Sove gjennom stormer..

[sigga]

Etter ei natt med masse våk, lurer jeg på hvordan i h***ete mannfolk kan klare å sove, pruste, pese og smatte mens de sover seg gjennom stormer...

Jeg var opp med jenta 2 ganger pga. drømmer....lillebror skulle ha vann, ny tutt og kos, mens jeg selv sliter med bekkenløsning og vrir meg i flere timer for å klare å sovne, i tillegg må jeg opp på do ørten ganger i løpet av natta...er gravid i uke 35+.....

Hvis noen kan lære meg å sove gjennom stormer, so please...

[Gjest prust]

Jeg tror de fleste (selvf. ikke alle) menn har en egen evne til selektiv hørsel. Om natta skal en sove, og da lukker en ørene og sover!

Husker en gang mannen min hadde lagt seg før meg, og lillesøster lå i sprinkelsenga en meter fra hodet hans. Jeg satt i stua og hørte at hun våknet og skreik. Regnte med at mannen min tok henne opp og trøstet henne. Men hun fortsatte å skrike. Etter en stund (kanskje 10 minutter) gikk jeg inn. Han lå og sov. Hun stod i senga og skreik. Jeg tok i ham, og spurte hvorfor han ikke hadde tatt henne opp. "Hvorfor vekker du meg?" spurte han i ørska......

Det er kjedelig når en må opp mange ganger om natta, og det tar lang tid før en sovner. Kan dere ikke ha avtale om at dere har ansvar for hver deres unge om natta? Og så MÅ du ikke gå opp til "hans" unge!

[Atene]

Minner meg om moren til en venninne. I alle år, og med tre barn, var det hun som sto opp om natten. Han våknet ikke.

Så kjøpte de hvalp. Neste morgen fant hun mannen sovende på kjøkkengulvet ved siden av hvalpen. "Han pep så fælt".

Det gjelder tydeligvis å prioritere riktig.

[sigga]

Jeg tror de fleste (selvf. ikke alle) menn har en egen evne til selektiv hørsel. Om natta skal en sove, og da lukker en ørene og sover!

Husker en gang mannen min hadde lagt seg før meg, og lillesøster lå i sprinkelsenga en meter fra hodet hans. Jeg satt i stua og hørte at hun våknet og skreik. Regnte med at mannen min tok henne opp og trøstet henne. Men hun fortsatte å skrike. Etter en stund (kanskje 10 minutter) gikk jeg inn. Han lå og sov. Hun stod i senga og skreik. Jeg tok i ham, og spurte hvorfor han ikke hadde tatt henne opp. "Hvorfor vekker du meg?" spurte han i ørska......

Det er kjedelig når en må opp mange ganger om natta, og det tar lang tid før en sovner. Kan dere ikke ha avtale om at dere har ansvar for hver deres unge om natta? Og så MÅ du ikke gå opp til "hans" unge!

Jenta er 6 år, og pleier å sove om natta...men i natt drømte hun...gutten er 3 år og sover vanligvis han også, og jeg er gravid og våken uansett...men jeg må si at jeg misunner dem litt det der med at de ikke hører.

Men tro meg, blir jeg for sliten og trøtt om natta, så sparker jeg gubben ut av senga....Og er ungene syke, så vekker jeg han og og får han til å hjelpe meg..så egentlig er det ikke noe problem..

Det er bare det der med at de sover så j*vlig godt uten å høre lyder....DET skjønner jeg ikke at de får til...hrm..(",)...

[sigga]

Minner meg om moren til en venninne. I alle år, og med tre barn, var det hun som sto opp om natten. Han våknet ikke.

Så kjøpte de hvalp. Neste morgen fant hun mannen sovende på kjøkkengulvet ved siden av hvalpen. "Han pep så fælt".

Det gjelder tydeligvis å prioritere riktig.

Pussige greier det der.....hvor er logikken i det ?....Men min får seg et spark i rævva hvis det blir for ille altså, men jeg skulle gjærne lært meg den egenskapen der...

