All aktivitet

Fant dette: «Når tingretten får beskjed fra Skatteetaten om et dødsfall, kontakter vi deg hvis du er arving. Vi ber deg om å velge skifteform, hvis du ønsker å overta og fordele dødsboet. Hvis du overtar, får du en skifteattest. Attesten gir deg fullmakt til å disponere over boet.» https://www.domstol.no/no/dodsfall-arv-og-skifte/hva-ma-arvinger-gjore-etter-et-dodsfall/

Altså - det kan også være slik at Kari overtok som enearving fordi arven etter Per ikke oversteg minstearven (arveloven paragraf 9, minstearv på 6G). Men ellers så vet jeg ikke helt hva myndighetene/skifteretten gjør, om alle arvinger tilskrives eller ikke, om man er avhengig av andre arvingers årvåkenhet eller velvilje eller om man selv må gjøre krav gjeldende. Jeg husker ikke helt hvordan første kontakt skjedde etter at min tantes mann døde, om det kom brev fra det offentlige først. Eller om dett var fra hans nevø som også var verge (inngiftet onkel var dement). Jeg husker iallfall at det var privat skifte, og at skiftet ble overlatt til advokat (som fikk salær fra boet). Kanskje var første brev fra denne advokaten.

Dette vet nachnoo nok. Anonymkode: 9499e...51b

Det er andre dag jeg våkner og kikker på klokka i femtiden og bare vrir meg og såvidt klarer å duppe av noen minutter om gangen. At timen fra fem til seks kan gå SÅ tregt! Synes det blir for tidlig å stå opp før 6. Dessuten så jeg på serie frem til 2 i natt, så tenker egentlig at det kunne vært greit å sove noe mer. Sovnet riktignok en halvtime eller times tid på kvelden i går der jeg drømte noe slitsomme rare greier. Dessuten er måten jeg sovner på ny. Var stuptrøtt og sovnet på sekunder, både på kvelden og i 2 tiden. Pleier å være motsatt. Pleier å bruke laaaang tid på å sovne, noen ganger flere timer, men så sover jeg lenge når jeg først sover. Nå er det helt motsatt. Sovner på sekundet, men sover kort. Er nå greit nok det. Kroppen henter seg vel det den trenger, men føler at det har noen konsekvenser eller sammenhenger med psyken. Kjenner meg ikke bra. Håper det bare er overgang på et par dager.

Psykiske problemer kan være utmattende lenge etter man har hatt de siste symtomene på problemene. Jeg slet med ekstrem utmattelse og sliter fremdeles med det. Ble sent på ME utredning da jeg slet som værst, men det var ikke det. Etter 3 år som "frisk" så sliter jeg ennå med det, men ikke like ekstremt. Jeg må være påpasselig med søvnrutiner, passe på at det ikke blir for lite eller for mye. Jeg sitter sjelden i god stolen eller sofaen for da sovner jeg. Jeg trenger mye søvn, men må passe på at det ikke blir for mye, for mye søvn gjør ikke saken bedre. Desseverre må man være ganske streng med seg selv når det gjelder søvn og aktivitet for å komme best ut av det, det er ikke enkelt, men det kan gå. Jeg sover 7-9 timer på natten og 1-3 timer på dagen for å kunne fungere best mulig timene jeg er våken. Uansett bør det utrededes til en viss grader hvis det ikke er veldig tydelig at det er noe psykisk. Må bare legge til at hvis det ikke er en typisk sykdomsforløp på diagnosen man har så er min erfaring at helsepersonell er litt rådvill.

Ja er enig i det. Mulig Per kun var opptatt av sin kone og ikke tenkte så mye utover det.

Takk! I dette tilfellet hadde Per ingen søsken i live, men 6 nevøer/nieser da han døde. Hvem sørger for at alt gjøres rett? Må niesene/nevøene følge med og si i fra? Siden ingen av hans slektninger fikk noe arv verken da han døde eller da Kari døde, er det da å regne at han hadde testamentet sin formue til henne uten forbehold? De døde med ett års mellomrom for ca 15 år siden, hvis det har noe å si.

Han mørke hadde lite hode! Framstilt som en liten, forsvarsløs, svart mann som blir antastet av et svært troll av et hvitt kvinnfolk. Anonymkode: c99d6...a2b

Dette var jo akkurat det jeg spør etter. Til og med nesten de samme navnene som i mitt eksempel 😅 Vil tro at Per hadde skrevet testamente i mitt tilfelle.

Ja, selvsagt er det naturlig. Men det hadde kanskje vært naturlig når Kari døde at hennes slektninger delte arven med Pers slektninger?

Kan jeg spørre hvorfor du byttet? Anonymkode: 25378...bf3

Dette synes jeg var en god refleksjon, Munja. Dette med at relasjonen kan gå fra trygg til utrygg når rollene ikke er like tydelige. Anonymkode: 72be3...d6b

Mine følelser rundt denne saken er som forventet, er oppskaket, trigget og i det hele tatt. Da dette er en konkret sak med konkrete mennesker involvert, så er det ikke tilrådelig at jeg kommenterer. Men det er akkurat sånt som det her som får det til å koke. Anonymkode: 19fd8...ab0

Denne her var virkelig latterlig fordomsfri. Man tenker ikke akkurat: "Å ja, hater når det skjer!" Her er jo alle mulige scenarioer, bortsett fra det aktuelle der guttegjenger er de som gjør noe. Ser også at illustrasjon av prest som beføler lite barn i dusjen, også mangler. Ref. annen tråd her på forumet.

Ja. Dette hørtes tvilsomt ut! Kan noen med kjennskap til Eritreisk kultur svare ut denne?

