Kan hetrofil leve lykkelig som homofil?

[virrvirr]

Er det mulig at ein person som er 100% hetrofil (kva nå det er, men ingen -naturlig- tiltrekkning til motsett kjønn) kan leve fullt ut lykkelig i lag med same kjønn, på alle vis? Kan ein fungere seksuelt slik? Eg annser meg sjølv som heilt 100% hetrofil, og eg elsker -besteveninna- mi som er homofil. Ho trur me kan leve i lag, men eg er i tvil om eg kan vera lykkelig slik, sjølv om eg veit eg kan gjera alt -for- henne. Kan alle hetrofile utvikle seksualitet til same kjønn som er likeverdig slik det er med motsett kjønn? Eller om eg -begynner- med dette er det dømt uansett, og vil kun øydelegge vennskapet? Er det andre som har erfaring med dette? Og kor viktig er seksualitet i eit forhold uansett om ein elsker nokon som person?

[Gjest ganske forundret]

Men hvorfor i all verden er du i det hele tatt inne på tanken å bo sammen med henne på den måten? Dere kan jo bo sammen som venninner. Det er da ingen grunn til å flytte sammen(som samboere) med noen en ikke er helt sikker på at en elsker _på alle måter_ uansett kjønn.

[lalala1365380457]

er du jente eller gutt? jeg ble litt forvirret av innlegget ditt..

du er hetrofil,dvs liker motsatte kjønn.. da forstår jeg det som du er gutt og er forelska i bestevenninna di, bare at hun er lesbisk?

eller har jeg misforstått??

[damedame]

Dette er det bare du som kan kjenne og finne svaret på - for vi vet aldri hva fremtiden bringer av følelser og tiltrekning. Men vi kan anslå i stor grad...

Du betegner deg som hundre prosent heterofil. Hva baserer du det på? Seksuell tiltrekning eller også inkludert følelsesmessig tiltrekning?

Du sier du elsker venninnen din. Kunne du tenkt deg å blitt gammel sammen med henne? Føler du sjalusi hvis en noen andre viser interesse for henne? Kan følelsene dine sammenliknes med den følelsesmessige tilknytning du føler til menn?

De fleste homo- og bifile - meg selv inkludert, har sett på oss selv som heterofile. Frem til vi innså at det er ens eget kjønn en er skapt for. For noen av oss merket vi dette først som fysisk begjær mot noen av vårt eget kjønn, for andre av oss, så var det personen/den følelsesmessige tiltrekningen som var tilstede først. Dette er individuellt.

Hva du er, vet ikke jeg. Men, du må for all del finne ut hva du føler mest for. Ta den tiden du trenger, og hvis hun elsker deg, så gir hun deg også den tiden det tar for deg?

Hvis du ikke føler seksuell tiltrekning til denne damen, så tror jeg ikke at du vil bli så lykkelig som du kunne blitt, uansett om du elsker henne på alle andre måter eller ei.

Jeg tror ikke at du kan fungere seksuellt sammen med henne hvis du ikke føler begjær og lyst. Hun vil nok ha det godt, men ikke så godt som dersom du også nøt det. Og for deg så vil det sannsynligvis føles "feil".

Vennlig hilsen

[petter smart]

Hvis du elsker din venninne er du ikke 100% heterofil. Så enkelt er det. Kanskje du fornekter din bifile/homofile (evt biseksuelle/homoseksuelle) side, du er uansett ikke 100% heterofil.

Du må jo spørre om du kan være lykkelig i dette forholdet, ikke bare om du kan gjøre alt for henne - kan hun gjøre alt for deg? Vil du være fornøyd med kun lesbisk sex og samliv?

[pirko]

Det må i så fall bli et platonisk forhold. Selvfølgelig er det sikkert mulig å bli lykkelig slik. Men normalt når man snakker om parforhold, forutsetter man at det er seksuell kjemi...i kjærlighet sånn ellers, kan man jo f.eks også føle kjærlighet for mor og far.

Men hvor gamle er dere?. Er dere 16 er sannsynligheten veldig stor for at det ikke vil funke, er dere 30 er det nok en annen sak.

Men hvis det ikke er snakk om sexuell kjemi, snakker vi da ikke mere om veldig gode venner som bor sammen?

[virrvirr]

Det må i så fall bli et platonisk forhold. Selvfølgelig er det sikkert mulig å bli lykkelig slik. Men normalt når man snakker om parforhold, forutsetter man at det er seksuell kjemi...i kjærlighet sånn ellers, kan man jo f.eks også føle kjærlighet for mor og far.

Men hvor gamle er dere?. Er dere 16 er sannsynligheten veldig stor for at det ikke vil funke, er dere 30 er det nok en annen sak.

Men hvis det ikke er snakk om sexuell kjemi, snakker vi da ikke mere om veldig gode venner som bor sammen?

Hei

Me er begge "midt på 20 talet" gamle. Og du har rett i at det kanskje kun er snakk om veldig gode venner, som me har vore lenge. Men etter at ho fann ut at ho faktisk er homofil har det blitt meir komplisert, og grunnen til alt dette nå er at ho har delvis funne ei anna ho er heilt i begynnelsen med eit (useriøst) forhold med, og eg takler det ikkje særlig bra, men hadde eigentleg forventa at eg ikkje kom til å bry meg. Men.... Me bur ikkje i lag nå, men har budd i lag før opp gjennom student tida frå tid til annan. Mykje att og fram, og ingen veit. Dvs ho er homofil og veit for hennes del vil det kunne fungere, og for min del veit eg ikkje seksuelt. Men eg elsker henne like djupt som eg nokon gong kan elske (og har elska) annan mannleg person.

