Var hos samtalepartner i dag

[90tallsbarn 3 735 215]

Og fikk snakket litt igjen. Hun kjenner meg godt. Snakket litt om tankene mine rundt diagnosen igjen. Jeg blir veldig forstyrret av diagnosen. Jeg er redd for at det lukter «dårlige sosiale antenner» lang vei og at jeg blir et byttedyr for de fleste. For de jeg ønsker å være kjent med. 
Og så snakket vi om kjærligheten. 
At jeg var alt for redd for å ta kontakt den gangen jeg likte han i utlandet, og det samme gjelder nå. 
Jeg er bare redd for at jeg skal bli overbevist om at det er en forbannelse over meg, og da er det tryggest å la være. 
Så valget mitt er liksom å fortsette som før og ha det trygt men være sur, eller bryte grenser, være litt nervøs men gå videre fortere.
😕 han er så fin da.. 

 

[AnonymBruker 193 492 14 192]

90tallsbarn skrev (41 minutter siden):

Og fikk snakket litt igjen. Hun kjenner meg godt. Snakket litt om tankene mine rundt diagnosen igjen. Jeg blir veldig forstyrret av diagnosen. Jeg er redd for at det lukter «dårlige sosiale antenner» lang vei og at jeg blir et byttedyr for de fleste. For de jeg ønsker å være kjent med. 
Og så snakket vi om kjærligheten. 
At jeg var alt for redd for å ta kontakt den gangen jeg likte han i utlandet, og det samme gjelder nå. 
Jeg er bare redd for at jeg skal bli overbevist om at det er en forbannelse over meg, og da er det tryggest å la være. 
Så valget mitt er liksom å fortsette som før og ha det trygt men være sur, eller bryte grenser, være litt nervøs men gå videre fortere.
😕 han er så fin da.. 

 

DPS? 

Anonymkode: 18c10...2fc

[90tallsbarn 3 735 215]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

DPS? 

Anonymkode: 18c10...2fc

Nei ikke i dag. Går til psykisk helsetjeneste i tillegg. Hva i huleste har det å si likevel? Hater når folk svarer med å stille spørsmål.... 

Jeg tenker på han fyren. Jeg aner ikke hva som feiler meg. Jeg er redd for at dersom jeg tar noe initiativ så ser han meg kanskje bare som et lett bytte. Eller kanskje blir redd for at jeg er forelska og føler meg driti ut. 
Skulle ønske jeg kunne gjøre som andre, bruke tid med den jeg liker.

Jeg er også redd pga aspergeren. Føler meg mindreverdig pga diagnosen. Er redd for at jeg skal være annerledes samme hva jeg gjør. Jeg vet jo ikke noe om hvor annerledes folk oppfatter meg. Men jeg savner sånn å føle meg ønsket. Så forbanna vanskelig det skal være å kunne bli invitert hele tiden altså.