Noe å fundere på

[Trine]

Jeg begynte å tenke på det at den ene hunden min har et mye mer interessant liv enn den andre hunden og jeg. Nå skal jeg ikke snakke for mye for den andre hunden min, men mitt liv er ihvertfall interessant nok for meg. Så jeg tenker ikke så mye på at livet er kjedelig. Livet kan være litt dritt med alt som skjer i verden, men jeg klarer fint å underholde meg selv, så jeg kjeder meg ikke. Men det er jo endel som klager over at livet deres er så kjedelig. Så jeg lurer, er det egentlig livet som er så kjedelig, eller er det personen som er kjedelig? Altså, her kan en granske en busk i 10 minutter fordi den lukter sau, mens han andre sitter utålmodig og småmaser om å gå videre. Livene deres er jo egentlig helt like, de blir gitt de samme mulighetene. Men han ene aktiviserer seg selv med å undersøke alt. Han andre må aktiviseres, og syns som regel det er sånn midt på treet greit. Hvis det ikke involverer masse godbite, blåbærplukking eller sau, så klart. Da er livet topp 😅 

Så jeg har en oppfordring. Neste gang du syns livet er kjedelig, tenk litt på om det faktisk er livet som er kjedelig, eller om det er du som er kjedelig? Er det egentlig rettferdig å skylde på livet? Gå ut og studer en busk 😁 

[Gjest Inga-Astri]

Trine skrev (11 minutter siden):

Jeg begynte å tenke på det at den ene hunden min har et mye mer interessant liv enn den andre hunden og jeg. Nå skal jeg ikke snakke for mye for den andre hunden min, men mitt liv er ihvertfall interessant nok for meg. Så jeg tenker ikke så mye på at livet er kjedelig. Livet kan være litt dritt med alt som skjer i verden, men jeg klarer fint å underholde meg selv, så jeg kjeder meg ikke. Men det er jo endel som klager over at livet deres er så kjedelig. Så jeg lurer, er det egentlig livet som er så kjedelig, eller er det personen som er kjedelig? Altså, her kan en granske en busk i 10 minutter fordi den lukter sau, mens han andre sitter utålmodig og småmaser om å gå videre. Livene deres er jo egentlig helt like, de blir gitt de samme mulighetene. Men han ene aktiviserer seg selv med å undersøke alt. Han andre må aktiviseres, og syns som regel det er sånn midt på treet greit. Hvis det ikke involverer masse godbite, blåbærplukking eller sau, så klart. Da er livet topp 😅 

Så jeg har en oppfordring. Neste gang du syns livet er kjedelig, tenk litt på om det faktisk er livet som er kjedelig, eller om det er du som er kjedelig? Er det egentlig rettferdig å skylde på livet? Gå ut og studer en busk 😁 

Det var en  fin refleksjon rundt det kjedelige livet mange snakker om. Mine tanker rundt det er at det verken livet eller menneske rundt som gjør det kjedelig men det er hverdagen rundt om den består i de samme rutinene, eventuelt også om det er mangel på rutiner. 

[Trine]

Inga-Astri skrev (10 minutter siden):

Det var en  fin refleksjon rundt det kjedelige livet mange snakker om. Mine tanker rundt det er at det verken livet eller menneske rundt som gjør det kjedelig men det er hverdagen rundt om den består i de samme rutinene, eventuelt også om det er mangel på rutiner. 

Livet mitt er egentlig en eneste stor rutine 🙈 Jeg kan se for meg at et veldig hektisk liv (levere på skole, dra på jobb, hente på skole, lage middag, hjelpe til med lekser, støvsuge, sove) kan være en årsak til et kjedelig liv. Selv om jeg antar at man syns barn er interessant dersom man velger å få barn. Poenget mitt er vel at dersom man ikke har overskudd til noe man liker å gjøre, da er livet kjedelig. Men ofte er det jo de som har nok tid, som også syns livet er kjedelig. Og da tenker jeg at man kanskje bør øve på å oppdage detaljene. Jeg kan gå samme turen som jeg har gått 1000 ganger før. Har jeg med meg kameraet, er det nesten sikkert at jeg oppdager noe nytt. Da jeg hadde skadet øye og det var vondt å plassere blikket noe annet sted enn ned, oppdaget jeg masse nytt. Det var nesten som å gå en helt ny tur. Da oppdaget jeg alt det lille rundt meg, som jeg hadde sett langt forbi alle de andre gangene jeg gikk der.

