Kan følelser jobbes med å komme tilbake

[mann341365380330]

Hei

Hva kan vi gjøre.

Vi har vært gift i snart 6 år, og min kone sier hun har mistet følelsene(for nærhet) for meg. Vi har en datter på 2 år, og det må vel legges til at vi har hatt en meget tøff start her med først 8 mnd kolikk, samt generelt et krevende barn.

Samtidig forstår jeg henne slik at hun mener jeg er den rette ektemann, og at hun ønsker å jobbe med forholdet. Men hva kan vi gjøre.

Vi er heldige og ikke har de vanlige problemene hvor en av oss er et "helvete" hjemme eller ikke gjør noen ting for den andre. Hun sier det går på ønske om nærhet og kos.

Jeg ønsker ikke å miste henne samtidig som jeg ser at jeg ikke kan fortsette å leve slik vi gjør nå.

Jeg trenger råd om hvordan vi kan jobbe med slike følelser. Er det noe sted vi burde henvende oss. Utfordringen er naturligvis at jeg har disse følelsene, så jeg må få henne med på det.

Alle råd ønskes

[jubalong70]

Hun er sliten. Hun blir mettet på nærhet når hun passer på barnet. Det dere må gjøre er at hun får avlastning. La henne få noen timer helt for seg selv hver uke. Disse timene passer du, eller noen andre på datteren deres. Hun kan bruke dem til hva hun vil, sove, lese, gå ut, trimme...

I tillegg kan dere prøve å få til en helg hvor bare dere to er sammen. Helst bør dere reise bort slik at alt som må gjøres i huset ikke hindrer dere i å kose dere. Helgen skal ikke innebære noe press om sex, men det skal være en mulighet for dere til å fokusere kun på dere to. Dere skal ha tid til å snakke sammen, gjøre noe sammen, og ikke minst til å slappe av sammen. Så kan det jo skje at hun får lyst på både nærhet og kos.

Fungerer ikke dette ville jeg tatt kontakt med Familievernkontoret. De kan hjelpe med mye.

[mann341365380330]

Hun er sliten. Hun blir mettet på nærhet når hun passer på barnet. Det dere må gjøre er at hun får avlastning. La henne få noen timer helt for seg selv hver uke. Disse timene passer du, eller noen andre på datteren deres. Hun kan bruke dem til hva hun vil, sove, lese, gå ut, trimme...

I tillegg kan dere prøve å få til en helg hvor bare dere to er sammen. Helst bør dere reise bort slik at alt som må gjøres i huset ikke hindrer dere i å kose dere. Helgen skal ikke innebære noe press om sex, men det skal være en mulighet for dere til å fokusere kun på dere to. Dere skal ha tid til å snakke sammen, gjøre noe sammen, og ikke minst til å slappe av sammen. Så kan det jo skje at hun får lyst på både nærhet og kos.

Fungerer ikke dette ville jeg tatt kontakt med Familievernkontoret. De kan hjelpe med mye.

Takk for innspill...

Mye godt i det du sier. Føler samtidig at jeg bidrar mye i forhold til vår datter, selv om det kanskje ikke føles på samme måte. Hun er veldig pappa dalt, og det er jeg som nesten ikke kan gå ut av rommet ut at det blir skriking. Men mulig mødrene føler dette med nærheten mer på kroppen enn oss menn.

Vi hadde en kort helg sammen alene, men hun virker ikke så ivrog på å gjøre dette som jeg gjør. Det er riktig at vi har hatt liten tid hvor vi bare har kunnet jobbe med oss selv.

Kom gjerne med fler innspill

[hare1365380455]

Takk for innspill...

Mye godt i det du sier. Føler samtidig at jeg bidrar mye i forhold til vår datter, selv om det kanskje ikke føles på samme måte. Hun er veldig pappa dalt, og det er jeg som nesten ikke kan gå ut av rommet ut at det blir skriking. Men mulig mødrene føler dette med nærheten mer på kroppen enn oss menn.

Vi hadde en kort helg sammen alene, men hun virker ikke så ivrog på å gjøre dette som jeg gjør. Det er riktig at vi har hatt liten tid hvor vi bare har kunnet jobbe med oss selv.

Kom gjerne med fler innspill

Godt svar fra jubalong. Jeg er enig i at dere må ha litt tid alene sammen. Det vet jeg hvordan det er å ikke ha! Vi har små, og er aldri alene. Om det så er for noen timer; gå ut dere to på kino eller spis ute! Prøv å legge dere tidlig en kveld. Ikke for sex, men for nærhet. Om hun ikke ønsker det, så bare ligg ved siden av hverandre og snakk. Så kan du jo stryke henne over ryggen eller armen. Jeg har fått høre at disse første årene med små barn er travle og de voksne har liten tid sammen. Og det er ofte i disse årene folk skiller lag. Så man må være flinke til å jobbe med forholdet, og jeg tror også det er viktig å tenke framover! Vi skal jo ha mange år sammen, og noen år er travle og man har liten tid sammen. Dette pga små barn/jobb/er i etableringsfasen. Hun vil nok ønske mer fra deg snart. Vær tålmodig. Flott at du søker råd, det er en god begynnelse! Lykke til, og husk en time sammen alene er bedre enn ingenting.

