Gå til innhold

Hjelp meg litt? Mann med kjæreste kontakter meg mye og jeg vet ikke hva som er vennskapelig


90tallsbarn

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
90tallsbarn skrev (På 3.10.2021 den 23.02):

Psykologen har aldri tid. Vi har 45 min, og hun fokuserer mer på hva jeg skal gjøre mot depresjon, se på hva jeg kan, hva jeg gjør hver dag. Så begynner jeg å snakke om relasjoner til menn men da må hun avslutte. 
Jeg merker jo at jeg liker han jeg liker, men så er det spørsmål om hva han vil prioritere i livet. Jeg kunne ønske han bare kom og besøkte meg, så vi kunne gjøre ting for oss selv. Hvis han bare vil være hjemme og ut med kompisene.. er det noe jeg bør legge merke til? 
Jeg har lurt på hvordan det ville vært om jeg ikke var som jeg var. Mer åpen. Hadde vi hatt noe? Er det jeg som er grunnen til at det har gått skeis? Jeg er så lei meg for at det virker litt slutt bare :’( 

Du har et egent ansvar for å ta oppunder du har behov for å arbeide med i terapi. Er du misfornøyd med depresjonsfokus bør du si dette for å ta ansvar for deg selv. Har su 45 min konsultasjon i uka? Så er du i så tilfelle langt mere prioritert enn de fleste og bør være takknemlig for det. 

Anonymkode: 205f4...65a

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 41
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • 90tallsbarn

    24

  • AnonymBruker

    9

  • Ekstra

    3

  • Grendel

    2

Mest aktive i denne tråden

Populære innlegg

Det er nok mange som har følt det slik til tider, kanskje de aller fleste.   Jeg synes du skal forsøke å ignorere meldingene.

Du får prøve å bli ferdig med å hate seg selv snart. Håper det bare er en fase. Du bør akseptere deg selv før du tenker på å få kjæreste. Du trenger ikke forandre deg og bli perfekt, men aksepter

Ja, jeg tolker oppførselen hans som om han er interessert. (Med forbehold om at folk som skriver på DOL enkelte ganger utelater vesentlige opplysninger) Her kommer en liten rant fra meg, Jeg sk

90tallsbarn
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du hemmer deg selv. Diagnosen er ikke deg og «personligheten din» er ikke bare statisk. Jobb for å utvikle deg og bli til den du har lyst til å være om du er misfornøyd med den du er i dag. Mye heling og psykisk tilfriskning i å ha et sånt mål. Setter du deg på rompa og gjør deg selv til et offer for egne diagnoser har du tatt et valg i livet som på mange måter vil hemme deg. Du skal da vite at du har valgt det selv. 

Anonymkode: 205f4...65a

Takk for begge svar, men tråden var litt gammel og jeg har det bedre nå. Begynt på SSRI i tillegg og har ikke hatt slike ekstremt tunge tanker etter det. Jeg er ikke helt den jeg ønsker enda, men har i det minste fått meg ny jobb, noe jeg ikke har erfaring med så blir spennende å prøve noe nytt. Det er pandemien som hindrer meg i å gjøre det jeg vil nå. Men men.. jeg må liksom lære meg å finne ro selv om ting ikke er helt som man ønsker. Sliter fremdeles litt med å finne ro i disse like dagene. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...