[Gjest Inga-Astri]

Trine skrev (2 minutter siden):

Livet mitt er egentlig en eneste stor rutine 🙈 Jeg kan se for meg at et veldig hektisk liv (levere på skole, dra på jobb, hente på skole, lage middag, hjelpe til med lekser, støvsuge, sove) kan være en årsak til et kjedelig liv. Selv om jeg antar at man syns barn er interessant dersom man velger å få barn. Poenget mitt er vel at dersom man ikke har overskudd til noe man liker å gjøre, da er livet kjedelig. Men ofte er det jo de som har nok tid, som også syns livet er kjedelig. Og da tenker jeg at man kanskje bør øve på å oppdage detaljene. Jeg kan gå samme turen som jeg har gått 1000 ganger før. Har jeg med meg kameraet, er det nesten sikkert at jeg oppdager noe nytt. Da jeg hadde skadet øye og det var vondt å plassere blikket noe annet sted enn ned, oppdaget jeg masse nytt. Det var nesten som å gå en helt ny tur. Da oppdaget jeg alt det lille rundt meg, som jeg hadde sett langt forbi alle de andre gangene jeg gikk der.

Dette du sier om overskudd om man får tid til det eller ikke, hver og en får tid om man lager tid. Det er så enkelt som å stå opp kl 05 treffe en venn gå på jobb/skole gjøre de vanlige tingene lage middag spise støvsuge hvis man gjør det hver dag sove. Eventuelt gjøre rekkefølgen motsatt, rett før man skal sove treffer man en venn, også sove. 

[Fru2020]

Jeg kom på å tenke på uttrykket det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det.

Tror det har mye med personlighet å gjøre, men hvor man er i livet vil nok også spille inn.

[Trine]

Inga-Astri skrev (8 timer siden):

Dette du sier om overskudd om man får tid til det eller ikke, hver og en får tid om man lager tid. Det er så enkelt som å stå opp kl 05 treffe en venn gå på jobb/skole gjøre de vanlige tingene lage middag spise støvsuge hvis man gjør det hver dag sove. Eventuelt gjøre rekkefølgen motsatt, rett før man skal sove treffer man en venn, også sove. 

Joda, men noen av oss har jo noen tilstander/sykdommer som gjør at man ikke har overskudd til den vennen dersom man skal få gjort alle forpliktelser. Men generelt er jeg enig i at det er så enkelt 🙂

[Trine]

Fru2020 skrev (8 timer siden):

Jeg kom på å tenke på uttrykket det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det.

Tror det har mye med personlighet å gjøre, men hvor man er i livet vil nok også spille inn.

Ja, og hva livet byr på av utfordringer. Men hvis man ser bort i fra f.eks de som ligger rett ut med ME, men tenker på de som har muligheter (om enn ikke like mange som verdens rikeste), men som bare kjeder seg fordi livet er kjedelig. I de tilfellene tror jeg man kan lære noe av hunden min 😅

Vi er jo forskjellige. Søsteren min hadde kjedet seg i hjel en dag helt alene, jeg kjeder meg mer når jeg er sammen med andre 🙈Men begge klarer på en måte gjøre noe ut av det vi har tilgjengelig. Jeg tror mange tenker for stort og går glipp av detaljene i livet. 

