Kupton - hvordan hjelpe?

[AnonymBruker 193 307 14 167]

Ung voksen datter, som har flyttet hjemmefra, strever psykisk. Har endelig kommet inn på DPS, men timene der med psykolog er sjeldne (1-2 ganger per måned, og pga kartlegging først vil jo evt behandling ta tid). Veldig nedstemt, trolig deprimert, kaver fælt i mørket og har lite livsgnist, har aldri blitt medisinert. Kommer hjem i jula og skal ha time hos fastlegen. Ringer oss foreldre mye, men det er vanskelig å vite hvordan vi kan være støttende på rett måte. Vi setter vårt håp til denne psykologen på DPS, men ting tar sånn tid. Hvordan kan vi hjelpe på best mulig måte?

Anonymkode: e51d2...c99

[frosken 38 051 3 364]

Siden hun nå har kommet i gang på DPS, så ville jeg ha fokusert på å hjelpe henne med å få hverdagslivet til å fungere best mulig. Studerer eller jobber hun? For å motvirke forverring, så ville jeg ha forsøkt å støtte opp rundt god struktur på dagen/uken, - og basale ting som aktivitet, søvn og kosthold. Prøv å få inn noen elementer i hverdagen som hun opplever som ok. 

[AnonymBruker 193 307 14 167]

frosken skrev (22 minutter siden):

Siden hun nå har kommet i gang på DPS, så ville jeg ha fokusert på å hjelpe henne med å få hverdagslivet til å fungere best mulig. Studerer eller jobber hun? For å motvirke forverring, så ville jeg ha forsøkt å støtte opp rundt god struktur på dagen/uken, - og basale ting som aktivitet, søvn og kosthold. Prøv å få inn noen elementer i hverdagen som hun opplever som ok. 

Hun bor ikke i hjembyen, men vi har tett kontakt på messenger og telefon (mange ganger hver dag). Vi prøver å få henne til å ta ansvar for "gode ting for kroppen" - altså søvn, trening og sunt kosthold, men det er ikke så lett når dagene er tunge. Kan ikke noe om medisinering, om det hadde vært lurt med det for å få litt mer livsgnist i hverdagen? Hun studerer, men har dessverre ikke noe særlig motivasjon for studiene. Sikkert ikke så lett å få seg jobb heller, dersom hun skulle droppe ut.

Anonymkode: e51d2...c99

[frosken 38 051 3 364]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hun bor ikke i hjembyen, men vi har tett kontakt på messenger og telefon (mange ganger hver dag). Vi prøver å få henne til å ta ansvar for "gode ting for kroppen" - altså søvn, trening og sunt kosthold, men det er ikke så lett når dagene er tunge. Kan ikke noe om medisinering, om det hadde vært lurt med det for å få litt mer livsgnist i hverdagen? Hun studerer, men har dessverre ikke noe særlig motivasjon for studiene. Sikkert ikke så lett å få seg jobb heller, dersom hun skulle droppe ut.

Anonymkode: e51d2...c99

Jeg ville forsøkt å unngå at hun unnlater å møte til eksamen osv. nå mens hun har det sånn.  Om hun ikke er motivert for studiene i seg selv, så går det an å minne henne på at det er dumt å gå glipp av Lånekassens goder forbundet med å bestå. Hun blir sittende igjen med mye større studiegjeld om hun ikke fullfører. 

Bor hun alene eller sammen med noen? Hvis hun bor alene, så ville jeg forsøkt å finne tid til å besøke henne for å få litt oversikt over hvordan hun håndterer hverdagene sine. 

Studenthelsetjenestene har av og til noen lavterskeltilbud som kan benyttes i tillegg til DPS. 

Når det gjelder det med medisiner, så tror jeg ikke andre enn de som vurderer henne medisinsk sett kan vite noe om det, - og forhåpentligvis har hun en oppegående behandler på DPS. Det er ganske mange som kun får time annenhver uke, men det er synd om behandleren kun er opptatt av å utrede uten samtidig forsøke å stimulere til gode tiltak her og nå. 

 

[kupton 7 971 3 028]

Svært vanskelig å gi råd når det er så uspesifikt som "strever psykisk". Om det er en depresjon, bør hun medisineres.

[AnonymBruker 193 307 14 167]

kupton skrev (7 timer siden):

Svært vanskelig å gi råd når det er så uspesifikt som "strever psykisk". Om det er en depresjon, bør hun medisineres.

Jeg tror hun både har angst (brystsmerter og magesmerter som fastlegen ikke finner ut av) og depresjon. Har du link til noen gode nettsider om dette, på norsk? I mitt hode er det endring av tankemønster som trengs, men det med medisinering, kan du forklare litt om det? 

Anonymkode: e51d2...c99

[AnonymBruker 193 307 14 167]

AnonymBruker skrev (På 11/29/2021 den 23.45):

Jeg tror hun både har angst (brystsmerter og magesmerter som fastlegen ikke finner ut av) og depresjon. Har du link til noen gode nettsider om dette, på norsk? I mitt hode er det endring av tankemønster som trengs, men det med medisinering, kan du forklare litt om det? 

Anonymkode: e51d2...c99

@kupton

Anonymkode: e51d2...c99

[kupton 7 971 3 028]

AnonymBruker skrev (På 29.11.2021 den 23.45):

Jeg tror hun både har angst (brystsmerter og magesmerter som fastlegen ikke finner ut av) og depresjon. Har du link til noen gode nettsider om dette, på norsk? I mitt hode er det endring av tankemønster som trengs, men det med medisinering, kan du forklare litt om det? 

Anonymkode: e51d2...c99

Det er like vanlig å ha angst og depresjon samtidig som å ha depresjon uten angst. Dersom depresjonen kun er lett og førstegangs, er anbefalingen kun psykoterapi. Ved andregangs eller senere, eller ved mer alvorlig depresjon enn helt lett, er anbefalingen en kombinasjon av antidepressiva og psykoterapi. I de alle fleste tilfeller velger en SSRI som førstevalgsmedisin. Dette kan hun får av fastlegen. Ved litt mer alvorligere depresjoner, vil det å gjøre depresjonen mindre dyp med medisiner gjøre at en blir mer tilgjengelig både for psykoterapi og for andre tiltak som kan gjøre livet lettere.