Situasjonen: barnløs

[AnonymBruker]

Jeg har barn fra før av. Han har ingen. Vi forsøker å få barn sammen. Har forsøkt ivf men forsøket ble misslykket. 

Vi vet ikke hvem sin feil det er. Men jeg får dårlig samvittighet ovenfor han. Tenker at han kanskje blir fratatt sin drøm pga meg. Sa til han at han kan gå om det er meg. Men han sier at det vil han ikke. 

Hva ville du gjort om du var barnløs og dersom du hadde en partner som ikke ble gravid? Eller virket til å ikke klare å gjøre deg gravid ? Ville du forlatt vedkommende? 

Anonymkode: 06542...240

[AnonymBruker]

Det finnes da mange andre veier til å bli foreldre enn å føde selv. Hva med fosterhjem, adopsjon?

Anonymkode: 0b2a5...9b1

[cilie]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har barn fra før av. Han har ingen. Vi forsøker å få barn sammen. Har forsøkt ivf men forsøket ble misslykket. 

Vi vet ikke hvem sin feil det er. Men jeg får dårlig samvittighet ovenfor han. Tenker at han kanskje blir fratatt sin drøm pga meg. Sa til han at han kan gå om det er meg. Men han sier at det vil han ikke. 

Hva ville du gjort om du var barnløs og dersom du hadde en partner som ikke ble gravid? Eller virket til å ikke klare å gjøre deg gravid ? Ville du forlatt vedkommende? 

Anonymkode: 06542...240

Det tror jeg ingen kan gi et generalisert svar på til deg. Men jeg hadde i hvert fall ikke gått gjennom prøverør med donoregg hvis jeg ikke hadde et 100% sterkt ønske om det selv. 

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg har barn fra før av. Han har ingen. Vi forsøker å få barn sammen. Har forsøkt ivf men forsøket ble misslykket. 

Vi vet ikke hvem sin feil det er. Men jeg får dårlig samvittighet ovenfor han. Tenker at han kanskje blir fratatt sin drøm pga meg. Sa til han at han kan gå om det er meg. Men han sier at det vil han ikke. 

Hva ville du gjort om du var barnløs og dersom du hadde en partner som ikke ble gravid? Eller virket til å ikke klare å gjøre deg gravid ? Ville du forlatt vedkommende? 

Anonymkode: 06542...240

Jeg er gift en mann som ikke har barn selv, jeg har to kan ikke få flere. Da vi ble i lag var vi fremdeles i den alderen at det kunne være aktuelt å få barn så derfor var det veldig viktig for meg at han skjønte at jeg ikke kunne få flere barn, ikke at jeg ikke ville akkurat nå. Hadde han da hatt et stort ønske om egne barn hadde jeg latt ham gå. Min kropp vil ikke tåle et svangerskap til så prøverør er heller ikke noe alternativ, ei heller fosterhjem eller adopsjon (jeg er bare ikke sååå glad i unger...). 

Det er jo din manns ansvar å velge om det er du eller et barn som er viktigst for ham. Min mann hadde alt tenkt på at han kunne komme til å forbli barnløs og ville uansett satse på meg. ❤️😊

[AnonymBruker]

Lillemus skrev (1 minutt siden):

Jeg er gift en mann som ikke har barn selv, jeg har to kan ikke få flere. Da vi ble i lag var vi fremdeles i den alderen at det kunne være aktuelt å få barn så derfor var det veldig viktig for meg at han skjønte at jeg ikke kunne få flere barn, ikke at jeg ikke ville akkurat nå. Hadde han da hatt et stort ønske om egne barn hadde jeg latt ham gå. Min kropp vil ikke tåle et svangerskap til så prøverør er heller ikke noe alternativ, ei heller fosterhjem eller adopsjon (jeg er bare ikke sååå glad i unger...). 

Det er jo din manns ansvar å velge om det er du eller et barn som er viktigst for ham. Min mann hadde alt tenkt på at han kunne komme til å forbli barnløs og ville uansett satse på meg. ❤️😊

Jeg ønsket et tredje barn. Og var ærlig om det fra starten av, men samtidig ærlig om at jeg har forsøkt å få tidligere uten å lykkes og uten å vite årsak til det. Men at jeg håpet og ville gå inn for å forsøke. Men da vi misslykkes med første ivf-forsøk så må jeg si at jeg ble oppgitt. Er mye plaget rundt medisinering på toppen.  Kroppen føles som et kaos etterpå. Men håper den kommer snart igang igjen. Men jeg har sagt at dersom dette er min feil så er det hans valg om han vil gå. Men jeg har ihverfall forsøkt. Ønsket hans er jo stort. Men han vil ikke gå. Men det føles sårt å ikke kunne gi han det han ønsker. Men vi skal forsøke på nytt. Men enig med deg i at dersom man vet at man ikke skal/ kan få barn så er det rett å si det på forhånd.   Men her er det slik at jeg ønsket og ingenting galt var funnet så jeg holdt han ikke for noen løgn. 

