Hva gjør du selv for å bli frisk fra depresjon?

[Gondor]

Jeg er oppe i 20 mg cipralex nå og kjenner ingen virkning ennå (har bare tatt det tre dager). Føler jeg trenger litt feedback på hva jeg kan gjøre selv for å hjelpe til. Jeg sov altfor lenge i dag og det har ødelagt litt av dagen, men jeg hadde det så forferdelig i morges at jeg bare rømte inn  i halvsøvn. Det er nydelig vær i dag og jeg lurer på om jeg skal tvinge meg ut selv om jeg har mest lyst til å sitte og stirre i veggen. Kjente et blaff av glede tidligere i dag, men nå har jeg blitt dårligere igjen. 

[AnonymBruker]

Stabil døgnrytme, ut i frisk luft. 

Anonymkode: d1211...0c4

[Glitter]

Jeg begynte på Brintellix i dag, så får se om det hjelper. 

Ellers er det å prøve å ta vare på grunnleggende behov og komme meg ut i frisk luft. Sliter med å motivere meg, så jeg kobler turen ut sammen med handling på butikk. Hvis jeg bare skal ut for å gå for turens del så sliter jeg mer. Men den sitter hardt i denne depresjonen, så vet liksom ikke hva jeg kan gjøre lenger. Før har jeg i det minste klart å trene. Det er så trist at jeg ikke har klart det på flere måneder nå. Jeg som var så godt trent blir nå sliten av å gå på butikken. 

[cilie]

Jeg dro akkurat ut til havet - og fant et sted i litt le. Magisk. Bølgeskvulp og fuglesang er herlig, men i dag hører jeg også litt på bra musikk. Deilig! 
 

Jeg pleier alltid å tenke at jeg må på «trimtur», men det siste året har jeg isteden dratt ut til havet for å rekreere. Bra for hodet - ikke like bra for kroppen... Men da kommer kanskje treningslysten etter hvert. 
 

Har for øvrig forståelse for at det ikke er like lett med en klinisk depresjon. 

Endret 4. mars 2021 av cilie

[MiaMaia]

Gondor skrev (16 minutter siden):

Jeg er oppe i 20 mg cipralex nå og kjenner ingen virkning ennå (har bare tatt det tre dager). Føler jeg trenger litt feedback på hva jeg kan gjøre selv for å hjelpe til. Jeg sov altfor lenge i dag og det har ødelagt litt av dagen, men jeg hadde det så forferdelig i morges at jeg bare rømte inn  i halvsøvn. Det er nydelig vær i dag og jeg lurer på om jeg skal tvinge meg ut selv om jeg har mest lyst til å sitte og stirre i veggen. Kjente et blaff av glede tidligere i dag, men nå har jeg blitt dårligere igjen. 

Når det er fint vær, men du helst har lyst til å sitte å stirre i veggen, kan du sette deg ute å heller stirre på himmelen? Sola varmer godt nå. 

[aa-k-j]

Jeg har begynt å gå turer og fått meg lysterapilampe. Det sies å hjelpe. Det er uansett bra å være ute i dagslys selv om man kanskje ikke gjør så store aktiviteter. Synes man det er kjedelig å gå turer kan det bli lettere å ha noe å lytte til underveis. 

[Fru2020]

Jeg har akkurat vært på kafe og drukket en god kopp med kaffe. Jeg prøver å gå på kafe, drikke kaffe og skrive dikt oftere, da det er noe som jeg alltid har likt.

Har du aktiviteter som du likte før? Det handler vel litt om å gjøre slike aktiviteter. Og så er det jo god forskning på det å komme seg ut, helst i dagslys, men det er jeg veldig dårlig på.

[Gondor]

Tusen takk for svar alle sammen. Stikkordet er visst å komme seg ut i frisk luft. Klarte det ikke i dag, men det kommer en dag i morgen og. Jeg er ustelt så jeg vurderer å ta en dusj, men det spørs om jeg ikke venter med det til i morgen også. 