[Glitter]

Jeg har mye tungsinn og periodevis blir jeg deprimert. Det gjør nok at jeg sliter med å være nysgjerrig på livet og omgivelsene rundt meg. Det gjør også at jeg føler meg litt stuck for finner liksom ikke så mye som interesserer meg. Så jeg kan absolutt oppleve livet som kjedelig til tider. Lite som egentlig engasjerer meg. 

Skulle ønske det ikke var sånn, og det er sikkert mulig å øve seg. Samtidig har jeg alltid vært sånn. Bortsett fra når jeg går høyt opp. Da ser jeg plutselig fargene og detaljene. 

[Trine]

Glitter skrev (8 minutter siden):

Jeg har mye tungsinn og periodevis blir jeg deprimert. Det gjør nok at jeg sliter med å være nysgjerrig på livet og omgivelsene rundt meg. Det gjør også at jeg føler meg litt stuck for finner liksom ikke så mye som interesserer meg. Så jeg kan absolutt oppleve livet som kjedelig til tider. Lite som egentlig engasjerer meg. 

Skulle ønske det ikke var sånn, og det er sikkert mulig å øve seg. Samtidig har jeg alltid vært sånn. Bortsett fra når jeg går høyt opp. Da ser jeg plutselig fargene og detaljene. 

Å oppleve livet som kjedelig er jo ikke det samme som at livet er kjedelig. Nå sier jeg ikke at du er tungsinn og depresjon, men det er en del av deg, selv om det selvfølgelig ikke er din skyld. Omgivelsene er jo de samme om du er høyt oppe eller langt nede, så da er det ikke de som bestemmer hvordan livet ditt er. Men det er jo ingen tvil om at noen får flere kjepper i hjula enn andre, som igjen påvirker hvor hardt man må klare å kjempe for å se "farger og detaljer", og påvirker forsåvidt sjansen for å få tungsinn og depresjon. Hm, nå begynte det bli innviklet her.  En annen ting jeg kom til å tenke på nå, er at hvis noe er for vanskelig, opplever jeg det som kjedelig. Det er fortsatt et ork å skifte på senga fordi jeg som barn syns det var veldig vanskelig å få dyna riktig på plass i dynetrekket. Så selv om jeg nå har overtaket på dyna, ble det på en måte så godt betinget i barndommen som noe slitsomt, at det fortsatt er det, selv om jeg gang på gang opplever at det ikke er det. Det er også kjedelig å lese fordi jeg er dårlig på det og fordi jeg ikke klarer å konsentrere meg. Det er liksom litt for vanskelig til at det kan bli interessant/gøy. I ditt tilfelle, basert på det jeg har sett du skrive, tenker jeg at livet ditt er for vanskelig og dermed blir det kjedelig. 

Nå tror jeg at hjernen min begynte å surre så mye at det ikke er mulig å henge med på hva jeg vil fram til 🤣 Det jeg tenkte på i hovedinnlegget er at to "identiske" liv kan oppleves som interessant for en og kjedelig for en annen. Og da tenker jeg at det ikke er livet, men hva man klarer å få ut av det, som er det avgjørende. Det er lettere å ikke kjede seg dersom man kan finne noe interessant selv i små ting.

[Lillemus]

Trine skrev (8 minutter siden):

Nå tror jeg at hjernen min begynte å surre så mye at det ikke er mulig å henge med på hva jeg vil fram til 🤣 Det jeg tenkte på i hovedinnlegget er at to "identiske" liv kan oppleves som interessant for en og kjedelig for en annen. Og da tenker jeg at det ikke er livet, men hva man klarer å få ut av det, som er det avgjørende. Det er lettere å ikke kjede seg dersom man kan finne noe interessant selv i små ting.

Det er jo svært forskjellig hva man synes er interessant eller kjedelig også.  Jeg storkoser meg med mine hobbyer og interesser og gjøremål, andre vil sikkert synes jeg har et kjedelig liv. Jeg er jo mer som deg - trives godt i eget selskap og har null problemer med å sysselsette meg med småting og døgnet har stort sett for få timer. Skjønner meg overhodet ikke på voksne, friske mennesker som kjeder seg og ikke klarer å finne på noe å gjøre.

