Kupton: AVPD og stemmebruk

[AnonymBruker 173 146 11 756]

Er det ofte slik at folk med AVPD kan ha vanskeligheter med å regulere stemmebruken i takt med følelsene inni seg? Slik at hvis en med AVPD er veldig lei seg og deprimert så merkes det ikke så godt på stemmen, og motsatt hvis en er veldig glad så høres det ikke sånn ut på stemmen? 

På gr av hemninger? En er så hemmet at en ikke greier å gi uttrykk med stemmebruk hvordan en har det. Er det vanlig ved den lidelsen? 

Anonymkode: 68ee8...109

[Villanda 2 828 308]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er det ofte slik at folk med AVPD kan ha vanskeligheter med å regulere stemmebruken i takt med følelsene inni seg? Slik at hvis en med AVPD er veldig lei seg og deprimert så merkes det ikke så godt på stemmen, og motsatt hvis en er veldig glad så høres det ikke sånn ut på stemmen? 

På gr av hemninger? En er så hemmet at en ikke greier å gi uttrykk med stemmebruk hvordan en har det. Er det vanlig ved den lidelsen? 

Anonymkode: 68ee8...109

Hva er AVPD?

[AnonymBruker 173 146 11 756]

1 time siden, Villanda skrev:

Hva er AVPD?

Engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse

Anonymkode: 68ee8...109

[kupton 6 338 2 292]

Beklager. Har aldri tenkt på denne problemstillingen.

[AnonymBruker 173 146 11 756]

12 minutter siden, kupton skrev:

Beklager. Har aldri tenkt på denne problemstillingen.

Oki, takk for svar. Det er venninden min det gjelder. Hun er utad den samme selv om hun er glad eller trist. Til og med sur. Det synes ikke utad ved at hun viser disse følelsene selv om hun har dem inni seg. Hun snakker med samme stemme enten hun er glad, trist, sur eller sint. Syns det er rart. 

Anonymkode: 68ee8...109

[AnonymBruker 173 146 11 756]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oki, takk for svar. Det er venninden min det gjelder. Hun er utad den samme selv om hun er glad eller trist. Til og med sur. Det synes ikke utad ved at hun viser disse følelsene selv om hun har dem inni seg. Hun snakker med samme stemme enten hun er glad, trist, sur eller sint. Syns det er rart. 

Anonymkode: 68ee8...109

Jeg synes det vitner om stor grad av modenhet.

Anonymkode: bec89...a53

[merida 436 370]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oki, takk for svar. Det er venninden min det gjelder. Hun er utad den samme selv om hun er glad eller trist. Til og med sur. Det synes ikke utad ved at hun viser disse følelsene selv om hun har dem inni seg. Hun snakker med samme stemme enten hun er glad, trist, sur eller sint. Syns det er rart. 

Anonymkode: 68ee8...109

Jeg er akkurat likedan. Jeg ser Kupton støtter et svar om at dette handler om modenhet, men noen ganger er det faktisk hemmende (for min del)

[AnonymBruker 173 146 11 756]

25 minutter siden, merida skrev:

Jeg er akkurat likedan. Jeg ser Kupton støtter et svar om at dette handler om modenhet, men noen ganger er det faktisk hemmende (for min del)

Enig med deg. Det virker som om hun er veldig hemmet. Det har da ingenting med modenhet å gjøre når man ikke klarer å vise noen form for følelser. Hun er veldig lukket og hemmet, og det er ikke friskt. Det er sykt og hun trenger hjelp. Hun lider jo veldig under dette selv og sier at det skyldes personlighetsforstyrrelsen. 

Anonymkode: 68ee8...109

[merida 436 370]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig med deg. Det virker som om hun er veldig hemmet. Det har da ingenting med modenhet å gjøre når man ikke klarer å vise noen form for følelser. Hun er veldig lukket og hemmet, og det er ikke friskt. Det er sykt og hun trenger hjelp. Hun lider jo veldig under dette selv og sier at det skyldes personlighetsforstyrrelsen. 

Anonymkode: 68ee8...109

Jeg er sånn fordi jeg ikke vil bry noen med meg og mitt. Jeg forstår at noen kan synes det er bra. Håper hun finner noen som kan hjelpe henne. 

[Eva Sofie 2 861 998]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det vitner om stor grad av modenhet.

Anonymkode: bec89...a53

Ja, det vitner om at man har god følelseskontroll og det er selvsagt positivt å utholde vonde og negative følelser på en adekvat måte, men kontrollen må ikke vippe over å bli for kontrollerende og selvutslettende. Jeg kan også dels være slik at jeg kan snakke med samme stemme uansett emosjon jeg har inni meg, men da handler det mer om at jeg er mer frakoblet meg selv og ikke helt til stede (dissosiasjon). Tårer kan renne nedover kinnene mine og jeg snakker som om det ikke angår meg - om det skjer i en terapitime, har jeg liten utbytte av terapien fordi jeg har liten kontakt med meg selv og følelsene mine. Det samme at det er vanskelig å uttrykke ordentlig glede - jeg føler det blir kunstig og tilgjort eller at jeg selv må legge til litt ekstra for å tilfredsstille de rundt sine forventninger om hvordan en glad person skal reagere. Men jeg lurer på, TS, skjer det samme når sterke følelser som frykt, sinne eller redsel dukker opp? De følelsene ligger jo gjerne så dypt forankret i oss at de overstyrer "viljesenteret", enten viljen er bevisst eller ubevisst.