All aktivitet

Jeg har aldri gjort det. Madrassen og overmadrassen er jo bestandig dekket til, og jeg bytter laken ganske hyppig.

Jeg ville ikke gjort det. Ender opp veldig stekt utenpå og rå inni. Om du ikke har annen måte å tine dem på, legg dem i plast i varmt vann (som byttes hyppig eller renner) en halvtimes tid.

Men vedkommende her later jo åpenbart som om hen er psyktisk uten innsikt. Det er bare masse tull. Anonymkode: fede7...ae9

Mener du det, eller er det en innøvd «standardfrase» du pleier å lire av deg? Uansett svært lite klokt og gjennomtenkt. Personen har det åpenbart vondt.

Ja, det skal gå bra Anonymkode: 598ae...ad3

Jeg hadde en som var helt fantastisk. Samtidig er ikke sykepleiere utdannet til å ha behandler-ansvar for pasienter. Derfor har de alltid en psykologspesialist eller psykiater i ryggen. Så selv om hun var fantastisk og hjalp meg mye, har jeg følt meg tryggere når jeg har hatt «ekte» behandlere.

Presten er min behandler. Han har masse utdanning og erfaring som gjør han veldig god i jobben han gjør. Men han kan ikke ta medisinske avgjørelser. Men det kan jo heller ikke de fleste andre behandlerene på poliklinikken.

Det er ikke viktig å vite 😁 Derfor spør jeg her 😅 Nyttig og unyttige ting er fint å spørre om her, vet du!

Hvorfor er dette viktig å vite? Anonymkode: b0618...fc2

Lakenet er jo oppå overmadrassen og på madrassen, inn mot veggen så blir det en glippe som er rene støvsamleren.

Ja, jeg vasker ikke trekket, så støvsuging (veldig, veldig sjeldent) er eneste vask. Men jeg vil tro at det legger seg noe støv og midd nedi selve madrassen, som man kanskje kan redusere litt ved støvsuging. Jeg er ganske langt unna å være superhusmor selv.

Men støvete? Lakenet er jo oppå? Og det skiftes jo.

Men... jeg bytter jo laken ca annenhver uke, og vasker altså trekket på overmadrassen noen ganger i året... Hm... jaja, jeg har nå aldri skrytt av å være superhusmor!

Jeg tror det er normalt å støvsuge madrassen, altså den madrassen som ligger nærmest kroppen. Jeg gjør det veldig sjeldent, men jeg tror det har noe for seg å gjøre det innimellom.

det går ann være psykotisk med innsikt Anonymkode: 9774f...9ae

Det hender jeg støvsuger madrassen og litt på overmadrassen. Senga står i et hjørne og da blir det litt støvete inn mot veggen. Kunne nok gjort det oftere ja.

Prest er ikke behandler, men samtalepartner. Hva med legen? Anonymkode: 4adbe...074

Takk for grundig svar. Tror du det er en ide om å be om en innleggelse hvor en tar vekk sovemedisinene og prøver med søvnrestruksjon? Jeg har forsøkt å finne selv, og bedt de som "jobber" med meg om å prøve å finne et opplæringstilbud til meg i forhold til utmattelsen, men som sagt. Alle bare sier at det er å forvente når man har mine utfordringer. Nei, det var jeg ikke. Jeg var veldig høyt oppe i januar. Så høyt at jeg fikk kommentarer fra flere rundt meg. Det varte en måned. Så hadde jeg en uke en tid etter jeg hadde flyttet inn, men det gikk veldig fort over til en depresjon.

Nå må jeg spørre dere: Støvsuger dere overmadrassene? Jeg gjør ikke, men vasker trekket 2-4 ganger i året. Svigermor skulle ønske at hjemmehjelpen gjorde dette når dd skal skifte sengetøy, men det er ikke innenfor avtalen. Hun fortalte at hun alltid pleide å gjøre dette ofte da hun var frisk og rask. Jeg gjorde det for henne i påska, og nå, så det blir jo gjort fra tid til annen 😊 Kan ikke huske at min mor pleide å støvsuge overmadrassene. Hun har ikke sagt noe om at hjemmehjelpen ikke gjør dette, så jeg tror ikke hun savner det 😅 Så altså - er det en normal ting å gjøre regelmessig som jeg har glippet på? Husker forøvrig at jeg av og til gjorde det med Rainbow-støvsugeren til min mor som jeg lånte av og til, for et tiår eller tre siden....!