[Gjest Hurja]

Jeg har troen på at man har det som man tar det. At man kan velge å gjøre det beste utav den situasjonen man er i for å gjøre det livet man har fått utdelt best mulig for seg selv. Det er iallefall noe jeg selv jobber med og har funnet ut av. 

Et eks: Sønnen min kjenner en rik toppidrettsutøver og hans (daværende) kjæreste. De bodde i Tyskland. Damen hans kunne kjøpe alt hun ville. Og de skulle gifte seg. Men hun var ensom og ulykkelig, for han var «aldri» hjemme. Hun valgte til slutt å dra, og lever nå et helt vanllg liv med ny kjæreste. Nå er hun lykkelig  

[Glitter]

Trine skrev (27 minutter siden):

Å oppleve livet som kjedelig er jo ikke det samme som at livet er kjedelig. Nå sier jeg ikke at du er tungsinn og depresjon, men det er en del av deg, selv om det selvfølgelig ikke er din skyld. Omgivelsene er jo de samme om du er høyt oppe eller langt nede, så da er det ikke de som bestemmer hvordan livet ditt er. Men det er jo ingen tvil om at noen får flere kjepper i hjula enn andre, som igjen påvirker hvor hardt man må klare å kjempe for å se "farger og detaljer", og påvirker forsåvidt sjansen for å få tungsinn og depresjon. Hm, nå begynte det bli innviklet her.  En annen ting jeg kom til å tenke på nå, er at hvis noe er for vanskelig, opplever jeg det som kjedelig. Det er fortsatt et ork å skifte på senga fordi jeg som barn syns det var veldig vanskelig å få dyna riktig på plass i dynetrekket. Så selv om jeg nå har overtaket på dyna, ble det på en måte så godt betinget i barndommen som noe slitsomt, at det fortsatt er det, selv om jeg gang på gang opplever at det ikke er det. Det er også kjedelig å lese fordi jeg er dårlig på det og fordi jeg ikke klarer å konsentrere meg. Det er liksom litt for vanskelig til at det kan bli interessant/gøy. I ditt tilfelle, basert på det jeg har sett du skrive, tenker jeg at livet ditt er for vanskelig og dermed blir det kjedelig. 

Nå tror jeg at hjernen min begynte å surre så mye at det ikke er mulig å henge med på hva jeg vil fram til 🤣 Det jeg tenkte på i hovedinnlegget er at to "identiske" liv kan oppleves som interessant for en og kjedelig for en annen. Og da tenker jeg at det ikke er livet, men hva man klarer å få ut av det, som er det avgjørende. Det er lettere å ikke kjede seg dersom man kan finne noe interessant selv i små ting.

Ja, det er sant at omgivelsene er jo de samme, og at det er det indre livet som påvirker hvordan man ser på ting. 

[påskelilje]

Dattera mi på 18 spurte meg her en dag om jeg hadde kjent meg ensom som voksen. Og jeg tenkte godt etter, og kom frem til at det har jeg faktisk ikke. Nå kan en si at jeg ytre sett har et A4-liv med mye på stell, men det ligger jo mye bak fasaden hos meg, som hos folk flest. Jeg trives sammen med folk, og jeg trives i eget selskap. Jeg kjenner meg ikke alene dersom jeg jeg ikke har noen å være sammen med, og kjeder meg aldri. Tror jeg kan si aldri. Synes det er nydelig når det er lite som skjer, men jeg trives også når hverdagen er hektisk. Jeg er opptatt av å nyte små øyeblikk og glede meg over dem. Slike små øyeblikk kan være (fra de siste dagene):

