Er fedme skilsmissegrunn?

[punkyB]

Jeg er sterkt uenig med deg.

Hvor ofte ser man ikke at damer/menn holder seg i god form og ser bra ut, og så finner de seg en dame/mann, og føler at de "ikke lenger har noen grunn til å se bra ut"?

Svært ofte, og dette er skillsmissegrunn. Det er ikke fettet i seg selv som er problemet, men innstillingen.

Man blir sammen med en person, så gir personen faen i sitt useende fordi han/hun ikke lenger trenger å være attraktiv på markedet, og personen er pga denne innstillingen ikke lenger den man ble sammen med.

Og jeg er enig med deg sdd.

Får vel påpeke at jeg her mener ekstrem fedme. De fleste legger vel på seg litt med åra - og man blir jo eldre , rett og slett.

Dessuten så er det jo snakk om i tilfeller når partneren har uttrykt at vedkommende ikke liker utviklingen - og at det ikke blir tatt hensyn til.

[Gjest StineEirin]

Da jeg å kjæresten min ble sammen veide jeg 65 kilo, nå veier jeg 75, (vi snakker 10 kg opp) Jeg vet det ikke er i samme dimensjoner som du snakker om, men om han hadde gjort det slutt med meg fodri jeg gikk opp så mange kilo, så ville jeg evig ha trodd at du i starten bare ble sammen med meg pga utseendet!

Vet du at mange har samme forhold til mat, som andre har til heroin? Kanskje ho trenger "avvending"- eller kanskje du skal ta deg av mat inkjøpene, slik at det ikke blir så mye usunn mat!

Husk: du lovet, i gode og i onde dager i sykdom og i helse og elske og ære i all evighet, til DØDEN skiller dere av!

[SierDuDet]

Og jeg er enig med deg sdd.

Får vel påpeke at jeg her mener ekstrem fedme. De fleste legger vel på seg litt med åra - og man blir jo eldre , rett og slett.

Dessuten så er det jo snakk om i tilfeller når partneren har uttrykt at vedkommende ikke liker utviklingen - og at det ikke blir tatt hensyn til.

Nettopp.

I tilfeller hvor det er snakk om en eller annen merkelig sykdom så stiller selvsagt mine svar seg annerledes.

Men ofte er det så enkelt at man ikke lenger gidder å holde seg i form.

[Ha-vanskelig]

Det må i så fall være noen ekstremt overfladiske mennesker som mener det da. Hadde min samboer doblet vekta si hadde jeg heller hjulpet og oppmuntret ham til å slanke seg enn å gå fra ham. Det er jo samme person som før. Finnes det virkelig noen som skiller seg fordi partneren har blitt for fet? De er i såfall umodne og har tydeligvis ikke sterke følelser for partneren. Når man elsker noen er dette uvesentlig.

Tornerose,

Du berører, etter min mening, noe svært viktig og sentralt i samværet mellom to mennesker: Kjærlighet.

Kjærlighet er, igjen etter min mening, ikke en "pakkeløsning" med "dominoeffekt". Menn blir gjerne skallet, kvinner får gjerne "hengebryster" og strekkmerker, man får rynker, man legger på seg, man blir tynnere, man orker ikke så mye...

kjærlighet, tror jeg, er "mekanismen" som gjør at vi ser igjennom alle disse kvalitetene, ser over til hva som befinner seg bakenfor, til det som alltid vil være der.

Takk for et fint innlegg!

[Tornerose]

Tornerose,

Du berører, etter min mening, noe svært viktig og sentralt i samværet mellom to mennesker: Kjærlighet.

Kjærlighet er, igjen etter min mening, ikke en "pakkeløsning" med "dominoeffekt". Menn blir gjerne skallet, kvinner får gjerne "hengebryster" og strekkmerker, man får rynker, man legger på seg, man blir tynnere, man orker ikke så mye...

kjærlighet, tror jeg, er "mekanismen" som gjør at vi ser igjennom alle disse kvalitetene, ser over til hva som befinner seg bakenfor, til det som alltid vil være der.

Takk for et fint innlegg!

