Søk i nettsamfunnet

Hva regnes som den mest effektive angstmedisinen til behandling av panikkangst og generell angst, hvor panikken er det værste ?. Anonymkode: 052e8...874

Hei. Jeg er en jente på 23 år. Jeg har tidligere skrevet innlegg her med spm om gynekolog kunne hjelpe meg å tolke symptomene mine. Jeg fikk god hjelp, og riktignok (som gynekolog her mistenkte) så var det noe i veien med livmorslimhinnen. Jeg har vært på nye undersøkelser, men opplever dårlig informasjon og håper du kan hjelpe meg igjen. Kort oppsummert; jeg har hatt mensen siden 14 års alder, alltid relativt sterke blødninger som har vart i 1 1/2- 2 uker. Jeg har alltid vært ganske overvektig. I desember 2015 fikk jeg (det jeg trodde var) mensen. Blødningene fortsatte og var ekstremt sterke- mye mer enn vanlig. Etter tre måneder sammenhengende blødning uten stopp kom jeg til offentlig gynekolog hvor alt mulig ble forsøkt. Primolut 5 mg, cyklocapron(?) Og diverse andre "blodstopp"- piller ble forsøkt uten stort hell. De satt etter hvert inn spiral Mirena, som ikke gjorde noen forskjell til tross for samtidig bruk av Primolut/cyklocapron(?). Etter fire-fem mnd tok de derfor denne spiralen ut igjen. De har vært innom alle slags "mulige diagnoser" og tatt både celleprøve av livmorhals, samt sjekket om jeg har blødersykdom osv osv... Det meste er gjort. Til slutt opplevde jeg at de bare "fant" en tilfeldig diagnose som kunne passe mine symptomer, nemlig endometriose. Derfor satt de meg på Oralcon 150 mik.g/30 mik.g som jeg har gått på kontinuerlig siden august 2016- mai 2017. Da jeg glemte p-pillen en dag kom blødningene igjen (jeg begynner å fossblø igjen om jeg bare glemmer en eneste pille..) og jeg fikk derfor til privat gynekolog. Der fikk jeg beskjed om at jeg ikke har endometriose, men jeg har derimot cyster i livmoren og kronisk betennelse i livmorslimhinnen, som i tillegg har vært fortykket ved flere undersøkelser tidligere (10 mm). Denne gynekologen satt meg på metformin orifarm 500 mg som jeg nå har tatt to ganger daglig i en uke. Dagen jeg begynte på dem begynte blødningene som vanlig for fullt og har vært tilstede siden da. Spørsmålene jeg har er flere: - Jeg går tydeligvis rundt med en kronisk betennelse i livmorslimhinnen, men jeg har ikke fått noen forklaring på hva som skal gjøres med dette. Etter det jeg leser på nett kan dette utvikle seg og gjøre skade (Evt føre til ufruktbarhet) om det ikke behandles! Hva burde man gjøre for å behandle en slik kronisk betennelse? I følge gynekolog er antibiotika ikke mulig da den ikke er akutt (For øvrig har jeg aldri vært gravid, kun fått inn/ut spiral). - Finnes det andre måter å stoppe blødninger på slik som p-pillene stort sett gjorde? Metformin ser ikke ut til å hjelpe, og jeg har hørt det kan være farlig å gå for lenge på p-piller uten stopp. - Etter det jeg har lest i tidsskrifter og lage - artikler høres ikke en fortykket og betent livmorslimhinne så bra ut- det nevnes mye om kreft. Er det noe som tyder på noe farligere i mitt tilfelle (basert på den info jeg gir)? - Jeg fikk ikke noe navn på denne cyste-sykdommen, så jeg vet ikke om det er PCOS (eller hva det heter) eller andre ting, men hvordan pleier man evt å behandle slike cyster? Er operasjon mulig? Altså for å permanent fjerne cystene? Det er vel disse som skaper blødning? Setter pris på hjelp, takk!

