All aktivitet

Det kan ligge en del her. Ikke rart om det blir en selvforsterkende, ond sirkel av å gå rundt sånn. Det er ubehagelig og slitsomt, men å bekymre seg og gjøre motstand mot symptomene kan føre til ytterligere forverring. Kanskje affirmasjoner kan være til hjelp, Stjernestøv? Si til deg selv noe sånt som at “du er trygg og i stand til å møte livets utfordringer” eller hva enn som kan være et støttende og positivt budskap du kan minne deg selv på. Anonymkode: 204ff...a30

Jeg er nok blant dem som tror at dette skyldes psykoselidelsen din (men det betyr ikke at det du beskriver er psykose). Hvis dette har blitt mye verre i det siste så synes jeg du skal forsøke å si fra en gang til til enten psykiateren eller fastlegen. Her på DOL snakker du ofte om «rarheten din», men det er veldig vanskelig å forstå hva du mener med det uttrykket. Jeg vet ikke i hvilken grad du klarer å bruke andre ord når du snakker om dette med helsepersonell, og hvilke spørsmål de har stilt til deg. Men kanskje er det en fordel å skrive ned noen stikkord med hva det er du konkret opplever (svimmelhet (hva slags svimmelhet? hvordan føles det?), prikking (hvor?) osv.), hva som har blitt verre i det siste, og hvor stort problemet har blitt for deg i hverdagen. Så tar du med disse stikkordene til psykiater eller fastlege. Det er ikke sikkert det er så mye som kan gjøres med dette, men når jeg leser det du skriver, så blir jeg litt bekymret for at du ikke får kommunisert skikkelig hva du strever med, og det kan være til hinder for eventuelt å få hjelp. Ellers støtter jeg alle de som sier at du må forsøke å leve med dette så godt du kan, og ikke la det begrense livet ditt i altfor stor grad. Jeg hadde i hvert fall syntes det var veldig dumt om livet ble slik at jeg ikke engang prøvde å bli med ut på restaurant. Og det kan jo hende at noen av symptomene dine er av en sånn art at de blir bedre hvis du glemmer dem og verre hvis du fokuserer for mye på dem.

Det er og fullt mulig å oppleve tvangsbruk og beltelegging i psykiatrien som traumatisk uten at man har gått inn for det selv. Jeg forstår at du prøver å få frem at det ikke trenger være traumatisk, men måten du skriver det på kommer frem som avvisende og litt nedlatende. Anonymkode: f9a2c...c59

Ja, man kan det. Vil anbefale å lese pasientrom 42, en bok der en pasient skriver om hennes erfaringer med tvang i psykiatrien med bl.a. beltelegging. Hun forteller og om det i podcasten til Gry Hammer. Anbefaler episode 99 som heter erfaringer fra beltesengen. Anonymkode: f9a2c...c59

Ja, for noen er det omsorg å bli tatt vare på å slippe ansvar. Anonymkode: 3a5ff...342

Noen får traumer ja også er det noen som liker å bli beltelagt fordi da finner dem trygghet og man føler seg "syk nok". Ikke spør meg hvorfor noen vil føle seg syk nok eller ikke gjør det om de ikke blir det. Anonymkode: cab55...4d5

Idag har jeg vært borte og fått div grillmat. Det smakte.

Husker du ikke noe mens det pågår heller? Eller er det det at du som frisk sliter med Å huske tilbake Anonymkode: d6e83...5e9

Nja, det er her jeg mener at det må være rom for å prøve bli frisk feks ikke bare «leve i den nye situasjonen» Anonymkode: 6df8d...1c1

Hvis jeg spiser for lite over tid, så får jeg ulvehunger. Det beste jeg kan gjøre for å gå ned over tid, er å spise nok, men samtidig i kaloriunderskudd. Må også få i meg nok proteiner og fett + noe karbohydrater.

Mulig ikke jeg spiser nok proteiner eller sunt fett, eller salat eller grønnsaker. Skal prøve bli mer bevisst på det. Takk for tips. Anonymkode: b97df...a2e

Får du i deg nok proteiner og sunt fett til hvert måltid? Fyller du på med salat og/eller grønnsaker nok til å bli mett? Det å unngå å være sulten vil hjelpe deg mye med å la være å spise godteri.

Jeg har siste 2 måneder vert i en prosess med å gå ned i vekt. Det har gått ganske bra helt til nå, for nå kjenner jeg meg sulten hele tiden og er alltid sugen på godteri. Hva kan ha skjedd siden dette plutselig kom? Og hva kan jeg gjøre for å klare å holde på viljestyrken og ikke spise godteri hele tiden (sånn som jeg gjorde før)? Anonymkode: b97df...a2e

Jeg tror det beste du kan gjøre er å fortsette å gjøre ting selv om det er ubehagelig samt gjøre de øvelsene du fikk. Selv om de ikke hjelper så mye så kan det jo hende det bare tar litt tid? Anonymkode: 56950...61b

Vi er ikke på vei inn til noen høyere dimensjoner. Heller tvert i mot. I dag hvor vi slipper å lete etter informasjon, men bare kan ta ett enkelt søk, så mister vi evner. Ikke legge sykdommer inn i tro. Tro kan gi god placeboeffekten det. Men vi blir ikke mer beviste hvis vi ikke setter oss ned og leser oss opp på vitenskapen Anonymkode: ef7ba...7a7

Jo jeg har jo det, hm.

Men har du ikke hatt denne rarheten lenge da? Da vil det jo si at det ikke har sammenheng? Anonymkode: 56950...61b

Må det ene utelukke det andre? Er det ikke mulig å kjempe for å tilegne seg ferdigheter i sin nye situasjon, og samtidig godta at livet ikke vil bli helt som forutsett? Likevel - gjøre det beste ut av situasjonen.

Det er flere åndelige veiledere som sier det.

Hvem er det som sier det? Har ikke fått med meg dette, men må si jeg synes det ikke høres helt reelt ut. Anonymkode: 56950...61b

Vi er på vei til å gå inn i en høyere bevissthet, sånt kan påvirke oss.

Hva er de høye frekvensene? Anonymkode: 56950...61b

Hvis ikke det er de høye frekvensene som er nå som gjør meg sånn da.

Takk for at du deler din erfaring og takk for tips til bok, skal se om jeg får tak i den. Anonymkode: ca717...379

Jeg er under utredning for kptsd. Symptomene mine er blant annet: I konstant alarmberedskap, skvetter og blir livredd spesielt av lyder og mennesker som kommer tett på. Hvis jeg blir virkelig redd, kan jeg miste følelsen i beina eller miste kontrollen over avføringen Kan få en slags blackout f.eks når jeg møter grupper av mennesker, da føler jeg at de går mot meg og skal omringe meg, eller hvis jeg møter gamle mobbere. Våkner til på et annet sted, borte i kanskje 10 min, vet ikke helt tidsperspektivet Blir ekstremt trigget av lyden/lukten av alkohol og lyden av musikk, må bort og vekk, vokst opp i alkoholikerhjem Mareritt flere ganger i uka, 5 som stadig går igjen, våkner av at jeg sitter i senga og roper Nei eller Hvor er jeg og er livredd. Sterkt kontrollbehov, alt må skje på samme tid hver dag, ellers blir jeg veldig engstelig. Klarer ikke forandringer og uforutsette ting. Kunne skrevet mye mer, men håper noen orker å lese. Noen som vet noe om dette, ev har diagnosen og kan kjenne seg igjen? Anonymkode: f25d8...ddd