Ja, akkurat! Flott at flere er enige i det.

[terningkast6]

Nettopp.

I tilfeller hvor det er snakk om en eller annen merkelig sykdom så stiller selvsagt mine svar seg annerledes.

Men ofte er det så enkelt at man ikke lenger gidder å holde seg i form.

Jeg tror nok det handler om mye mer enn å "ikke gidde". Det er kanskje enkelt for oss som aldri har vært overvektig å slenge ut av oss at "det er jo bare å slanke seg". Jeg begynner etter hvert å skjønne at det ikke er så lett, for mange er det sykelig både fysisk (f.eks. glukoseintoleranse) og psykisk. Mat og spesielt "ulovlig" mat er som narkotika for noen. Jeg synes det er vondt å se overvektige personer stappe i seg, man kan se den dårlige samvittigheten for hver munnfull de tar, og de har det jamen ikke godt med seg selv.

Bare et lite sidespor til hovedtemaet, du virker så skråsikker på at din oppfatning av virkeligheten er den riktige.

Så til hovedspørsmålet, jeg ville aldri forlatt en mann fordi han var fet.. men hvis de ble for tynn og skranglete ville jeg nok tenkt meg om to ganger. LOL

[Tornerose]

Jeg er sterkt uenig med deg.

Hvor ofte ser man ikke at damer/menn holder seg i god form og ser bra ut, og så finner de seg en dame/mann, og føler at de "ikke lenger har noen grunn til å se bra ut"?

Svært ofte, og dette er skillsmissegrunn. Det er ikke fettet i seg selv som er problemet, men innstillingen.

Man blir sammen med en person, så gir personen faen i sitt useende fordi han/hun ikke lenger trenger å være attraktiv på markedet, og personen er pga denne innstillingen ikke lenger den man ble sammen med.

Hvem er du da til å bestemme hva som er et akseptabelt utseende? Det finnes da nok av menn som liker runde damer. Straks man ikke er syltynn eller veltrent så for man faen i utseendet etter din mening? Så når du blir glad i noen, elsker noen, så er det utseende du elsker, det er ikke personligheten? Du røyker, det er for meg å gi faen i helsen din. Skal dette også kvalifisere som skillsmissgrunn?

[Ha-vanskelig]

Nettopp.

I tilfeller hvor det er snakk om en eller annen merkelig sykdom så stiller selvsagt mine svar seg annerledes.

Men ofte er det så enkelt at man ikke lenger gidder å holde seg i form.

Er det da slik

å forstå, SierDuDet:

Din kvinne/mann er fet og vil ikke gjøre noe med det: Du skiller deg fra henne/han.

Din kvinne/mann er fet og kan ikke gjøre noe med det: Du forblir gift/samboende med han/henne.

??

[SierDuDet]

Jeg tror nok det handler om mye mer enn å "ikke gidde". Det er kanskje enkelt for oss som aldri har vært overvektig å slenge ut av oss at "det er jo bare å slanke seg". Jeg begynner etter hvert å skjønne at det ikke er så lett, for mange er det sykelig både fysisk (f.eks. glukoseintoleranse) og psykisk. Mat og spesielt "ulovlig" mat er som narkotika for noen. Jeg synes det er vondt å se overvektige personer stappe i seg, man kan se den dårlige samvittigheten for hver munnfull de tar, og de har det jamen ikke godt med seg selv.

Bare et lite sidespor til hovedtemaet, du virker så skråsikker på at din oppfatning av virkeligheten er den riktige.

Så til hovedspørsmålet, jeg ville aldri forlatt en mann fordi han var fet.. men hvis de ble for tynn og skranglete ville jeg nok tenkt meg om to ganger. LOL

Jeg sier ikke at min oppfatning av virkeligheten er den rette. Det finnes trossalt ikke en rett måte å oppfatte virkeligehten på.

Jeg vet derimot hva som er rett for meg.

Man går ikke fra normal til svært overvektig uten at man selv er skyld i det (med unntak av enkelte sykdommer, men dette er det store mindretallet). Ofte er den krafige overvekten et resultat av dårlige slankevaner, som har bidrat til å fucke opp forbrenningen, og man kommer inn i en ond sirkel hvor alt blir verre og verre.