Gikk i åtte år på Cipralex og trodde at jeg ikke hadde noen bivirkninger av den,men fant plutselig ut at det var pga den jeg var overfølsom for varme og svettet unormalt mye. Fant ut at Aurorix hadde den beste bivirkningsprofilen og fikk bytte til den. Er nå oppe i 600 mg dagen, men kjenner egentlig ingen effekt av den. Har fått beskjed av legen at dette er høyeste dose, men leser noen steder at det er mulig å gå høyere. Er det noen som har erfaring med en høyere dose og har dere hatt god effekt av det? Har fått ekstrem angst igjen og leser at Aurorix egentlig ikke har noen bevist effekt på det. Så jeg lurer på om noen har blitt kvitt angsten med Aurorix? Dette begynner å virke håpløst, men jeg har så lyst til at Aurorix skal funke. Har ikke lyst til å gå tilbake til " svettemedisinen" igjen. Det blir som å velge mellom to vonder.

Hei. Jeg er en kvinne på 51 år. I ca 2 - 3 år har jeg hatt uregelmessige og til dels svært kraftige blødninger. Da jeg ikke tålte hormontabeletter, fikk jeg Provera fra gynekologen, for å regulere med, for å sette i gang blødninger eller for å stoppe langvarige blødninger. Siste time hos gynekolgen var i augst. Hun gav med da beskjed om at jeg nå ikke trengte gå mer til henne, og henviste meg tilbake til fastlegen. (!) I juli 2016 brukte jeg Provera i 10 dager, og hadde noen dager blødning, ikke noe problematisk. Så hadde jeg ingen blødninger før februar i år. Jeg har tenkt som så at jeg er sikkert ferdig med blødninger nå. Nå i februar (2017) hadde jeg noen få dager med blødninger. Men kroppen min var i sånn ulage etter dette, med småblødninger, hovne bryster mm, slik at 07.03 satte jeg i gang med Provera i 10 dager. Nest siste dagen av Provera kuren satte blødningene i gang, og med så ekstremt kraftige blødninger at jeg omtrent har måttet holde meg hjemme (de pågår enda). Jeg lurer på: er blødningene så kraftige fordi jeg ikke har hatt menstruasjon siden juli i fjor? Hva er lurt av meg å gjøre for å regulere dette, bør jeg tar Provera jevnlig, vil det gjøre at blødningene ikke blir så ekstreme? Finnes det noen tegn på når menstruasjonen nærmer seg opphør? Jeg har hatt litt hetetokter, ikke mye, og disse er opphørt. Er det noe ved denne ekstreme blødningen som gjør at jeg bør finne meg en ny gyneokolog og gå til undersøkelse? Jeg vil selvsagt være svært takknemlig for svar. Mvh Nordlansfrue Anonymkode: 8dc3e...7d9

Hva er det som skiller Brintellix fra andre SSRI?. Har prøv nesten alle utenom denne så lurer på om det er mere sannsynelig at denne virker enn f.eks Cipramil, Cipralex og Zoloft ?. Er hovedsaklig angst som er problemet.

Er det stor forskjell på virkestoffene i disse medisinene? Jeg har lyst til å bytte fra Zyprexa til Seroquel. Har veldig mye bivirkninger. Blir veldig trøtt og har lagt på meg 20 kg av de. Kan jeg bli kvitt disse bivirkningene ved å bytte medisin?

Har for andre gang blitt rådet til å bruke surmontil og melatonin, hovedsakelig pga søvn. Er dette en vanlig kombinasjon? Og vil surmontil kunne gi vektøkning?