• Jeg plukket en bukett med liljekonvall søndag kveld, og satte dem i vasen jeg fikk i fjor, som jeg har tenkt på som "liljekonvallvasen". Nydelig lukt i stua og vakkert syn på stuebordet
• Jeg nøyt frokosten min i morges - en helt vanlig frokost med en grov skive, makrell i tomat, melk og litt juice. Nydelig!
• Det regner endelig ordentlig her sør! Godt for alt som lever, selv om vi skal ha dugnad i gata i ettermiddag 😄
• Søndag lukte jeg i bedet, og den busken jeg beskar så vanvittig i vår, har overlevd min massakre. Var redd den hadde dødd! Gleder meg til den kommer med ordentlige greiner og vakre blå blomster!
• En svart-hvit fluesnapper-hann har sunget så vakkert i treet utenfor hos oss, og inspisert fuglekassa. Nå håper jeg at en hunn finner veien til ham ❤️ 
• På lørdag var jeg på tur til en annen by. Det var varmt deilig sommervær, jeg gikk tur og kjente varm sommervind i ansiktet, og nøyt sola, vinden, turen og menneskene jeg var med.
• Å legge seg om kvelden i rent sengetøy som har hengt ute og snuse inn luften av det, er nydelig. Jeg har alltid likt den lukten!
• Jeg øver på vakker kormusikk frem mot sommerkonserten, og nyter tonene og stemmene fra mange hundre år med musikk.

++++

Jeg er bevisst på sanseinntrykkene jeg får gjennom dagen, og prøver å la den gode følelsen vare lenge.

...

Så har jeg også dager der ting er tungt og vanskelig. Jeg har blitt flinkere til å kjenne etter i egen kropp at jeg reagerer, hvordan jeg reagerer og hvorfor jeg reagerer, og prøve å ta tak i det som er vanskelig eller leit. Noen ganger lykkes jeg, andre ganger går det seinere enn jeg ønsker å endre noe, og noen ganger må jeg kanskje la det ligge og fokusere på noe annet.

Så Trine, jeg tror du har rett i at en er forskjellige, og at vi som er skrudd sammen slik at vi klarer å legge merke til de små tingene og gledene i hverdagen, får en ekstra bonus med oss, som vi kan bruke gjennom livet, både i gode dager og tunge dager,

 

[Trine]

Lillemus skrev (5 timer siden):

Det er jo svært forskjellig hva man synes er interessant eller kjedelig også.  Jeg storkoser meg med mine hobbyer og interesser og gjøremål, andre vil sikkert synes jeg har et kjedelig liv. Jeg er jo mer som deg - trives godt i eget selskap og har null problemer med å sysselsette meg med småting og døgnet har stort sett for få timer. Skjønner meg overhodet ikke på voksne, friske mennesker som kjeder seg og ikke klarer å finne på noe å gjøre.

Ja, interesser er jo noe man i liten grad styrer selv. Altså, man liker det man liker og kan ikke tvinge seg selv til å like noe annet. Men jeg forstår heller ikke hvordan det er mulig for et voksent menneske å kjede seg. Det er jo alltid et eller annet å gjøre, selv om ikke alt er like morsomt bestandig. Enten finner man noe fornuftig å gjøre eller så finner man noe man liker å gjøre. Men jeg tror kanskje det er med mennesker som med mine to hunder. Noen finner underholdning i det man har tilgjengelig, mens andre er mer avhengig av å bli underholdt. I det siste tilfellet, skal det nok ikke så mye til før man kjeder seg.

[Vhanja]

Veldig god illustrasjon. Jeg har nok et liv som for mange ville vært temmelig kjedelig. Samboer, leilighet, hund, jobb og hobbyer. Er mye hjemme og koser meg med YouTube, serier og spill. Jeg er lite eventyrlysten og har liten interesse av masse reising osv. Ikke noe galt med det, selvsagt, vi er bare forskjellige. Jeg er veldig fornøyd med rutiner og et rolig liv.

Som du er inne på så er det også viktig, synes jeg, å kunne glede seg over de små ting. Jeg gleder meg over en rolig søndag morgen med en kaffekopp, en skogstur med hunden, en god TV-serie eller øl og en god sang på YouTube. Dette er ting som gir meg oppriktig ro og glede.