Jeg ser for øvrig ikke forskjellen på å dumpe en som er for tynn og en som er for tykk.

[Ha-vanskelig]

Hvem er du da til å bestemme hva som er et akseptabelt utseende? Det finnes da nok av menn som liker runde damer. Straks man ikke er syltynn eller veltrent så for man faen i utseendet etter din mening? Så når du blir glad i noen, elsker noen, så er det utseende du elsker, det er ikke personligheten? Du røyker, det er for meg å gi faen i helsen din. Skal dette også kvalifisere som skillsmissgrunn?

Mye som kvalifiserer til skillsmisse...etter å fulgt endel innlegg i forskjellige debatter her på DOL, finner vi:

Snorking

For lite sex

Ikke romantisk

Giddaløs

For mye sex

Stygg

Feit

Som om man ikke kan ta seg inn på andre områder...

[SierDuDet]

Hvem er du da til å bestemme hva som er et akseptabelt utseende? Det finnes da nok av menn som liker runde damer. Straks man ikke er syltynn eller veltrent så for man faen i utseendet etter din mening? Så når du blir glad i noen, elsker noen, så er det utseende du elsker, det er ikke personligheten? Du røyker, det er for meg å gi faen i helsen din. Skal dette også kvalifisere som skillsmissgrunn?

"Hvem er du da til å bestemme hva som er et akseptabelt utseende?"

Jeg bestemmer utifra mine preferanser. Hva andre gjør er ikke mitt problem, men dama over spurte om vi syntes det var en skillsmissegrunn, noe jeg helt klart gjør.

Det er min mening, ikke hva som er "rett".

"Det finnes da nok av menn som liker runde damer."

Selvsagt, men hva har dette med saken å gjøre?

"Straks man ikke er syltynn eller veltrent så for man faen i utseendet etter din mening?"

Overhodet ikke, og det har jeg aldri sagt. Vi snakket da unektelig her om kraftig overvekt?

"Så når du blir glad i noen, elsker noen, så er det utseende du elsker, det er ikke personligheten?"

Selvsagt er det personligheten, men når personligheten viker så mye unna det man forelsket seg i, at man slutter å bry seg om sitt utseende, så har plutselig innstillingen til jenta forandret seg radikalt, og det er problemet.

"Du røyker, det er for meg å gi faen i helsen din. Skal dette også kvalifisere som skillsmissgrunn?"

Hvis noen vil skille seg fra meg fordi jeg røyker, så er det selvsagt helt greit.

Men nå har jeg ingen planer om å slutte med det første, så hvis dama vil skille seg fra meg fordi jeg røyker, vel vitende om at jeg røyket når vi giftet oss, så har hun et aldri så lite problem.

[Gjest midt]

Det finnes vel ingen offentlig godkjent liste over skillsmissegrunner.

Elsker han henne som hun er og ikke kan tenke seg en annen, vil han ikke skilles.

Om han synes hun er feit, dvask, uestetisk og usexy, vil han sikkert heller ha en annen de neste 40-50 årene av sitt liv. Da bør han skille seg fra henne.

[terningkast6]

Jeg sier ikke at min oppfatning av virkeligheten er den rette. Det finnes trossalt ikke en rett måte å oppfatte virkeligehten på.

Jeg vet derimot hva som er rett for meg.

Man går ikke fra normal til svært overvektig uten at man selv er skyld i det (med unntak av enkelte sykdommer, men dette er det store mindretallet). Ofte er den krafige overvekten et resultat av dårlige slankevaner, som har bidrat til å fucke opp forbrenningen, og man kommer inn i en ond sirkel hvor alt blir verre og verre.

Jeg ser for øvrig ikke forskjellen på å dumpe en som er for tynn og en som er for tykk.

Det var nå ment som en fleip da!

[Ha-vanskelig]

Det finnes vel ingen offentlig godkjent liste over skillsmissegrunner.

Elsker han henne som hun er og ikke kan tenke seg en annen, vil han ikke skilles.