Hei! Jeg har vært medisinert med 40 mg seroxat daglig over en periode på 17 år. Er nå i midten av 30-årene og har forsøkt seponert flere ganger tidligere uten hell. denne gangen her seponerer jeg meget langsomt slik at jeg har gått fra 40 mg ned til 10 mg, men under denne dosen kommer disse velkjente seponeringssymptomene, og tildels svært kraftig. Jeg har forsøkt å ta dette opp med både fastlegen og en psykiater, men føler jeg går i en evig runddans med de samme svarene jeg får. Jeg måtte f.eks selv foreslå å eventuelt trappe ned på seroxat sammen med fluoksetin som har en lengre halveringstid, og dermed kan gjøre seponeringen lettere. Psykiateren var ihvertfall ærlig nok til å si at den generelle kunnskapen om seponering av antidepressiva blant leger ikke var den beste og det er kun i de senere årene kunnskapsnivået øker om dette, og da særlig blant disse SSRI-preparatene som kom på slutten av 80-tallet. Mine spørsmål er: 1. Vil en slik langvarig bruk av seroxat ha skapt en varig skade hva gjelder den naturlige produksjonen av serotonin i hjernen? Slik at om man klarer å slutte vil man ha et svært lavt nivå av serotonin? Lest en del artikler om dette i amerikanske tidsskrifter for nevropsykologi. En forsker mente at det kunne være til nytte i fasen rett etter man har seponert å behandle med aminosyren l-tryptofan eller 5-HTP. Disse er ulovlige i Norge, men kan de event. foreskrives på fritak? Noen som har noen erfaring med dette? 2. Vil eventuelt en kort behandling i 7-10 dager med f.eks. valium eller sobril i kombinasjon med seroquel slik at man får sove mens de verste seponeringsymptomene står på være nyttig? Altså når man tar den siste dosen med paroksetin for godt? Andre preparater som kan vurderes? Har forsøkt med fluoksetin og det hjalp ikke. 3. Har man nok data og erfaring til å kunne hevde at det ikke er til skade å stå på seroxat resten av livet? Vil det eks. hemme sædkvaliteten slik at det vil vanskeliggjøre å få barn? Vet i hvertfall at pakningsvedlegget til seroxat har blitt nærmest tykk som en bok i forhold til da jeg fikk det i 1999. Alle svar mottas med takk, bortsett fra de opplagte som "seponer mer gradvis" etc.."ikke gjør det alene, men i samråd med en fastlege som er utdannet i Polen fordi han ikke kom inn i Norge og overhode ikke har peiling på hverken seponering eller antidepressiva" Anonymkode: 5e015...351

Har brukt atarax en god stund for søvnen, men den har plutselig sluttet å virke. Er det slik at man må ta pause en stund fra antihistaminer før de virker igjen (isåfall hvor lenge)?. Bruker også imovane, så det å sovne går heldigvis greit, men våkner etter ca. 3 timer :(. Her hjalp atarax meg med å sove hele natten. Finnes det eventuelt noe ikke vanedannende som kan hjelpe ? (Noe som helst ikke gir hangover).

Jeg har hatt hormonspiral Mirena siden torsdag 13. 07. 17 og jeg er utrolig fornøyd hittil! Jeg har ikke erfart mye smerter, foruten om litt mensenlignende smerter i magen av og til og jeg har ikke opplevd å ha blødning. Det er fantastisk at spiralen varer i 5 år og at jeg ikke trenger å stresse med å huske å ta en p-pille hver dag! Dette var den eneste form for prevensjon jeg benyttet meg av i mange år tidligere. Opplevelsen jeg hadde med innsett av spiralen, var mer skremmende i hodet mitt - enn hva det faktisk var. Jeg besøkte en privatklinikk hos en gynekolog for innsett av spiralen. Det var ubehagelig når livmorveggen ble utvidet litt for å lage plass til spiralen, men selve innsettet av spiralen kjente jeg overhode ingenting av! Det gikk raskt, og det var en utrolig lettende følelse jeg satt med etterpå. Jeg håper det er flere kvinner som har hatt noen positive opplevelser av å sette inn en hormonspiral? :-) Hvordan var/er deres erfaring eller opplevelse av hormonspiralen? Og har noen prøvd å sette inn en kobberspiral? Jeg hadde planer om å gjøre det når jeg først hadde time hos gynekologen, men hun anbefalte meg en hormonspiral istedenfor. (Hun brukte Mirena selv og kunne virkelig anbefale meg den på det varmeste!)

