Gå til innhold

Tretthetsfølelsen er en av mine største frykter


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Sovnet litt i stad. Ikke slik at jeg var borte flere timer og våknet råtten, men slik at jeg på en måte fikk slappet av litt. Men jeg blir alltid bekymret når dette skjer, for jeg tenker det er starten på ny runde med søvnproblemer. Søvnen har vært et problem for meg hele livet bortsett fra i fjor og frem til nå og forhåpentligvis ut livet. Jeg har alltid hatt lett for å være våken utover nettene, har kunnet døgne og likevel kunne jeg våkne til igjen mot natten. Da jeg startet på adhd medisin i fjor så forsvant problemet, for før det så lå jeg våken og bare tenkte og tenkte og våknet flere ganger om natten. Dette skjer ikke lenger, men har såvidt merket at det skjer igjen såvidt. Jeg kan stå opp og være uthvilt, jeg tar en kald dusj, men likevel går jeg liksom og gjesper. Jeg er også ekstremt påvirket av vær, og nå er det lavtrykk her og det er vanlig for meg å bli trett da. Jeg liker ikke blå himmel for da blir det for åpent for meg, regner det så blir jeg trett, er det overskyet og fuktig så får jeg godt humør og masse energi. Dessverre er det vel sistnevnte det er minst av. Jaja. 

Nå som jeg opplevde å sovne, er jeg dritredd for at jeg skal  få det slik igjen. Jeg begynner å tenke på aspergersen med en gang. Er det også den som gjør meg så værsensitiv? Er aspergershjernen ekstremt åpen slik at den tar inn alt? Jeg er livredd for at jeg skal måtte bruke mye tid på å sove dersom jeg skal prøve å være normal. Da jeg hadde turnusjobb så sov jeg en del, var mye mer generelt sliten i hodet fordi jeg måtte snu døgnet hele tiden, engasjere meg på jobb, klare å være sosial ved siden av det og kom ofte bare hjem og var sliten. Noen ganger var jeg faktisk full av energi, som om jeg fikk påfyll av energi ved å jobbe og være sosial, men jeg husker den følelsen av tretthet som lå og ulmet bak i hodet mitt. Og da jeg var i tenårene var det eeekstreeeemt! Da merket jeg virkelig at energien min var vekk, jeg sovnet i timene, også flere ganger på videregående. Jeg hatet følelsen av å aldri føle meg helt uthvilt, at jeg liksom alltid ville sove. 

Trettheten er så hemmende. Du må alltid gjøre noe for å ikke legge deg, men så er det ingenting av det du gjør som blir fengende fordi du er så trett. Jeg føler meg jo ikke konstant trett nå, men jeg er livredd for at det her er starten på et tilbakefall.

Er det typisk for aspergere å være trette? 

Anonymkode: d4887...515

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Opprett ny...