Gå til innhold

Klarer ikke mer av min voksne sønn


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Min sønn er godt opp i 20 årene. Bor fremdeles hjemme da han er arbeidsledig etter å mistet jobben grunnet Corona. Problemet er at han alltid har vært en utfordring hjemme da han bl.a  lett hisser seg  opp over bagateller. Kan si de styggeste ting om både meg og andre, og er generelt ofte negativ. Mener også at jeg har vært en dårlig mor, og kommer med historier jeg ikke klarer å kjenne meg selv igjen i. I det siste halve året har problemene eskalert. Min sønn liker ikke min kjæreste jeg nå har hatt i flere år,  og har uten grunn lagt min kjæreste for hat. Virket som har bestemt seg for at jeg skal avslutte forholdet. Kommer med ting som ikke har rot i virkeligheten, og kaller han for de styggeste ting. Jeg har flere ganger gitt klar beskjed om at jeg ikke tolererer en slik oppførsel hjemme, men det er som å kaste bensin på bålet. I kveld kom en ny  episode hvor han startet å si de styggeste ting og beskyldninger, som ikke har noe med virkeligheten å gjøre om min kjæreste (selvfølgelig uten at vedkommende hører det). Jeg har nå bedt min sønn pakke sine saker å flytte ut. Jeg er så sliten og lei av å ha det slik hjemme. Samtidig sitter jeg her med en enorm dårlig samvittighet. Er også veldig bekymret for han. Klandrer ofte meg selv for hvordan det er blitt, da jeg vet at jeg kunne gitt barna mine en bedre barndom. Jeg er også redd for hvordan mine andre barn reagerer, da min sønn er god på å manipulere de til å tro på alle beskyldninger han kommer med. 

Noen gode råd på hvordan løse denne situasjonen?

 

Hilsen oppgitt mamma

 

Anonymkode: 48962...c3f

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

 cilie
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Klandrer ofte meg selv for hvordan det er blitt, da jeg vet at jeg kunne gitt barna mine en bedre barndom.

Hvordan er din kjæreste mot han da? Og anerkjenner du at barndommen hans har vært vanskelig? Kanskje han trenger hjelp til å bearbeide den? Eller kanskje han aller helst trenger hjelp til å få en inntekt og noe meningsfullt å drive med - og etter hvert sitt eget sted å bo. Altså at du møter han med omsorg og hjelp - klar og tydelig og selvfølgelig ikke godta «dritt» som ikke er berettiget - og at dere sammen jobber for at han skal få livet sitt på et bede spor? 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Stormwind
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Min sønn er godt opp i 20 årene. Bor fremdeles hjemme da han er arbeidsledig etter å mistet jobben grunnet Corona. Problemet er at han alltid har vært en utfordring hjemme da han bl.a  lett hisser seg  opp over bagateller. Kan si de styggeste ting om både meg og andre, og er generelt ofte negativ. Mener også at jeg har vært en dårlig mor, og kommer med historier jeg ikke klarer å kjenne meg selv igjen i. I det siste halve året har problemene eskalert. Min sønn liker ikke min kjæreste jeg nå har hatt i flere år,  og har uten grunn lagt min kjæreste for hat. Virket som har bestemt seg for at jeg skal avslutte forholdet. Kommer med ting som ikke har rot i virkeligheten, og kaller han for de styggeste ting. Jeg har flere ganger gitt klar beskjed om at jeg ikke tolererer en slik oppførsel hjemme, men det er som å kaste bensin på bålet. I kveld kom en ny  episode hvor han startet å si de styggeste ting og beskyldninger, som ikke har noe med virkeligheten å gjøre om min kjæreste (selvfølgelig uten at vedkommende hører det). Jeg har nå bedt min sønn pakke sine saker å flytte ut. Jeg er så sliten og lei av å ha det slik hjemme. Samtidig sitter jeg her med en enorm dårlig samvittighet. Er også veldig bekymret for han. Klandrer ofte meg selv for hvordan det er blitt, da jeg vet at jeg kunne gitt barna mine en bedre barndom. Jeg er også redd for hvordan mine andre barn reagerer, da min sønn er god på å manipulere de til å tro på alle beskyldninger han kommer med. 