[cilie]

Gondor skrev (32 minutter siden):

Tusen takk for svar alle sammen. Stikkordet er visst å komme seg ut i frisk luft. Klarte det ikke i dag, men det kommer en dag i morgen og. Jeg er ustelt så jeg vurderer å ta en dusj, men det spørs om jeg ikke venter med det til i morgen også. 

Ja, prøv igjen i morgen. Kanskje en deilig dusj nå vil gi god søvn? 

[Duken]

Fjellturer har hjelpt meg, samt trening og finne små ting en kan mestre. Å være åpen er kanskje det som har hjelpt meg mest ( selv om dette kan være vanskelig ) 

[UtakknemligDiva]

Duken skrev (2 minutter siden):

Fjellturer har hjelpt meg, samt trening og finne små ting en kan mestre. Å være åpen er kanskje det som har hjelpt meg mest ( selv om dette kan være vanskelig ) 

opplevde du forståelse? dessverre er det ikke slik at folk møter deg bedre. jeg har også vært åpen for mange år siden om at jeg følte meg ensom og var interessert i å være med på ting selv om det ikke alltid virket sånn. Folk la det liksom bare fra seg med en gang. 

[Gondor]

Duken skrev (6 minutter siden):

Fjellturer har hjelpt meg, samt trening og finne små ting en kan mestre. Å være åpen er kanskje det som har hjelpt meg mest ( selv om dette kan være vanskelig ) 

Jeg ringte en venninne i dag og var redd for at hun skulle avvise meg fullstendig. Hvem vil snakke med en deprimert person liksom? Men det gikk bra. Var mest hun som pratet og det var i grunnen fint. Mye bedre å høre om andres gode dag enn å fortelle om sin egen dårlige. Jeg er glad for at hun fortsatt vil være venninnen min. 

[Fru2020]

Gondor skrev (3 minutter siden):

Jeg ringte en venninne i dag og var redd for at hun skulle avvise meg fullstendig. Hvem vil snakke med en deprimert person liksom? Men det gikk bra. Var mest hun som pratet og det var i grunnen fint. Mye bedre å høre om andres gode dag enn å fortelle om sin egen dårlige. Jeg er glad for at hun fortsatt vil være venninnen min. 

Gode venner er gull verdt. Så bra at du tok initiativ til å kontakte henne. Å opprettholde vennskap kan være utfordrende når en er syk. Jeg prøver også å skjerme venninnene mine fra å høre alt grumset, men jeg deler også hverdagshistorier fra mitt liv som er betydelig mindre interessante enn deres. Det tåler de.

[Duken]

90tallsbarn skrev (27 minutter siden):

opplevde du forståelse? dessverre er det ikke slik at folk møter deg bedre. jeg har også vært åpen for mange år siden om at jeg følte meg ensom og var interessert i å være med på ting selv om det ikke alltid virket sånn. Folk la det liksom bare fra seg med en gang. 

Eg finner fort ut om personen eg prater med er interessert i å ta seg tid til å lytte, eller om en ikke bryr seg noe om hvilken situasjon en befinner seg i. Men eg prøver å ikke henge meg for mye opp i hva de tenker om meg i negativ forstand.. Eg opplever begge deler. Men godt å prate med noen som forstår hva det går i.. Eg forventer heller ikke at de som aldri har vært innom angst eller depresjon skal forstå, for det kommer de heller aldri til å gjør.. 

Den ene eg pratet med bare sa til meg at det bare var å tenke positivt, så ble du frisk... Tenk hadde det bare vært så lett.. 

[Duken]

Gondor skrev (27 minutter siden):

Jeg ringte en venninne i dag og var redd for at hun skulle avvise meg fullstendig. Hvem vil snakke med en deprimert person liksom? Men det gikk bra. Var mest hun som pratet og det var i grunnen fint. Mye bedre å høre om andres gode dag enn å fortelle om sin egen dårlige. Jeg er glad for at hun fortsatt vil være venninnen min. 

Er det slik at du føler du kan miste vennene dine om du åpner deg til dem?
 

Det står utrolig respekt av å selv innrømme at en har fått et psykisk problem.. Når det gjelder depresjon, så er det etter min mening en av de hardeste kampene eg har hatt hele livet.. Du er din egens, værste fiende. Og du får heller aldri pause. 
 