Takk for svar. Så dere er ikke sjokkerte over dette. Det er et godt tegn. Det blir å fortelle om det i etterkant siden jeg ikke har avtale før midt i august neste gang. Krysser bare fingrene for at dette går over igjen. Det topper seg litt i dag med drømming om faresituasjoner, og at jeg blir usikker av å gå forbi en gruppe med folk ute. Anonymkode: 19fd8...ab0

Kan jeg spørre hva problemstillingen din er? Anonymkode: 4fb58...277

En behandler som bryr seg om pasienten sin, ønsker ikke å se at pasienten blir avhengig. Tilknyttet derimot, ja. Avhengighet fører til regresjon, som er det motsatte av fremgang.

Jeg merker det ved at jeg støtt og stadig tar meg i å grue meg til hun går av med pensjon. At jeg blir knust av tanken på å aldri få se eller snakke med henne igjen. At jeg ikke forstår hvordan jeg skal klare meg i livet uten henne. Gode, kloke behandleren min. Bare jeg skriver dette, får jeg tårer i øynene. Vil definitivt kalle dette avhengighet. På godt og vondt.

Ringe henne privat, eller til avdelingen? Hva tenker du selv om det, sett i ettertid? Grunnen til at jeg spør er fordi det sikkert er flesteparten av pasienters «drøm» å ha en slik avtale. Likevel kan jeg anta at det fort kan snu, slik at den trygge og profesjonell relasjon til behandler kan gå over til å bli utrygg, i det rollene ikke lenger er like tydelige. Mange pasienter strever med relasjoner, og det som er hensiktsmessig for bedring, er nettopp skillet mellom pasient og behandler.

I slike saker kan det være mange ulike detaljer som endrer bildet. Nå har du allerede forutsatt at det ikke fantes noe testamente (eller livsarvinger). Vi kan også legge til andre forutsetninger, som at ingen av dem hadde særeie og at det heller ikke var slik at det var aktuelt med skjevdeling av boet. Summen av alt hver av dem eide da Per døde utgjør deres felleseie. Av dette eier Kari 1/2-parten, mens den andre 1/2-parten er arv etter Per. Hva som skal skje med den delen, avhenger av om Kari velger å sitte i uskiftet bo. Alt 1: Hun velger å sitte i uskiftet bo, hvilket hun har full rett til. Da overtar hun alt. Når hun dør, skal halvparten av slik boet er da regnes som arv etter henne og gå til hennes arvinger, den andre halvparten skal gå til hans arvinger. Alt 2: Kari velger ikke uskiftet bo. Arven etter Per skal da fordeles etter arvelovens regler. Hvis Pers foreldre levde, eller etterkommere etter dem, arver Kari 1/2-part av arven etter Per. Sammen med hennes egen del av boet betyr det da at hun får 3/4 av det totale boet. Pers arvinger (f eks nevøer og nieser) arver da resten. Når Kari dør er det bare hennes arvinger som arver henne. (Og så kan disse alternativene igjen «forvanskes» med detaljer som hvor nære slektninger de har. Har fx ikke Per slike arvinger som nevnt i alt 2, blir Kari enearving. Og alt 1 kan forkludres av om Pers arvinger overlever Kari.) — Jeg fikk selv en arv etter en tante for noen år siden. Hun døde først, mannen hennes noen år senere. Han satt i uskiftet bo, og da han døde ble boet etter han fordelt med halvpart på hans nevøer og nieser, den andre halvparten på hennes. Det var mange folk på hver side, så det var ganske intrikat og advokaten som sto for oppgjøret måtte holde tunga rett i munnen. 😅

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/grafsing-pa-smajenter-truer-med-utvisning-til-hjemlandet/o/5-95-2515221 Rabalderet brøt løs etter at fire syriske menn i alderen 18 til 28 år i forrige uke ble anholdt for seksuelle overgrep mot åtte 11–16 år gamle jenter på et kommunalt friluftsbad i Gelnhausen. Dette var ikke første gang – og også tidligere ble grafsingen og befølingen begått av gjenger med innvandrergutter. Nå griper kommunen inn – med årets mest absurde plakater der tegningene viser hvite, også kvinner, som forgriper seg på fargede gutter og menn. Alt for ikke å fremstå rasistisk. Mener å huske noe lignende her i landet (tegning av gjeng med hvite ungdommer som ranet enslig innvandrer).

Hvis du selv føler at vurderingen om at dette skyldes eksisterende psykiatriske diagnoser er feil, så synes jeg du skal ta det opp med fastlegen i en periode der du ikke har symptomer på depresjon. (Hvis du tar det opp med behandlere på DPS tipper jeg de fort tenker på psyken, mens fastlegen kanskje har et annet perspektiv). Grunnen til at jeg sier dette er fordi tilnærmingen kan være ulik avhengig av om dette er en del av en depresjon eller om det er ME, eller om det er et symptom på noe helt annet. Utmattelse er et symptom på veldig mange ting, og jeg tror det er ganske vanlig at man må gå mange runder med fastlegen før man kommer helt til bunns i det. Det er også mulighet for at det skyldes noe man kan behandle nokså enkelt, og da er det jo dumt å ikke oppdage det. (Nå vet ikke jeg om du har tatt veldig mange blodprøver o.l. nylig, så dette er generelle betraktninger).

Jeg tror ikke at det er me. Ved Me hatt en ofte vondt i muskulaturen. Det har jeg ikke i utpreget art. Jeg har tatt det opp med flere behandlere og fastlegen. Alle bare sier det er de psykiske diagnosene mine som slår meg ut. Men ingen er villige til å jobbe med det konkret og direkte. De bare ser på det som et symptom. Men jeg opplever at det er like tilstede uansett om jeg er langt nede eller høyt oppe. Takk for tips🙂

Det kan hende du har rett i det. Anonymkode: 4fb58...277