[hare1365380455]

Godt svar fra jubalong. Jeg er enig i at dere må ha litt tid alene sammen. Det vet jeg hvordan det er å ikke ha! Vi har små, og er aldri alene. Om det så er for noen timer; gå ut dere to på kino eller spis ute! Prøv å legge dere tidlig en kveld. Ikke for sex, men for nærhet. Om hun ikke ønsker det, så bare ligg ved siden av hverandre og snakk. Så kan du jo stryke henne over ryggen eller armen. Jeg har fått høre at disse første årene med små barn er travle og de voksne har liten tid sammen. Og det er ofte i disse årene folk skiller lag. Så man må være flinke til å jobbe med forholdet, og jeg tror også det er viktig å tenke framover! Vi skal jo ha mange år sammen, og noen år er travle og man har liten tid sammen. Dette pga små barn/jobb/er i etableringsfasen. Hun vil nok ønske mer fra deg snart. Vær tålmodig. Flott at du søker råd, det er en god begynnelse! Lykke til, og husk en time sammen alene er bedre enn ingenting.

PS: den timen dere to er sammen kan jo også være en handletur! Eller dere kan lage middag sammen.

[Gjest quando]

Erfaringsmessig så ligner dette veldig mye på et par som kommer til å havne i en skilsmisse. Men dere kommer sikkert til å bruke(kaste bort?) en del tid før dere kommer fram til den konklusjonen.

[mann341365380330]

Erfaringsmessig så ligner dette veldig mye på et par som kommer til å havne i en skilsmisse. Men dere kommer sikkert til å bruke(kaste bort?) en del tid før dere kommer fram til den konklusjonen.

Det var da et konstruktivt innspill i mine søk etter råd. Og ditt fagområde er??

Begrunn gjerne ditt innspill

[Gjest quando]

Det var da et konstruktivt innspill i mine søk etter råd. Og ditt fagområde er??

Begrunn gjerne ditt innspill

Jeg skrev "erfaringsmessig", dvs jeg har selv opplevd, og betraktet andre, i denne situasjonen du beskriver.

...og enden på visa har vært brudd. Men du verden så mye verdifull tid som har vært bortkastet FØR det endelige resultatet.

...så mye, eller så lite, er jeg "fagperson".

[dewey]

Har ingen konkrete råd, annet enn å bruke VILJEN (for henne altså) - men for å svare på overskriften din: JA! Følelser kommer tilbake!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Ja, følelser kan jobbes med og komme tilbake. Men det krever at dere begge to vil jobbe med det og at dere innstiller dere på å få det til. Følelser kan styres. Det vil i praksis si at dere må være mer sammen også som partnere, uten barn. Ikke lett å få til i en barnefamilie. Dere som har hatt kolikkbarn, har nok hatt det mer slitsomt enn mange andre. Da er det helt rimelig at lysten og overskuddet til partneren dabber av, oftest hos kvinnen. Alt kretser rundt barnet og barnets behov. Det båndet som har utviklet seg mellom mor og barn kan være vanskelig å bryte for mange, slik at parforholdet også får plass, selv om foreldrerollen krever sitt. Mange par med travle dager må legge planer for å pleie parforholdet sitt og få det til hver uke. Dere må planlegge og avtale tidspunkter. Bruk fantasien og finn ut hva dere liker å gjøre sammen. Er det turer i friluft, kan det være å se en god film eller spise ute? Snakk om det sammen.

Man må være mer sammen for å klare å se hverandre og bli kjent på nye måter. Følelser som har blitt klemt i stykker eller dempet trenger ofte lang tid for å våkne igjen.

Samtidig er det viktig å øve seg i å snakke sammen om parforholdet. Hva kjennes vanskelig? Spør hverandre og vis hensyn. Ikke angrip hverandre, men forsøke å finne ut hva dere kan gi hverandre av positive tilbakemeldinger.

Mange par har nytte av å bruke en samlivsrådgiver for å komme i gang med en mer positiv kommunikasjon.

[Gjest mann35]

Hei!

Ja, følelser kan jobbes med og komme tilbake. Men det krever at dere begge to vil jobbe med det og at dere innstiller dere på å få det til. Følelser kan styres. Det vil i praksis si at dere må være mer sammen også som partnere, uten barn. Ikke lett å få til i en barnefamilie. Dere som har hatt kolikkbarn, har nok hatt det mer slitsomt enn mange andre. Da er det helt rimelig at lysten og overskuddet til partneren dabber av, oftest hos kvinnen. Alt kretser rundt barnet og barnets behov. Det båndet som har utviklet seg mellom mor og barn kan være vanskelig å bryte for mange, slik at parforholdet også får plass, selv om foreldrerollen krever sitt. Mange par med travle dager må legge planer for å pleie parforholdet sitt og få det til hver uke. Dere må planlegge og avtale tidspunkter. Bruk fantasien og finn ut hva dere liker å gjøre sammen. Er det turer i friluft, kan det være å se en god film eller spise ute? Snakk om det sammen.

Man må være mer sammen for å klare å se hverandre og bli kjent på nye måter. Følelser som har blitt klemt i stykker eller dempet trenger ofte lang tid for å våkne igjen.

Samtidig er det viktig å øve seg i å snakke sammen om parforholdet. Hva kjennes vanskelig? Spør hverandre og vis hensyn. Ikke angrip hverandre, men forsøke å finne ut hva dere kan gi hverandre av positive tilbakemeldinger.

Mange par har nytte av å bruke en samlivsrådgiver for å komme i gang med en mer positiv kommunikasjon.

Hvordan? Har prøvd alt av det du nevner, uten hjelp! Vil det da si at det er forholdat er over, og ingen vei tilbake?