 

[Gondor]

Duken skrev (25 minutter siden):

Er det slik at du føler du kan miste vennene dine om du åpner deg til dem?
 

Det står utrolig respekt av å selv innrømme at en har fått et psykisk problem.. Når det gjelder depresjon, så er det etter min mening en av de hardeste kampene eg har hatt hele livet.. Du er din egens, værste fiende. Og du får heller aldri pause. 
 

 

Jeg er redd for at de ikke orker å ha noe mer med meg å gjøre. At jeg bare er en byrde. Legger meg nå og stirrer i veggen. Får ikke sove med en gang.

[UtakknemligDiva]

Trening, men det er ferskvare. Og så er jeg alltid redd for at jeg en dag kanskje havner i ulykke eller får me så jeg må slutte med dette og. Hva skal jeg bruke da?

Jeg tror kanskje jeg en dag aldri blir frisk. Hver dag har jeg tunge tanker. Fra jeg står opp må jeg finne noe å distrahere meg med så jeg ikke tenker på Asperger. Alt handler om at jeg har Asperger, og jeg vet vi tenker svart hvitt. Kanskje det er det som gjør det, at så fort jeg har lest noe om Asperger så tenker jeg at slik er jeg og nå tenker jeg meg kanskje syk.  

[Duken]

90tallsbarn skrev (10 timer siden):

Trening, men det er ferskvare. Og så er jeg alltid redd for at jeg en dag kanskje havner i ulykke eller får me så jeg må slutte med dette og. Hva skal jeg bruke da?

Jeg tror kanskje jeg en dag aldri blir frisk. Hver dag har jeg tunge tanker. Fra jeg står opp må jeg finne noe å distrahere meg med så jeg ikke tenker på Asperger. Alt handler om at jeg har Asperger, og jeg vet vi tenker svart hvitt. Kanskje det er det som gjør det, at så fort jeg har lest noe om Asperger så tenker jeg at slik er jeg og nå tenker jeg meg kanskje syk.  

Kan eg spør om du har prøvd noe form for samtale terapi? Eg slet veldig i begynnelsen med å prøve å få kontroll på ting som er langt utenfor min kontroll.. Det brant opp hele energien min. Sakte men sikkert har eg begynt å tenke mer rasjonelt, mer fornuftig. Mye eg har lært gjennom samtale terapi handler om å akseptere.. Livet er et usikkert prosjekt. 

[UtakknemligDiva]

Duken skrev (2 timer siden):

Kan eg spør om du har prøvd noe form for samtale terapi? Eg slet veldig i begynnelsen med å prøve å få kontroll på ting som er langt utenfor min kontroll.. Det brant opp hele energien min. Sakte men sikkert har eg begynt å tenke mer rasjonelt, mer fornuftig. Mye eg har lært gjennom samtale terapi handler om å akseptere.. Livet er et usikkert prosjekt. 

Ja jeg har en samtalepartner. Men saken er at alt ender bare så forbanna kjedelig hele forbanna tiden! Men jeg føler veldig på at vi er født med «frekvenser». Dette bestemmer hvilke folk vi tiltrekker oss, økonomi, steder vi havner osv.

Jeg har liksom aldri opplevd å kunne ha det morsomt etter jeg ble tenåring. Alt dreide seg om skole, å bli akseptert sosialt. I tillegg var jeg fra et kjedelig lite sted og ingen i min familie er heller utdannet over videregående så jeg ble aldri presset til å ta skolen seriøst og mamma hadde faen meg aldri peiling på noen ting så det ble liksom den «får du 2 har du i det minste bestått» mentaliteten. 
Jeg har også vært senere enn de fleste med ting. Fullførte vdg som 21 feks. Har enda ikke hatt sex eller kjæreste. Er liksom alltid sist om ting. 
Jeg føler alt som et nederlag og at jeg må tilbake til det kjedelige, og jeg blir vel som mamma til slutt. 
Jeg svermer rett og slett bare rundt for å liksom gjøre noe. Jeg har ingen mål og ingenting virker stimulerende.