[Gjest Inga-Astri]

påskelilje skrev (4 timer siden):

Dattera mi på 18 spurte meg her en dag om jeg hadde kjent meg ensom som voksen. Og jeg tenkte godt etter, og kom frem til at det har jeg faktisk ikke. Nå kan en si at jeg ytre sett har et A4-liv med mye på stell, men det ligger jo mye bak fasaden hos meg, som hos folk flest. Jeg trives sammen med folk, og jeg trives i eget selskap. Jeg kjenner meg ikke alene dersom jeg jeg ikke har noen å være sammen med, og kjeder meg aldri. Tror jeg kan si aldri. Synes det er nydelig når det er lite som skjer, men jeg trives også når hverdagen er hektisk. Jeg er opptatt av å nyte små øyeblikk og glede meg over dem. Slike små øyeblikk kan være (fra de siste dagene):

• Jeg plukket en bukett med liljekonvall søndag kveld, og satte dem i vasen jeg fikk i fjor, som jeg har tenkt på som "liljekonvallvasen". Nydelig lukt i stua og vakkert syn på stuebordet
• Jeg nøyt frokosten min i morges - en helt vanlig frokost med en grov skive, makrell i tomat, melk og litt juice. Nydelig!
• Det regner endelig ordentlig her sør! Godt for alt som lever, selv om vi skal ha dugnad i gata i ettermiddag 😄
• Søndag lukte jeg i bedet, og den busken jeg beskar så vanvittig i vår, har overlevd min massakre. Var redd den hadde dødd! Gleder meg til den kommer med ordentlige greiner og vakre blå blomster!
• En svart-hvit fluesnapper-hann har sunget så vakkert i treet utenfor hos oss, og inspisert fuglekassa. Nå håper jeg at en hunn finner veien til ham ❤️ 
• På lørdag var jeg på tur til en annen by. Det var varmt deilig sommervær, jeg gikk tur og kjente varm sommervind i ansiktet, og nøyt sola, vinden, turen og menneskene jeg var med.
• Å legge seg om kvelden i rent sengetøy som har hengt ute og snuse inn luften av det, er nydelig. Jeg har alltid likt den lukten!
• Jeg øver på vakker kormusikk frem mot sommerkonserten, og nyter tonene og stemmene fra mange hundre år med musikk.

++++

Jeg er bevisst på sanseinntrykkene jeg får gjennom dagen, og prøver å la den gode følelsen vare lenge.

...

Så har jeg også dager der ting er tungt og vanskelig. Jeg har blitt flinkere til å kjenne etter i egen kropp at jeg reagerer, hvordan jeg reagerer og hvorfor jeg reagerer, og prøve å ta tak i det som er vanskelig eller leit. Noen ganger lykkes jeg, andre ganger går det seinere enn jeg ønsker å endre noe, og noen ganger må jeg kanskje la det ligge og fokusere på noe annet.

Så Trine, jeg tror du har rett i at en er forskjellige, og at vi som er skrudd sammen slik at vi klarer å legge merke til de små tingene og gledene i hverdagen, får en ekstra bonus med oss, som vi kan bruke gjennom livet, både i gode dager og tunge dager,

 

Den som har glede av de eksemplene som påskelinje her nevner har et rikt liv, for det er det ofte handler om. Se de små tingene gjennom dagen som kan holde gleden oppe. Selv en firkløver langs veien kan bidra til mye. Det er ikke de store tingene som teller, men de små som man ofte ikke legger merke til. Rent sengetøy for eksempel gir en formidabel følelse av lykke.

