Jump to content
Sign in to follow this  
Guest mislykket

Hjelp for dem som er stygg???

Recommended Posts

Guest fiolen

kjære deg... jeg har tårer i øynene her jeg sitter...

Vet ikke hva jeg skal si.. er vel ingenting jeg kan si..

Har selv en føflekk inne til analyse, får vite om en uke om den er ondartet.

*stor klem*

Takk for omtanken og medfølelsen.

Nå må du ikke bekymre deg for mye før du får svaret på føflekken. Husk at det er stor sansynlighet for at den ikke er ondartet. Og skulle den være ondartet, så vil det likevel gå helt bra hvis den er blitt fjernet tidsnok.

Jeg fortalte ikke hele sannheten til mislykket. "Morsomheten" hans om legen og den uhelbredelig syke satte meg helt utenfor, rev opp igjen sår og fikk meg til å gråte resten av kvelden/natten. Jeg har også fått tilbake marerittene mine.

Det er nemlig nå over et år siden jeg fikk den grusomme beskjeden av legene. I over en måned gikk jeg og de og trodde at jeg skulle dø. Man rekker å tenke mye på en måned og det setter sine spor. Diverse ultralyd-undersøkelser og CT-scanninger sa alle at jeg hadde mange datter-svulster i leveren min. Legene var overbeviste om at det skyldest spredning fra en ondartet føflekk som jeg fjernet 7 år tidligere. Til slutt tok de en biopsi (direkte vevsprøve fra leveren, inmari smertefullt forøvrig) for å få bekreftet at moderkreften satt et annet sted.

Da jeg fikk vite svaret på denne var spesialistene totalt overrasket, det viste seg at svulstene mine er godartet. Så jeg skal leve likevel...

Men jeg hadde lenge etterpå mareritt om at biopsien hadde bommet på en svulst, eller at ikke alle svulstene var godartete...

Jeg begynner så smått å klare å planlegge framover igjen.

Det vondeste den måneden var da jeg fortalte min datter på 8 at jeg hadde kreft. Hun knakk helt sammen og spurte :"Å, mamma, måtte du fortelle meg dette?" Treåringen min var for liten til at jeg fortalte ham noe, men han har nok oppfattet noe likevel, for han spør meg stadig:"Du skal vel ikke dø, mamma?" Og jeg svarer at jeg skal leve til han blir gammel, samtidig som jeg krysser fingrene for at jeg ikke skal omkomme i en bilulykke eller noe.

Jeg burde kanskje ha tatt med i svaret mitt til mislykket at diagnosen ikke gjelder lenger, men innlegget hans satte meg rett tilbake i den situasjonen da fastlegen min gav meg den dårlige beskjeden. Fastlegen har i ettertid fortalt meg at jeg var den tredje på et halvår som han hadde måttet si det til. For de to andre var det desverre IKKE falsk alarm.

Og det er mange der ute som NÅ er i den situasjonen jeg var...

Nå håper jeg bare at marerittene ikke vil følge meg for lenge. Det er like vondt hver gang å bråvåkne å tro at man skal dø...

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Takk for omtanken og medfølelsen.

Nå må du ikke bekymre deg for mye før du får svaret på føflekken. Husk at det er stor sansynlighet for at den ikke er ondartet. Og skulle den være ondartet, så vil det likevel gå helt bra hvis den er blitt fjernet tidsnok.

Jeg fortalte ikke hele sannheten til mislykket. "Morsomheten" hans om legen og den uhelbredelig syke satte meg helt utenfor, rev opp igjen sår og fikk meg til å gråte resten av kvelden/natten. Jeg har også fått tilbake marerittene mine.

Det er nemlig nå over et år siden jeg fikk den grusomme beskjeden av legene. I over en måned gikk jeg og de og trodde at jeg skulle dø. Man rekker å tenke mye på en måned og det setter sine spor. Diverse ultralyd-undersøkelser og CT-scanninger sa alle at jeg hadde mange datter-svulster i leveren min. Legene var overbeviste om at det skyldest spredning fra en ondartet føflekk som jeg fjernet 7 år tidligere. Til slutt tok de en biopsi (direkte vevsprøve fra leveren, inmari smertefullt forøvrig) for å få bekreftet at moderkreften satt et annet sted.

Da jeg fikk vite svaret på denne var spesialistene totalt overrasket, det viste seg at svulstene mine er godartet. Så jeg skal leve likevel...

Men jeg hadde lenge etterpå mareritt om at biopsien hadde bommet på en svulst, eller at ikke alle svulstene var godartete...

Jeg begynner så smått å klare å planlegge framover igjen.