Anonymkode: 06542...240

[AnonymBruker]

cilie skrev (21 minutter siden):

Det tror jeg ingen kan gi et generalisert svar på til deg. Men jeg hadde i hvert fall ikke gått gjennom prøverør med donoregg hvis jeg ikke hadde et 100% sterkt ønske om det selv. 

Jeg gikk igjennom det fordi ønsket mitt også var 100 prosent sterkt:) . Men det er en tøff prosess. Har mye plager med kroppen etter hormonbehandlingen: blødninger og, svie, kløe . Var tøffe ting tiltross for at jeg slapp egguttak. Dette med donoregg er det nok mange folk som er imot, men for meg ble det ingen problem tilslutt. Gener er ikke avgjørende for å elske noen. Det var det jeg lærte av prosessen 

Anonymkode: 06542...240

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Det finnes da mange andre veier til å bli foreldre enn å føde selv. Hva med fosterhjem, adopsjon?

Anonymkode: 0b2a5...9b1

Har pratet med han om det. Men han ønsker ikke å adoptere. Kun eget genetisk barn. For meg som er med på eggdonasjon så er det ingen problem for meg å adoptere heller / fosterhjem.  Jeh hadde synes det var enklere enn å måtte igjennom flere ivf forsøk ihvertfall. 

Anonymkode: 06542...240

[laban]

 

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Har pratet med han om det. Men han ønsker ikke å adoptere. Kun eget genetisk barn. For meg som er med på eggdonasjon så er det ingen problem for meg å adoptere heller / fosterhjem.  Jeh hadde synes det var enklere enn å måtte igjennom flere ivf forsøk ihvertfall. 

Anonymkode: 06542...240

Adopsjon tar mange år, så det hadde nok ikke vært aktuelt uansett, hvis dere ville ha et lite barn. Fosterhjem blir jo noe annet, og det er viktig å være motivert. 

Min kunnskap om IVF er over 20 år gammel, men den gangen regnet man første forsøk som en slags test, og det var mange som ikke lyktes på det. Men dere må nesten sjekke statistikken der dere gjorde forsøket. Det er ikke vanlig at man finner årsaken til at det ikke gikk. Jeg synes ikke dere skal bruke energi på å tenke på hvem sin "feil" det er. 

[AnonymBruker]

laban skrev (17 minutter siden):

 

Adopsjon tar mange år, så det hadde nok ikke vært aktuelt uansett, hvis dere ville ha et lite barn. Fosterhjem blir jo noe annet, og det er viktig å være motivert. 

Min kunnskap om IVF er over 20 år gammel, men den gangen regnet man første forsøk som en slags test, og det var mange som ikke lyktes på det. Men dere må nesten sjekke statistikken der dere gjorde forsøket. Det er ikke vanlig at man finner årsaken til at det ikke gikk. Jeg synes ikke dere skal bruke energi på å tenke på hvem sin "feil" det er. 

Ja det fins jo mulighet for fosterhjem. Tror også at adopsjon er for yngre personer enn oss. De krever at man er innenfor en viss aldersgruppe. Jeg tror ikke at han er motivert for å gå med på løsning om fosterhjem. Han har sagt nei til det. Kun eget barn med egne gener ellers er det uaktuelt sier han. Jeg kunne vært med på dette med fosterhjem. Har også foreslått å ha en hund. Men nei vi er uenige om det. 

Jeg mener allikevel at jeg strakk meg langt for å få et barn sammen med han med å gå med på eggdonasjon og ivf. Men ønsket dette selv såklart. Ellers hadde jeg ikke gått med på det. Barneønsket mitt var stort men jeg innser sannheten. Er ikke garantert at vi kommer til å lykkes på neste ivf-forsøk heller. Vi har ingen garanti. Høres negativ ut nå. Men det er sannheten. Beste er å tenke realistisk og ikke bare drømme seg bort. 

Enig med deg. Sa til mannen at vi har et felles problem og ønske. Og at det er ikke rett å sette seg ned og filosofere over hvem sin skyld det er. For det vet vi ikke. Ingenting gale er funnet. Uansett så er det et ønske og en sorg for oss begge om det ikke går. Sikkert verst for han som er barnløs men det hele føles som en sorg for meg og. 

Vi må leve videre. I januar er det nytt ivfforsøk. Er egentlig godt med en pause nå slik at jeg får tatt koronavaksine og får kroppen i sjakk igjen. Føler meg uvel og har mye plager etter hormonelle behandlingen. Den verste medisinen var  8 stikkpiller med utrogestan satt i skjeden hver dag. Det kjennes i underlivet i etterkant.  Mye svie og irritasjoner. 

Anonymkode: 06542...240

[AnonymBruker]

Måtte ta 4 utrogestan morgen og 4 kveld vaginalt i  ca 3 uker. Det var smertefullt på slutten og etterpå. Ble skikkelig irritert i slimhinner av å gå hele dagene med medisinen inni der. Hadde aldri tenkt at den medisinen var så plagsom. Trodde østrogen var verre. Men den ga ingen merkbare bivirkninger.  

Anonymkode: 06542...240