[Trine]

påskelilje skrev (3 timer siden):

Dattera mi på 18 spurte meg her en dag om jeg hadde kjent meg ensom som voksen. Og jeg tenkte godt etter, og kom frem til at det har jeg faktisk ikke. Nå kan en si at jeg ytre sett har et A4-liv med mye på stell, men det ligger jo mye bak fasaden hos meg, som hos folk flest. Jeg trives sammen med folk, og jeg trives i eget selskap. Jeg kjenner meg ikke alene dersom jeg jeg ikke har noen å være sammen med, og kjeder meg aldri. Tror jeg kan si aldri. Synes det er nydelig når det er lite som skjer, men jeg trives også når hverdagen er hektisk. Jeg er opptatt av å nyte små øyeblikk og glede meg over dem. Slike små øyeblikk kan være (fra de siste dagene):

• Jeg plukket en bukett med liljekonvall søndag kveld, og satte dem i vasen jeg fikk i fjor, som jeg har tenkt på som "liljekonvallvasen". Nydelig lukt i stua og vakkert syn på stuebordet
• Jeg nøyt frokosten min i morges - en helt vanlig frokost med en grov skive, makrell i tomat, melk og litt juice. Nydelig!
• Det regner endelig ordentlig her sør! Godt for alt som lever, selv om vi skal ha dugnad i gata i ettermiddag 😄
• Søndag lukte jeg i bedet, og den busken jeg beskar så vanvittig i vår, har overlevd min massakre. Var redd den hadde dødd! Gleder meg til den kommer med ordentlige greiner og vakre blå blomster!
• En svart-hvit fluesnapper-hann har sunget så vakkert i treet utenfor hos oss, og inspisert fuglekassa. Nå håper jeg at en hunn finner veien til ham ❤️ 
• På lørdag var jeg på tur til en annen by. Det var varmt deilig sommervær, jeg gikk tur og kjente varm sommervind i ansiktet, og nøyt sola, vinden, turen og menneskene jeg var med.
• Å legge seg om kvelden i rent sengetøy som har hengt ute og snuse inn luften av det, er nydelig. Jeg har alltid likt den lukten!
• Jeg øver på vakker kormusikk frem mot sommerkonserten, og nyter tonene og stemmene fra mange hundre år med musikk.

++++

Jeg er bevisst på sanseinntrykkene jeg får gjennom dagen, og prøver å la den gode følelsen vare lenge.

...

Så har jeg også dager der ting er tungt og vanskelig. Jeg har blitt flinkere til å kjenne etter i egen kropp at jeg reagerer, hvordan jeg reagerer og hvorfor jeg reagerer, og prøve å ta tak i det som er vanskelig eller leit. Noen ganger lykkes jeg, andre ganger går det seinere enn jeg ønsker å endre noe, og noen ganger må jeg kanskje la det ligge og fokusere på noe annet.

Så Trine, jeg tror du har rett i at en er forskjellige, og at vi som er skrudd sammen slik at vi klarer å legge merke til de små tingene og gledene i hverdagen, får en ekstra bonus med oss, som vi kan bruke gjennom livet, både i gode dager og tunge dager,

 

Jeg tror du er på høyde med den ene hunden min når det kommer til å nyte livet 🤣 ❤️ Men jeg føler jeg er god til å la meg fascinere av små ting. Mens hundene leste avisa sto jeg lenge og studerte noen maur som gikk og bar på en mye større larve. Imponerende. Maur er jo nødt til å ha en ganske godt utviklet sosial kognisjon når de kan samarbeide så godt som de gjør. 