Om han synes hun er feit, dvask, uestetisk og usexy, vil han sikkert heller ha en annen de neste 40-50 årene av sitt liv. Da bør han skille seg fra henne.

Er det en del av ekteskapskontrakten:

Til Døden skiller oss av, ja, hvis vi ikke endrer oss i nevneverdig grad, da.

?

[SierDuDet]

Er det da slik

å forstå, SierDuDet:

Din kvinne/mann er fet og vil ikke gjøre noe med det: Du skiller deg fra henne/han.

Din kvinne/mann er fet og kan ikke gjøre noe med det: Du forblir gift/samboende med han/henne.

??

Min kvinne blir ikke fet, da jeg har såpass god greie på kost og trening at jeg ville hjulpet henne lenge før hun hadde havnet i fedmefella.

[SierDuDet]

Det var nå ment som en fleip da!

Oki, da

[Gjest midt]

Er det en del av ekteskapskontrakten:

Til Døden skiller oss av, ja, hvis vi ikke endrer oss i nevneverdig grad, da.

?

Om en skulle følge denne kontrakten, ble det ikke mange skillsmisser.

Jeg ville føle det som utroskap om min kjære ble 140 kg.

[Ha-vanskelig]

Om en skulle følge denne kontrakten, ble det ikke mange skillsmisser.

Jeg ville føle det som utroskap om min kjære ble 140 kg.

Det er kanskje derfor man man bør betenke seg før man inngår slike kontrakter.

Men det er vel et "gammeldags" synspunkt nå for tiden.

140 kilo...kjærligheten (også som mekanisme) overevinner alt.

Vennlig hilsen

[Tornerose]

"Hvem er du da til å bestemme hva som er et akseptabelt utseende?"

Jeg bestemmer utifra mine preferanser. Hva andre gjør er ikke mitt problem, men dama over spurte om vi syntes det var en skillsmissegrunn, noe jeg helt klart gjør.

Det er min mening, ikke hva som er "rett".

"Det finnes da nok av menn som liker runde damer."

Selvsagt, men hva har dette med saken å gjøre?

"Straks man ikke er syltynn eller veltrent så for man faen i utseendet etter din mening?"

Overhodet ikke, og det har jeg aldri sagt. Vi snakket da unektelig her om kraftig overvekt?

"Så når du blir glad i noen, elsker noen, så er det utseende du elsker, det er ikke personligheten?"

Selvsagt er det personligheten, men når personligheten viker så mye unna det man forelsket seg i, at man slutter å bry seg om sitt utseende, så har plutselig innstillingen til jenta forandret seg radikalt, og det er problemet.

"Du røyker, det er for meg å gi faen i helsen din. Skal dette også kvalifisere som skillsmissgrunn?"

Hvis noen vil skille seg fra meg fordi jeg røyker, så er det selvsagt helt greit.

Men nå har jeg ingen planer om å slutte med det første, så hvis dama vil skille seg fra meg fordi jeg røyker, vel vitende om at jeg røyket når vi giftet oss, så har hun et aldri så lite problem.

Men er det da ikke bedre å konfrontere vedkommende med situasjonen og tilby støtte og hjelp? Har vedkommende forandret seg så drastisk i løpet av forholdet går det jo ann å forandre seg tilbake igjen. Jeg synes det høres helt hårreisende og absurd ut å plutselig bare si "nå er du for feit, ha det bra" uten å ha prøvd å hjelpe ham/henne. Hvis noen skulle få en psykisk lidelse, skal du forlate henne fordi hun har forandret seg? Er du virkelig ikke villig til å tolerere noen som helst avvik? Stakkars den som blir din fremtidige kjæreste, håper i såfall hun er klar over at hun pent må holde seg innenfor normalen på alle fronter ellers er det over og ut.

[Gjest klamydia]

Jeg hadde ikke holdt ut hvis mannen min ble så feit. Jeg kunne strukket meg langt for å hjelpe ham å slanke seg ved å legge om kostholdet for hele familien, trene med ham, gå turer. Han ville fått kniven på strupen - bli med på å legge om stilen eller stikk!