen. Jeg ser jo annerledes nå enn for 10 år siden. Jeg er 6-7 kg tynnere, men mye dårligere trent. Det at jeg hadde litt mer fett i ansiktet var mulig en bra ting. Men det jeg virkelig ser er at jeg fortsatt var forskånet fra å være veldig syk og ha det såpass tøft. Jeg slet med mye før og, men det var for fem år siden at jeg knakk fullstendig sammen. For 10 år siden var det mer liv i øynene mine. Når jeg ser meg selv i speilet nå så er det som om en del av meg har dødd. Lysten og nysgjerrigheten på livet. Den har svunnet hen. Så selv om jeg er ung ennå så ser jeg en trist forskjell.

[Gjest Naana47]

12 timer siden, cilie skrev:

Det er ikke sånn at jeg til stadighet tenker på det - mer at det bare ligger der. Og at jeg alltid har tenkt «for 10 år siden», «om like lenge så er xxx så gammel» osv. Men mest av alt synes jeg alt går for fort og at livet bærer med seg en eim av vond sentimentalitet hele tiden. 

Kan det være at det ligger noe bak alt dette? Skal jeg leke psykolog så kan det for meg virke som at du er dystymisk/har dystymi, siden det virker som om du har en noe depressiv grunnstemning. Har du snakket med lege om hvordan du har det? Kanskje du burde gjøre det, og kanskje ville noen samtaler med en profesjonell og et SSRI hjelpe deg? 

Dette er såklart bare synsing fra min side, men jeg tror jo det er lurt å snakke med legen om det uansett. Tror ikke at det er så friskt å gå med en slik "eim av sentimentalitet hele tiden" som virker som om gjennomsyrer livet ditt. Tenkte det også da du skrev tidligere i tråden at du nesten mister livslysten av å bli eldre. Det er jo "bare" helt naturlige ting som skjer med kroppen din, men kanskje du trenger profesjonell hjelp til å takle det psykisk? Jeg tenker at det er normalt å være lei seg over å bli gammel, at det er en slags sorg, men ikke at det skal oppta ens tanker og følelser i den grad det gjør hos deg. Før eller siden må man bare godta tingenes tilstand og gjøre det beste ut av det. Sånn er det for de fleste av oss som sliter med ting. Har flere eksempler fra eget liv (som jeg skrev om i det svaret til deg som jeg slettet fordi jeg følte at det ble for personlig). Man kan bli både trist, lei og bitter for alt man ikke kan endre på, men for å få det bedre må man til slutt bare godta det og gå videre. Og noen trenger hjelp på veien, det er verken noe nederlag eller skam. 

Endret 22. januar 2021 av Naana47

[Gjest Naana47]

4 timer siden, Ekstra skrev:

Dette har vi diskutert før, husker jeg, og jeg tror da som nå at dine følelser kan ha sammenheng med at du har blitt målt og fått mye anerkjennelse for utseendet opp gjennom livet så langt. Dermed har utseendet blitt en viktig del av din identitet. Sånn sett er forfallet enklere å takle for oss som kanskje ikke har fått SÅ mange komplimenter opp gjennom, og har måttet spille på andre ting.

#hobbypsykolog.

Akkurat det har jeg tenkt også. Er tydeligvis flere enn meg som liker å leke psykolog av og til, ser jeg 😆😉

Kan det være sånn @cilie at utseendet ditt har vært så bra at du mye har hatt din identitet i det? At du har følt at verdien din ligger der? Da er det i så fall litt enklere å forstå at du føler at alt raser sammen når du nå merker at utseendet forfaller. Men jeg tror fremdeles at du trenger hjelp. 

Endret 22. januar 2021 av Naana47

[AnonymBruker]

9 timer siden, Glitter skrev:

Jeg er bare 30, men kan likevel kjenne meg igjen. Jeg ser jo annerledes nå enn for 10 år siden. Jeg er 6-7 kg tynnere, men mye dårligere trent. Det at jeg hadde litt mer fett i ansiktet var mulig en bra ting. Men det jeg virkelig ser er at jeg fortsatt var forskånet fra å være veldig syk og ha det såpass tøft. Jeg slet med mye før og, men det var for fem år siden at jeg knakk fullstendig sammen. For 10 år siden var det mer liv i øynene mine. Når jeg ser meg selv i speilet nå så er det som om en del av meg har dødd. Lysten og nysgjerrigheten på livet. Den har svunnet hen. Så selv om jeg er ung ennå så ser jeg en trist forskjell.

Men du er syk. De fleste som er syke, selv om det er fysisk eller psykisk, blir preget av sykdommen sin. 
Får du det bedre er jeg sikker på at du kommer til å blomstre.

Anonymkode: 5a138...095

[Glitter]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men du er syk. De fleste som er syke, selv om det er fysisk eller psykisk, blir preget av sykdommen sin. 
Får du det bedre er jeg sikker på at du kommer til å blomstre.

Anonymkode: 5a138...095

Ja. Håper du har rett.

[Nicklusheletida]

22 timer siden, cilie skrev:

Ja, det verste og vanskeligste å gjøre noe med er volumtap. 

Ja, det hjelper å virke happy osv, men likevel ikke helt. 

Jo, noe kan gjøres med volumtap. Gå opp i vekt 🍰🌭🍺🍟

[cilie]

På 22.1.2021 den 9.10, Grendel skrev:

Det virker som du er mer opphengt i dette enn de fleste. Hva kommer det av tror du?

 

På 22.1.2021 den 9.12, Ekstra skrev:

Dette har vi diskutert før, husker jeg, og jeg tror da som nå at dine følelser kan ha sammenheng med at du har blitt målt og fått mye anerkjennelse for utseendet opp gjennom livet så langt. Dermed har utseendet blitt en viktig del av din identitet. Sånn sett er forfallet enklere å takle for oss som kanskje ikke har fått SÅ mange komplimenter opp gjennom, og har måttet spille på andre ting.

#hobbypsykolog.

Ja, utseende og vekt har blitt kommentert oppigjennom - sikkert godt ment - jeg ser jo at jeg var en lubben unge- i motsetning til foreldre. Så jeg har vel hele livet hatt det bedre med meg selv med lavere vekt. - En skam-issue. Som har ført til at jeg har hatt mer «flinkhet, anerkjennelse» når jeg har vært «penere» som tynnere.