Det vondeste den måneden var da jeg fortalte min datter på 8 at jeg hadde kreft. Hun knakk helt sammen og spurte :"Å, mamma, måtte du fortelle meg dette?" Treåringen min var for liten til at jeg fortalte ham noe, men han har nok oppfattet noe likevel, for han spør meg stadig:"Du skal vel ikke dø, mamma?" Og jeg svarer at jeg skal leve til han blir gammel, samtidig som jeg krysser fingrene for at jeg ikke skal omkomme i en bilulykke eller noe.

Jeg burde kanskje ha tatt med i svaret mitt til mislykket at diagnosen ikke gjelder lenger, men innlegget hans satte meg rett tilbake i den situasjonen da fastlegen min gav meg den dårlige beskjeden. Fastlegen har i ettertid fortalt meg at jeg var den tredje på et halvår som han hadde måttet si det til. For de to andre var det desverre IKKE falsk alarm.

Og det er mange der ute som NÅ er i den situasjonen jeg var...

Nå håper jeg bare at marerittene ikke vil følge meg for lenge. Det er like vondt hver gang å bråvåkne å tro at man skal dø...

Forstår godt at det rev opp gamle sår, de har vel knapt fått tid til å hele ennå..?

Når det gjelder min føflekk så tror jeg egentlig ikke at den er ondartet, men jeg har ikke tenkt så nøye over konsekvensene _hvis_ den skulle være det heller.. før jeg leste innlegget ditt. Så det gjorde sterkt inntrykk på meg.

Så utrolig herlig det måtte ha vært å få en "friskmelding"! Selv om det kan ta tid før man faktisk forstår den gode nyheten, det er tross alt noe av det verste man kan oppleve - å få beskjed om at man bare har noen få år igjen! Det er nesten umulig å forestille seg...

Jeg vet det ikke hjelper å si at du ikke må la det andre sier gå inn på deg. Men jeg håper likevel at du klarer det snart! Og jeg *krysser fingre* for oss begge, jeg! :o)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest fiolen

Forstår godt at det rev opp gamle sår, de har vel knapt fått tid til å hele ennå..?

Når det gjelder min føflekk så tror jeg egentlig ikke at den er ondartet, men jeg har ikke tenkt så nøye over konsekvensene _hvis_ den skulle være det heller.. før jeg leste innlegget ditt. Så det gjorde sterkt inntrykk på meg.

Så utrolig herlig det måtte ha vært å få en "friskmelding"! Selv om det kan ta tid før man faktisk forstår den gode nyheten, det er tross alt noe av det verste man kan oppleve - å få beskjed om at man bare har noen få år igjen! Det er nesten umulig å forestille seg...

Jeg vet det ikke hjelper å si at du ikke må la det andre sier gå inn på deg. Men jeg håper likevel at du klarer det snart! Og jeg *krysser fingre* for oss begge, jeg! :o)

Ja, det var en utrolig bekjed å få at jeg var frisk likevel. Legene var så innstillt på at jeg skulle få motsatt beskjed at jeg ikke fikk lov til å møte opp alene, men måtte ta med meg mannen min. Da jeg fikk beskjeden svevde jeg. Etterpå kom reaksjonen. Jeg hadde vært altfor tøff hele måneden og tenkt mest på mine stakkers barn som skulle bli morløs og min kjære mann som da måtte takle alt alene...

Nå har jeg lært meg å leve i nået. Ikke utsette ting. Gleder meg over de merkligste ting. Jeg har tannlege-skrekk, men da jeg var der sist og tannlegen sa at jeg hadde noen "nesten-hull" som nok må tas neste år, så bare lo jeg av glede. Tenk, jeg skal jo få oppleve å komme til tannlege igjen :-)

Jeg koser meg med å rake løv: Tenk å få oppleve det likevel! Men som nevnt er det vanskelig å planlegge to-tre år framover. Det er så uendelig mye i mellomtiden...

Fornufta mi er helt enig med deg i at jeg ikke skal la meg såre over det andre sier. Men klumpen i magen er ikke så samarbeidvillig.

Men det går bedre. Det er minst et halvt år siden jeg reagerte noe i nærheten av det som mislykket utløste.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ja, det var en utrolig bekjed å få at jeg var frisk likevel. Legene var så innstillt på at jeg skulle få motsatt beskjed at jeg ikke fikk lov til å møte opp alene, men måtte ta med meg mannen min. Da jeg fikk beskjeden svevde jeg. Etterpå kom reaksjonen. Jeg hadde vært altfor tøff hele måneden og tenkt mest på mine stakkers barn som skulle bli morløs og min kjære mann som da måtte takle alt alene...

Nå har jeg lært meg å leve i nået. Ikke utsette ting. Gleder meg over de merkligste ting. Jeg har tannlege-skrekk, men da jeg var der sist og tannlegen sa at jeg hadde noen "nesten-hull" som nok må tas neste år, så bare lo jeg av glede. Tenk, jeg skal jo få oppleve å komme til tannlege igjen :-)

Jeg koser meg med å rake løv: Tenk å få oppleve det likevel! Men som nevnt er det vanskelig å planlegge to-tre år framover. Det er så uendelig mye i mellomtiden...