Hei. Kort oppsummert info til deg. 37 år. Dessverre påvist alt for tidlig overgangsalder Nylig startet på Estradot 100mg plaster som byttes 2 ganger i uken. Har hatt trøbbel med depresjon(+selvforakt) og hår+hud som bare har tørka inn. Gynekologen nevnte at jeg gjerne kunne begynne å ta 100mg plaster annen hver dag(i stedet for 2 ganger i uken) hvis jeg ikke følte at depresjonen og det andre ble bedre. Er du enig i det? Hvordan vet jeg at jeg ikke får i meg for mye østrogen? Dette burde vel følges opp med blodprøver? Tar Provera 14 dager hver mnd forresten. Hun ville egentlig at jeg skulle starte på noe som jeg tror heter Trisekvens, men jeg kan ikke pga noe arvelig jeg har. I Trisekvens, er der mye mer østrogen enn i Estradot? Er egentlig ikke Estradot 100mg nok for meg i min forholdsvis unge alder(i hvert fall alt for ung til å få overgangsalder!). Vil rett østrogendose hjelpe meg når det kommer til huden min og håret forresten? Gynekologen nevnte at østrogen er med på å "plumpe" opp huden og gi fukt. Tusen takk. Anonymkode: ec464...07f

Min datter på snart 18 år sluttet på Mercilon p-piller etter lengre tids bruk uten opphold og fikk mens 28. mars. Hun sluttet da det var på tide med sukkerpillene på brettet. Hun blør enda, og det er ingen tegn på at det skal gi seg. De første dagene av mensen kom det brunt "blod". Er dette normalt? Skal hun søke legehjelp?

Lurer på hvor lenge virker en tabelett 2mg xanor ,

Hei, Min samboer er gravid 6+0 (start på siste mens var 3/1-19). Opplevd store smerter og søndag var vi på legevakt, med oppfølging på gyn.pol mandag. Ble tatt innvendig ultralyd som viste at egget lå riktig og at det var «plommesekk»(?). Hun tok blodprøve samme dag, med HCG-nivå 18.000. Ny blodprøve idag (2 dager etter) hvor nivået var på 22.000. Fikk fortalt at det burde vært en dobling og vi skal ha ny sjekk på gyn.pol onsdag om en uke, med blodprøve dagen før. Har også lest at HCG dobles opp til 10.000, mens det etter det går saktere. Stemmer dette? De ville ikke akkurat gi oss for høye forhåpninger.. Vi blir veldig takknemlige om du kan oppklare litt for oss, dette er 1.gangs graviditet. MB Anonymkode: 20a2e...37c

Jeg er en kvinne på 49 som fikk utført kikkhullsoperasjon for 2,5 mndr siden, hvor de fjernet livmorhals, livmor, eggstokker. Dette pga ekstreme smerter i underlivet gjennom mange år. Alt gikk fint i følge kirurgen. Jeg hadde dog veldig mye smerter etter operasjonen, og måtte bruke Paralgin Forte de første ti dagene.Tror mye av grunnen til det var at jeg hostet mye/kraftig pga forkjølelse i tiden etter. Fikk vanlige instruksjoner om ikke å løfte mer enn 5 kg de første 6 ukene, samt avstå fra samleie i 3 mndr. Hadde vel et par uheldige episoder der jeg løftet/brukte magemuskulaturen litt mer enn det jeg skulle før de 6 ukene hadde gått, og det fikk jeg kjenne. Sterke stikkende smerter samt at magen hovnet opp. Måtte bruke Paralgin F 1x4 igjen i 3-4 dager etter begge de episodene. Etter det "la jeg ned" absolutt alt som hadde med fysisk aktivitet å gjøre, da dette bare forårsaket vondt igjen.Var lenge bra, men for noen dager siden må jeg tydeligvis ha gjort noe som igjen har skapt problemer. Har jo virkelig prøvd å ta det helt rolig.Kanskje det var det at jeg flytta litt på en tung stol, eller klippet litt plen.I tillegg utførte jeg en del knipeøvelser. Resultatet var at for 2 dager siden fikk jeg smerter igjen og magen hovnet veldig opp, så ut som om jeg var gravid 4 mndr. Måtte ta en Paralgin F igjen, og egentlig hjalp det ikke så mye,.I går kveld hadde jeg plutselig litt svak brungul farga utflod. Har snakket med kirurgen ved de to første hendelsene, og hun sa at alt virka normalt, og at dette kunne ta tid - ikke uvanlig med opp til 6 mndr før ting normaliserte seg.Har ikke ringt henne nå. Men hvorfor tåler ikke magen min noen ting? Skulle tro at jeg snart kunne få lov å gjøre dagligdagse greier som å klippe plena, gå tur med bikkja (hu trekker litt) eller bære mer enn en halv bøtte vann. Etter alt det jeg har lest med hvor fort kommer seg etter en slik operasjon, synes jeg dette ikke virker greit.Fortvila.