[KaVa]

Gubben har også denne egenskapen, spesielt da poden var bitteliten og han ikke kunne bidra uansett (grunn: Han har ikke pupper:-). Da kunne poden ligge mellom oss i senga og hylvræle, uten at pappan reagerte et spøtt.

MEN: Da vi vente poden av på natten, var det passas oppgave å stå opp - og DA våknet han så lett som bare det. Så det er tydeligvis en eller annen "av/på"-bryter.

Nå våkner jeg veldig lett dersom poden gråter om natta, men vi deler på å stå opp. DVS: jeg dulter i pappan annenhver gang, slik at han får stå opp....

(Et annet pussig fenomen: Han våkner ikke om det bråker ute, er lyst i rommet eller om jeg skulle finne på å hoppe opp og ned i senga mens jeg sang obchøne monthy python sanger, men hvis jeg hvisker: "Slutt å snorke" til han, snur han seg automatisk over på siden og blir stille. Godt oppdratt ;-)

[sigga]

Gubben har også denne egenskapen, spesielt da poden var bitteliten og han ikke kunne bidra uansett (grunn: Han har ikke pupper:-). Da kunne poden ligge mellom oss i senga og hylvræle, uten at pappan reagerte et spøtt.

MEN: Da vi vente poden av på natten, var det passas oppgave å stå opp - og DA våknet han så lett som bare det. Så det er tydeligvis en eller annen "av/på"-bryter.

Nå våkner jeg veldig lett dersom poden gråter om natta, men vi deler på å stå opp. DVS: jeg dulter i pappan annenhver gang, slik at han får stå opp....

(Et annet pussig fenomen: Han våkner ikke om det bråker ute, er lyst i rommet eller om jeg skulle finne på å hoppe opp og ned i senga mens jeg sang obchøne monthy python sanger, men hvis jeg hvisker: "Slutt å snorke" til han, snur han seg automatisk over på siden og blir stille. Godt oppdratt ;-)

Tenk om vi kunne hatt den egenskapen da...Så deilig det ville vært...Jeg våkner bare en av ungene hoster litt om natten...har prøvd å ligge uten å reagere hvis en av ungene begynner å sutre om natta...men jeg har ikke samvittighet til å la de holde på alene på mørke rom...er jeg irritert nok sparker jeg til gubben så står han opp. Men det er ikke alltid det er hjelp i en gang, for han går ut i gangen, og kommer inn igjen og lurer på hvorfor han måtte opp....samtidig ligger en av ungene å gråter....skjønner ikke det der jeg....

En annen gang, jeg hadde vært hos ei venninde, og kom hjem etter at det var mørkt i huset....Alle sov tilsynelatende...men da jeg kom helt inn hørte jeg at Emil var våken og puslet med et eller annet inne i senga. Da jeg kom inn dit satt han med et litermål med vann oppi senga og drakk med sugerør...selvsagt var senga våt. Pappan sov som bare det...Emil er 3 år, og han hadde ommøblert kjøkkenet for å finne noe å drikke av...klatra på stoler og rotet i skuffer...pappan ble paff da jeg fortalte det dagen etterpå...

Det er ikke alltid rart at vi mødre kan ha problemer med å slappe av når vi overlater hus og barn til pappan i huset...

[MaikenK]

Da gullungen var liten så var jeg alene med henne, men hver gang kjæresten min overnatta så måtte han vekke meg om ungen våkna på natta og ville ha pupp. Jeg sov som en stein hver gang han var der.

[salome]

Det hendte, da våre var så små at de ble ammet om natta, at pappan måtte vekke meg og si at det var en som var sulten...

Ellers har vi hver vår kanal innstilt på hvert vårt barn. Jeg hører nummer tre og han hører nummer to - men det er jo veldig sjelden vi hører fra noen av dem i løpet av natta.