Fornufta mi er helt enig med deg i at jeg ikke skal la meg såre over det andre sier. Men klumpen i magen er ikke så samarbeidvillig.

Men det går bedre. Det er minst et halvt år siden jeg reagerte noe i nærheten av det som mislykket utløste.

Det går lengre og lengre mellom hver gang du får "tilbakefall", håper jeg!

Nå skal jeg hoppe i kassa, håper du får en god natt med fredelige drømmer - evt. at du puncher til en viss selvopptatt fyr et visst sted.. ;o)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest fiolen

Det går lengre og lengre mellom hver gang du får "tilbakefall", håper jeg!

Nå skal jeg hoppe i kassa, håper du får en god natt med fredelige drømmer - evt. at du puncher til en viss selvopptatt fyr et visst sted.. ;o)

*Smiler*

Ja, våkner jeg i natt med mareritt, tror jeg at jeg vil avreagere med et sint svar til fyren, eller "pounching".

God natt til deg også!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Chaca

Jøje meg. Dette var noe av det mest patetiske jeg noensinne har lest.

Hva med å rett og slett ta deg sammen?

Med din innstilling er det ikke rart ingen vil klemme deg eller gi deg jobb. Du oser jo patetisk lang vei.

Ta deg sjøl i nakken og skjerp deg.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Guest mislykket

Jøje meg. Dette var noe av det mest patetiske jeg noensinne har lest.

Hva med å rett og slett ta deg sammen?

Med din innstilling er det ikke rart ingen vil klemme deg eller gi deg jobb. Du oser jo patetisk lang vei.

Ta deg sjøl i nakken og skjerp deg.

Jeg synes det er interessant at du møter et innlegg her med forrakt. Er dette din vanlige måte å møte mennesker som har det vanskelig?

Vennlig hilsen

Share this post


Link to post
Share on other sites
tonie

Får de med vannhodet fikset på dette?

Nå bli jeg glaaaaaaaad :)

*løper til legen*

Dette vet musikeren alt om. Han hadde også vannhode. Det ser riktig bra ut nå faktisk, sånn bortsett fra at de var litt uheldige da de skulle lappe ham sammen igjen. Det er derfor han har midtskill i nakken og nakkehåra som lugg. Han har jo fortsatt litt stort bakhode da, men han skylder bare på at det er fordi han har så tykt og fluffy hår:-)

Lykke til med operasjonen:-)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Holmes

Dette vet musikeren alt om. Han hadde også vannhode. Det ser riktig bra ut nå faktisk, sånn bortsett fra at de var litt uheldige da de skulle lappe ham sammen igjen. Det er derfor han har midtskill i nakken og nakkehåra som lugg. Han har jo fortsatt litt stort bakhode da, men han skylder bare på at det er fordi han har så tykt og fluffy hår:-)

Lykke til med operasjonen:-)

Ja, vi husker alle hvordan den stakkars musikeren så ut før operasjonen. *Grøss*

Share this post


Link to post
Share on other sites
tonie

Ja, vi husker alle hvordan den stakkars musikeren så ut før operasjonen. *Grøss*

Jeg har bilder. Interessert?;-)

Jeg synes forøvrig at musikeren bør lage en hjemmeside for de med bøtte....Eh, vannhode. Det er viktig at noen står fram med denne lidelsen.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Holmes

Jeg har bilder. Interessert?;-)

Jeg synes forøvrig at musikeren bør lage en hjemmeside for de med bøtte....Eh, vannhode. Det er viktig at noen står fram med denne lidelsen.

Selvfølgelig er jeg interessert i bilder. Som du sikkert kjenner til har jeg en del sære interesser...

Share this post


Link to post
Share on other sites
tonie

Selvfølgelig er jeg interessert i bilder. Som du sikkert kjenner til har jeg en del sære interesser...

Har sendt deg litt snadder du kan kose deg med, Holmsegutten. Alltid hyggelig å glede noen:-)

Han sier til alle at det er en lampe som står rett bak hodet hans på det bildet, men vi vet jo bedre. Ikke si at det var jeg som sendte det da.

Share this post


Link to post
Share on other sites
SierDuDet

Dette vet musikeren alt om. Han hadde også vannhode. Det ser riktig bra ut nå faktisk, sånn bortsett fra at de var litt uheldige da de skulle lappe ham sammen igjen. Det er derfor han har midtskill i nakken og nakkehåra som lugg. Han har jo fortsatt litt stort bakhode da, men han skylder bare på at det er fordi han har så tykt og fluffy hår:-)

Lykke til med operasjonen:-)

Takk :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...