Plutselig en dag, uten forvarsel fra dol, begynte han å kommentere innlegg og hjelpe folk her med råd. Så, like plutselig, er han borte igjen. Hva skjedde? Fikk han ikke lov til å "blande seg"? Anonymkode: f4760...5cc

Jeg har brukt Estalis i 1 år, i starten hadde jeg blødninger ca 2.hver mnd .. så ble det hyppigere og nå har jeg hatt blødning i sammenhengende 5 uker blør ikke mye noen dager bare spor, men slitsomt og hemmende for sexlivet. Jeg er 56 år og hadde ikke hatt mens de siste 5mnd når jeg begynte med plaster. Er det et annet preparat som passer bedre for meg? Ser ikke for meg å gå tilbake til de voldsomme hetetoktene og depresjonen

Hei Jeg har fått påvist PCO hos gynekolog pga mange cyster på eggstokkene og lange sykluser. Jeg har heller ikke eggløsning. Jeg har fått resept på letrozol og Provera for å forhåpentligvis få eggløsning. Jeg fikk mensen i januar etter en syklus på over 100 dager. Jeg begynte på letrozol på dag 3 av den syklusen. Sjekket etter eggløsning med blodprøve på syklusdag 24 og fikk tlf fra gynekologen om at det ikke var skjedd en eggløsning. Nå venter jeg på at mensen skal komme slik at jeg kan begynne på ny runde. Denne gangen skal jeg ta dobbel dose med letrozol. Gynekologen anbefalte meg å vente til etter syklusdag 35 før jeg begynner på Provera, for å gi kroppen sjanse til å få mensen av seg selv. Er det anbefalt å vente lengre enn dette også? Jeg skal gå på Provera i 10 dager og ta letrozol på dag 3 i syklusen. Hovedspørsmålet mitt er om jeg skal begynne på letrozol så snart jeg begynner å blø av Provera? Eller skal jeg vente til det har gått 10 dager og første blødning etter kuren er ferdig er det 1? Jeg er forøvrig 28 år, 167 høy og veier ca 62 kg hvis det har noe å si.

Da har det gått snart 4 uker siden jeg byttet rett over fra 20 mg cipralex til 20 mg Brintellix (Gikk mange år med Cipramil så over på Cipralex i noen måneder uten særlig virkning). Kløen og elektriske støt i hodet har gitt seg, men kvalmen når jeg våkner etter for lite søvn er helt ille og skjelver mye også, dårlig mage, angst, uro, tankekjør, veldig deprimert. Har tenkt at dette er bivirkninger av Brintellix men lurer på om det ikke er seponeringsymptomer etter å sluttet med cipralex? Kan kjennes ut som jeg nå på en måte er "uten" AD, kan det stemme? Leste at man kunne få seponeringsymptomer ved bytte av AD med forskjellig virkestoffer. Ikke barebare dette nei...vil det bli bedre tro? Hvor lenge skal dette holde på? Vet det står om Brintellix at virkning inntrer etter ca 2 uker, men tydeligvis ikke i mitt tilfellet..........sukk...fortvilet.......Tusen takk hvis noen svarer..... Fant for øvrig dette på NHI.no som jeg kjenner meg igjen i : "Stans i behandlingen med antidepressiv medikasjon (antidepressiva) er noen ganger forbundet med utvikling av et såkalt "antidepressivt nedtrappingssyndrom" (syndrom betyr samling av mange symptomer). Symptomene kan være forkjølelsesliknende, søvnproblemer, kvalme, svimmelhet, forstyrret følesans og opplevelser av "elektriske støt" i hodet. Alle typer antidepressiva er rapportert å kunne gi slike reaksjoner, enten som følge av brå stans eller for rask nedtrapping av behandlingen. Nedtrappingssyndrom kan oppstå ved skifte fra et antidepressivum til et annet. Hvis det nye medikamentet har andre egenskaper, kan nedtrappingssyndrom mistolkes som bivirkninger av det nye medikamentet." Ut i fra dette, er det kanskje ikke bare å gå rett over fra et AD til et annet uten nedtrapping først ??