[salome]

Tenk om vi kunne hatt den egenskapen da...Så deilig det ville vært...Jeg våkner bare en av ungene hoster litt om natten...har prøvd å ligge uten å reagere hvis en av ungene begynner å sutre om natta...men jeg har ikke samvittighet til å la de holde på alene på mørke rom...er jeg irritert nok sparker jeg til gubben så står han opp. Men det er ikke alltid det er hjelp i en gang, for han går ut i gangen, og kommer inn igjen og lurer på hvorfor han måtte opp....samtidig ligger en av ungene å gråter....skjønner ikke det der jeg....

En annen gang, jeg hadde vært hos ei venninde, og kom hjem etter at det var mørkt i huset....Alle sov tilsynelatende...men da jeg kom helt inn hørte jeg at Emil var våken og puslet med et eller annet inne i senga. Da jeg kom inn dit satt han med et litermål med vann oppi senga og drakk med sugerør...selvsagt var senga våt. Pappan sov som bare det...Emil er 3 år, og han hadde ommøblert kjøkkenet for å finne noe å drikke av...klatra på stoler og rotet i skuffer...pappan ble paff da jeg fortalte det dagen etterpå...

Det er ikke alltid rart at vi mødre kan ha problemer med å slappe av når vi overlater hus og barn til pappan i huset...

Jeg tror at årsaken til at jeg alltid har kunnet sove godt, er at jeg har full visshet om at ungenes pappa er tilstede og stiller opp.

Jeg våkner mye lettere når jeg er alene med ungene!

[sigga]

Jeg tror at årsaken til at jeg alltid har kunnet sove godt, er at jeg har full visshet om at ungenes pappa er tilstede og stiller opp.

Jeg våkner mye lettere når jeg er alene med ungene!

Ja, det sier pappan her i huset og at han gjør. Så det sikkert noe i det da, men jeg blir bare så forundret over dette tilsynelatende sovehjertet...

[vin]

Jeg tror at årsaken til at jeg alltid har kunnet sove godt, er at jeg har full visshet om at ungenes pappa er tilstede og stiller opp.

Jeg våkner mye lettere når jeg er alene med ungene!

Rart det der !

Mannen min våkner aldri om nettene uansett hvor mye skrik og bråk det er.

Men når jeg ikke er hjemme om natten DA våkner han (og selvsagt klager skikkelig over hvor trøtt han er ) ;o)

[KaVa]

Ja, det sier pappan her i huset og at han gjør. Så det sikkert noe i det da, men jeg blir bare så forundret over dette tilsynelatende sovehjertet...

Når jeg ikke er hjemme, tror jeg nok pappas "bryter" står på "på", og at han våkner når det er behov for det. Det har i alle fall aldri vært noen uhell av noen art når han har vært hjemme med poden. Så jeg er heldig der. (Er vel generelt sett veldig heldig i valg av ektemann, føler jeg :-)

[hare1365380455]

Husk at kroppen din nok prøver å venne seg til babyen som kommer.. Da skal du jo opp om natten og får en litt annen døgnrytme kanskje. Da må du jo også prøve å hvile om dagen når babyen sover (om du får tid til det, da). Hvil deg det du kan om natten, i alle fall. Selv om du ikke får sove!

[Lillemus]

Vi har det som Salome, vi er stort sett innstilt på hver vår unge. ) Jeg våkner så snart Tiril gir en liten lyd fra seg, men kan steinsove om Lavrans hyler at han må på do! Og omvendt.

[dewey]

Minner meg om moren til en venninne. I alle år, og med tre barn, var det hun som sto opp om natten. Han våknet ikke.

Så kjøpte de hvalp. Neste morgen fant hun mannen sovende på kjøkkengulvet ved siden av hvalpen. "Han pep så fælt".

Det gjelder tydeligvis å prioritere riktig.

Morsomt. Det er ikke første gang jeg hører akkurat det der.

Hos meg som barn var det litt omvendt - har ikke sett moren min om natten siden jeg sluttet å die tror jeg. Var alltid pappa som sto opp, han våknet bare vi hostet litt. Da vi ble store, våknet han ikke uansett hva vi drev med etter leggetid, men hvis bikkja pep...;-)

Så man innstiller seg, det er helt klart.