Jeg ble utsatt for overgrep for par år siden og hadde da noen reaksjonsmønstre. Jeg spiste og trente i skjul for å endre på kroppen. Det var min måte å håndtere det på. Jeg sa i fra til DPS, men dem sin teori var at det var min utbrenthet. "Jeg var bare sliten". Jeg er ikke utbrent lenger, men jeg ble retraumatisert for over en uke siden. Så nå er det samme greia. Jeg trener og spiser i skjul. Putter i meg masse kalorier og teller. Deretter trener jeg fordi jeg vil ha mer muskler. Ikke fordi jeg vil, men det er min måte å håndtere det på. Jeg vil ha mye muskler og vil ikke være så tynn som jeg er. Det er så mange som kommenterer kroppen min hele tiden. Men jeg er et mønster i det. Det handler om overgrep, men DPS mente ikke det og kjørte sitt løp. Jeg sluttet hos de på dagen fordi jeg ble så dårlig av å være der. Dette er vel ikke helt bra når man har kommet ditt man teller kalorier, spiser og trener i skjul? Dette er grunnen til at jeg mener jeg er retraumtisert Anonymkode: 8c70b...c70

Så du mener at du var hypoman da du solgte boligen din og flyttet sammen med kjæresten din til en annen kommune? Synes ikke du fremstod slik da du fortalte om det. Anonymkode: f791f...749

Fordi vedkommende vet at slike tanker er syke og derfor hører til på forumet. Og med det avslører hun at hun ikke er psykotisk. Anonymkode: d6b27...847

Jeg synes det er rart de ikke vil sette fokus på utmattelsen du opplever. Den er jo veldig ødeleggende for din livskvalitet. Har du prøvd å snakke med fastlegen om hvorvidt du kunne vært henvist til et fagmiljø som jobber med mennesker som har ulike former for utmattelse, - det er jo slik for de fleste at bakgrunnen for utmattelsen er usikker, så jeg tenker at du kanskje kan ha glede av både undervisning og læring av gode strategier for å mestre utmattelsen. Jeg oppfatter det som at du er vesentlig bedre enn du var, - og som jeg har sagt tidligere, mener jeg den største forskjellen er at du ikke "krisemaksimerer" når du får økt symptomtrykk. Derfor tenker jeg tiden er inne for å ta utmattelsen på alvor. Kanskje burde du ha fått tilbud om en kontrollert nedtrapping av noen av medikamentene i kombinasjon med søvnrestriksjonsopplegg. Kanskje vil du kunne oppnå betydelig bedre livskvalitet etter en periode med søvnrestriksjon, men det er jo et veldig krevende behandlingsopplegg å gjennomføre. Noe av det som er ugreit med psykiatri, er tendensen til at det som tilbys av behandling i altfor stor grad henger sammen med hva den konkrete behandler er opptatt av. Jeg er enig med deg i at det akkurat nå fremstår som viktig(st) å fokusere på utmattelsen. Alt det såkalte "bakenforliggende" har du jo jobbet med i årevis. Høres bra ut med yoga og tur!

Hvorfor skriver du dette på et psykiatriforum? Anonymkode: f2811...76a

Jo. To fast og en som eventuelt. Jeg har bedt flere leger hjelpe meg med søvn og avslutning av sovemedisin men de sier alle at jeg bare skal sove. Overlegen som kjenner meg best sa at det var å forvente fordi det er så slitsomt å være meg. Ikke så hyggelig å høre egentlig Det er sant at jeg er bedre enn jeg var. Men jeg tok lamictal også når jeg var på mitt sykeste. Såvidt jeg husker startet jeg opp på den allerede under mitt første opphold. Jeg tenker derfor at det ikke er medisiner som har gjort meg friskere, det var mer de ytre omstendighetene som endret seg og så endret jeg meg som en følge av det. Jeg opplever at ingen vil snakke med meg om utmattelsen min. Alle avspiser meg med at det er forventet. Jeg skulle ønske at de var villig til å hjelpe meg med det som er mitt fremste symptom, ikke bare de bakenforliggende årsakene. Jeg har det siste halvåret sluttet med nesten all trening. Jeg gjør fremdeles noe yoga, men der er mest strekking og beroligende yoga. Det har blitt litt mye med to depresjoner, to hypomane runder og salg av bolig og flytting til ny kommune. Jeg har søkt kommunen om treningskontakt for å klare å holde treningen i gang selv i vanskelige perioder. Så har jeg blitt enig om at sykepleieren i kommunen tar samtalene med meg mens vi går tur.