Per 1.mars 2019 er mitt oppdrag med å besvare spørsmål her på Doktoronline avsluttet. Det har vært spennende gjennom ca. 20 år å ha besvart ca. 25.000 spørsmål. Jeg har forsøkt å bidra med mine kunnskaper og erfaringer etter beste evne og håper at det har lyktes -i de fleste tilfeller- å komme med gode råd. Jeg takker dere som har vært med i diskusjonene, jeg tenker spesielt på Lillemus og Laban som har kommet med gode kommentarer. Nå fortsetter dere alene på forum, jeg ønsker dere lykke til. Vennlig hilsen Mette

Hvilke menstruasjonsforstyrrelser kan man få etter kortisonsprøyte for allergi? Jeg har nå hatt blod i utflod hver dag, mer eller mindre de siste tre ukene (fra siste menstruasjonsdag). Noen ganger rød med synlige blodstriper, andre ganger lyserosa eller beige på farge. Kan dette ha sammenheng med kenacort? Ingen smerter eller unormal lukt. Venter ny periode om et par dager. Ikke seksuelt aktiv. Hilsen jente 36. Anonymkode: 57aca...de8

Hei, dere! Jeg skulle ønske det ikke var sånn, men jeg har stadig seksuelle fantasier om psykologen min. Ikke det at jeg egentlig vil ha sex med han, men likevel... Mange som opplever det samme? Anonymkode: 77a09...7fd

Hei, har du noen erfaringer rundt tms behandling eller noen nyttige linker? Har prøvd å finne, men synes det er lite informasjon. Evt noen andre her på forumet som har erfaringer de vil dele? På forhånd takk :-)

Hei! Jeg er 26 år. I fjor fikk jeg utført en utskrapning pga missed abortion. Etter 2 mnd ble jeg gravid igjen, men i uke 11 fant de misdannelser hos fosteret og jeg måtte ta abort. (Blødde mye under svangerskapet). Aborten ble utført medisinsk. Etter 1 måned med blødninger hadde jeg fortsatt utslag på hcg, og fikk konstatert rester. Utførte så utskrapning og merker etterpå at alt var akkurat som det var FØR utskrapning. 1 uke etter utskrapning fikk jeg konstatert de samme restene som uken før. De hadde altså ikke fått skrapet det ut (skummelt!!!). Fikk derfor igjen en ny utskrapning hvor de fant morkakerester (1 uke mellom hver utskrapning). 12 dager etter fikk jeg infeksjon og startet på AB i tabl.form. Etter utskrapningen har jeg ikke fått mensen. Har nå gått 6 mnd siden siste utskraping. Har vært til hysteroskopi i narkose. De sier slimhinnen er 7 mm og er tresjiktet, men de måtte avbryte undersøkelsen da livmorhalskanalen ble for trang. Skal tilbake snart for ny fleksibel hysteroskopi. Er nå SÅÅ redd for at jeg er steril. Føler meg så uheldig og nedfor fra før, og klarer ikke flere nedturer. Spør derfor deg om dine erfaringer med Asherman. Kan man fjerne sammenvoksninger og starte på hormonkur og ha gode sjangser uansett "grad", eller er løpet kjørt? Anonymkode: 81bec...9c9

Jeg kjenner en med diagnosen paranoid psykose og 2 med schizofreni. Alle er uføretrygdet. Selv har jeg bare paranoid personlighetsforstyrrelse og får ikke uføretrygd. Jeg mener at de kunne hatt flere enkle jobber som ikke krever så mye, men det virker som at har man en alvorlig diagnose kan man få velge å ikke jobbe hvis man vil det. Hun ene vil ikke ha jobb i kassa, vaskejobb eller andre lavstatusjobber. Virker som de ikke er bra nok for henne. Er dette riktig da? Hun ene lever et veldig aktivt liv. Anonymkode: 88c79...6ea