Selv om jeg kanskje ikke nyter knekkebrødet med makrell i tomat (det skal jeg prøve å gjøre i morgen), så koser jeg meg ihvertfall med kaffen etter en ordentlig frokost. Når jeg tenker over det, er egentlig den tiden på morgenen hvor jeg spiser mitt lass med knekkebrød, drikker melk eller juice og avslutter med x antall kopper kaffe, mens jeg sjekker om det har skjedd noe nytt i verden, både blant nære og fjerne, en veldig viktig tid for meg. (Shit, det ble en lang setning.) Fordelen min tror jeg er at jeg ikke hele tiden drømmer om noe mer og større. Jeg klarer å sitte ved et lite vann og nyte at myggen ikke har stått opp enda. Jeg gikk uten vann i nesten 3 uker. Til og med forsikringsselskapet lurte på hvordan i all verden jeg hadde klart det. Tja, jeg bestemte meg for å være litt mer huleboer 🤣 Men da vannet var tilbake og jeg skrudde på dusjen, kjente jeg for første gang lukten av vann. Det var ganske fantastisk og noe jeg aldri kommer til å glemme! Jeg trenger ikke dra til utlandet eller bo på dyre hoteller for å ha ferie. Jeg trenger en bil og et telt. og det teltet trenger absolutt ikke være årets utgave av Hilleberg. Jeg liker at ting er enkelt. Og det tror jeg gjør at det er lettere å sette pris på små gleder. Når man ikke tenker så stort, får man med seg de små tingene.

[AnonymBruker]

Trine skrev (1 time siden):

Ja, interesser er jo noe man i liten grad styrer selv. Altså, man liker det man liker og kan ikke tvinge seg selv til å like noe annet. Men jeg forstår heller ikke hvordan det er mulig for et voksent menneske å kjede seg.

Rart det skal være vanskelig å forstå. Jeg liker ingen ting, og gleder meg hele dagen til å legge meg.

Anonymkode: bc20d...a8b

[Trine]

Vhanja skrev (1 time siden):

Veldig god illustrasjon. Jeg har nok et liv som for mange ville vært temmelig kjedelig. Samboer, leilighet, hund, jobb og hobbyer. Er mye hjemme og koser meg med YouTube, serier og spill. Jeg er lite eventyrlysten og har liten interesse av masse reising osv. Ikke noe galt med det, selvsagt, vi er bare forskjellige. Jeg er veldig fornøyd med rutiner og et rolig liv.

Som du er inne på så er det også viktig, synes jeg, å kunne glede seg over de små ting. Jeg gleder meg over en rolig søndag morgen med en kaffekopp, en skogstur med hunden, en god TV-serie eller øl og en god sang på YouTube. Dette er ting som gir meg oppriktig ro og glede.

Det høres jo ut som du har et ganske vanlig liv. Men mens noen lever for 3 uker reising i sommerferien, klarer du å nyte det du har tilgang til hele tiden. Da kan man jo egentlig spørre seg om hvem som har et kjedelig liv. Jeg tenker det er en god egenskap å "granske en busk i 10 minutter". Det beriker livet, gir en ro og følelse av tilfredshet. 

 

[Trine]

Hurja skrev (6 timer siden):

Jeg har troen på at man har det som man tar det. At man kan velge å gjøre det beste utav den situasjonen man er i for å gjøre det livet man har fått utdelt best mulig for seg selv. Det er iallefall noe jeg selv jobber med og har funnet ut av.

Og derfor kan man finne meg på tur i skogen med krykker. Man får gjøre det beste ut av det 😂 En enkel skade, kan gjøre meg ganske irritert fordi jeg ikke er skapt til å sitte på ræva, men den stopper meg ikke. Hadde jeg derimot blitt lam fra nakken og ned, hadde jeg helst sett at jeg ikke hadde overlevd for da hadde livet blitt ganske meningsløst. Men hadde jeg vært en person som likte å ha folk rundt seg og likte å sitte inne og lese bøker, hadde det ikke vært fullt så mye krise å bli lam. Så det er klart at begrensninger kan oppleves veldig ulikt alt ettersom hvordan person man er. Blir man helt forhindret i å gjøre ting man liker, er det vanskelig å skulle få seg selv til å finne nye verdier. Eller, ihvertfall tenker jeg det, for jeg har hatt de samme interessene hele livet. Men i hovedinnlegget hadde jeg i tankene mennesker som ikke er helt pleietrengende. Jeg tror man stort sett kan velge å gjøre det beste ut av det man har. Og at man kan komme langt med å bare senke forventningene litt.