Noen gode råd på hvordan løse denne situasjonen?

 

Hilsen oppgitt mamma

 

Anonymkode: 48962...c3f

Når han er godt oppe i 20 årene så har han vel kanskje ikke vondt av å kunne begynne å ta litt ansvar for seg selv og finne seg en egen bolig ?

Jeg tenker at dette er en utfordring han kan vokse på jeg da. Så får han heller komme hjem på besøk. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
cilie skrev (7 timer siden):

Hvordan er din kjæreste mot han da? Og anerkjenner du at barndommen hans har vært vanskelig? Kanskje han trenger hjelp til å bearbeide den? Eller kanskje han aller helst trenger hjelp til å få en inntekt og noe meningsfullt å drive med - og etter hvert sitt eget sted å bo. Altså at du møter han med omsorg og hjelp - klar og tydelig og selvfølgelig ikke godta «dritt» som ikke er berettiget - og at dere sammen jobber for at han skal få livet sitt på et bede spor? 

Min kjæreste er snill mot han. Han hjelper til med bilen til min sønn osv. Det er heller min sønn som har vært reservert, og holdt seg unna min kjæreste slik at de ikke får så god kontakt.

Jeg har beklaget at jeg ikke kunne gi dem den barndommen de fortjente. Men må ærlig si at jeg ikke forstår at den skal ha vært særlig vond. Det går på økonomi, flytting  pga studie osv. Det er ikke snakk om omsorgssvikt, vold eller noe slikt. Selv om min sønn også her kan komme med historier jeg ikke kjenner meg igjen i. Jeg var svært ung da jeg gikk mine barn, og ble helt alene med barna da deres far fant seg ny partner. 

Jeg har forsøkt å hjelpe min sønn med å finne jobb, men han liker ikke at jeg blander meg inn i dette. 

Anonymkode: 48962...c3f

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ekstra
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Min kjæreste er snill mot han. Han hjelper til med bilen til min sønn osv. Det er heller min sønn som har vært reservert, og holdt seg unna min kjæreste slik at de ikke får så god kontakt.

Jeg har beklaget at jeg ikke kunne gi dem den barndommen de fortjente. Men må ærlig si at jeg ikke forstår at den skal ha vært særlig vond. Det går på økonomi, flytting  pga studie osv. Det er ikke snakk om omsorgssvikt, vold eller noe slikt. Selv om min sønn også her kan komme med historier jeg ikke kjenner meg igjen i. Jeg var svært ung da jeg gikk mine barn, og ble helt alene med barna da deres far fant seg ny partner. 

Jeg har forsøkt å hjelpe min sønn med å finne jobb, men han liker ikke at jeg blander meg inn i dette. 

Anonymkode: 48962...c3f

Da må du vel kreve husleie slik at han begynner å vurdere alternative bosteder. Om han får penger fra NAV og kan bo gratis hjemme med mat og nett og mye av det han trenger, har han vel ikke nok insentiver til å flytte.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
  • 2 uker senere...
AnonymBruker

Har selv en sønn som sliter. Han har diagnose angstnevrose. Det har ikke alltid vært lett men jeg pusher ikke så mye på han lenger. Det endte med at han begynte å ta litt tak i å forsøke å komme seg i jobb selv. 

Anonymkode: f9187...4d4

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Kanskje du kan snakke med noen på et familievernkontor. Jeg har hatt lignende problemer med min voksne datter. Det har vist seg senere at hun egentlig strevde veldig psykisk og har siden fått hjelp med det. 

Anonymkode: d69de...d8a

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Opprett ny...