[virrvirr]

Hvis du elsker din venninne er du ikke 100% heterofil. Så enkelt er det. Kanskje du fornekter din bifile/homofile (evt biseksuelle/homoseksuelle) side, du er uansett ikke 100% heterofil.

Du må jo spørre om du kan være lykkelig i dette forholdet, ikke bare om du kan gjøre alt for henne - kan hun gjøre alt for deg? Vil du være fornøyd med kun lesbisk sex og samliv?

"Så enkelt er det. Kanskje du fornekter din bifile/homofile (evt biseksuelle/homoseksuelle) side, du er uansett ikke 100% heterofil."

Jo... det er jo det ho trur/håper på. Ho har også diskutert dette med andre homofile, og eg har inntrykk av at dei snakker einannan til å tru at heile verda eigentleg er homofil . Men eg meiner seriøst og oppriktig at eg ikkje er bifil eller homofil. var eg det hadde det jo vore enkelt, og eg har ingenting mot homofili i den forstand. Men eg kjenner ingen -naturlig- tiltrekkning (seksuelt) i den retningen.

Vil du være fornøyd med kun lesbisk sex og samliv?

Det er det eg er meget usikker på (dvs i utgangspunktet trur eg ikkje at eg kan vera fornøyd slik), og derfor eg skriv til dette forumet for å prøve å finne ut om andre har -erfaring- med å vera hetro men kunne leve lykkelig som homofil. Det handler jo eigentleg kun om å elske nokon, men.... eg veit ikkje.

[virrvirr]

Dette er det bare du som kan kjenne og finne svaret på - for vi vet aldri hva fremtiden bringer av følelser og tiltrekning. Men vi kan anslå i stor grad...

Du betegner deg som hundre prosent heterofil. Hva baserer du det på? Seksuell tiltrekning eller også inkludert følelsesmessig tiltrekning?

Du sier du elsker venninnen din. Kunne du tenkt deg å blitt gammel sammen med henne? Føler du sjalusi hvis en noen andre viser interesse for henne? Kan følelsene dine sammenliknes med den følelsesmessige tilknytning du føler til menn?

De fleste homo- og bifile - meg selv inkludert, har sett på oss selv som heterofile. Frem til vi innså at det er ens eget kjønn en er skapt for. For noen av oss merket vi dette først som fysisk begjær mot noen av vårt eget kjønn, for andre av oss, så var det personen/den følelsesmessige tiltrekningen som var tilstede først. Dette er individuellt.

Hva du er, vet ikke jeg. Men, du må for all del finne ut hva du føler mest for. Ta den tiden du trenger, og hvis hun elsker deg, så gir hun deg også den tiden det tar for deg?

Hvis du ikke føler seksuell tiltrekning til denne damen, så tror jeg ikke at du vil bli så lykkelig som du kunne blitt, uansett om du elsker henne på alle andre måter eller ei.

Jeg tror ikke at du kan fungere seksuellt sammen med henne hvis du ikke føler begjær og lyst. Hun vil nok ha det godt, men ikke så godt som dersom du også nøt det. Og for deg så vil det sannsynligvis føles "feil".

Vennlig hilsen

Hei

Takk frå tilbakemelding (og til alle dei andre også sjølvsagt)

Du betegner deg som hundre prosent heterofil. Hva baserer du det på? Seksuell tiltrekning eller også inkludert følelsesmessig tiltrekning?

Har så langt basert det på seksuell tiltrekning. Følelsesmessig er eg sikkert like tiltrukket til jente som gutt, det handler like mykje om personlighet. Men er ikkje seksuell legning om "kun" fysisk tiltrekkning?

Kunne du tenkt deg å blitt gammel sammen med henne?

tenker det er ein absurd ide, men mulig.

Føler du sjalusi hvis en noen andre viser interesse for henne?

Ja, dvs veit ikkje om det er sjalusi. Men ho er nå i begynnelsen av eit -useriøst- anna forhold (med jente). Og eg takler det ikkje i det heile . Kjennest -feil-. Men eg har ingenting eg skulle ha sagt eigentleg nei. etc.etc. er som sagt overraska over min eigen reaksjon der.

Kan følelsene dine sammenliknes med den følelsesmessige tilknytning du føler til menn?

Tenker det er like djupt og ekte ja. Så angåandes følelser, så ja. Seksuell tiltrekkning, nei.

for. For noen av oss merket vi dette først som fysisk begjær mot noen av vårt eget kjønn, for andre av oss, så var det personen/den følelsesmessige tiltrekningen som var tilstede først. Dette er individuellt.

Eg har i så fall personen/den følelsesmessig etiltrekningen, og mangler så langt det fysiske begjæret. Trur også at det fysiske begjæret er nødvendig, og at å leve platonisk i lag ikkje vil gjera nokon eigentleg lykkelig. Men eg er usikker på at om ein har eit av desse 2 punkta du nemner, kjem det andre då seinare av seg sjølv? Eller kan eg ha følelsane utan å nokon gong kunne kjenne fysisk begjær?

du føler mest for. Ta den tiden du trenger, og hvis hun elsker deg, så gir hun deg også den tiden det tar for deg?

Ja, men vil ut av det for eigen del, for dette blir for mykje midt i mellom. Og kan heller ikkje "tvinge" henne til å vente om eg aldri kjem utav det.

Jeg tror ikke at du kan fungere seksuellt sammen med henne hvis du ikke føler begjær og lyst. Hun vil nok ha det godt, men ikke så godt som dersom du også nøt det. Og for deg så vil det sannsynligvis føles "feil".

Det er det eg er redd for. Og eg veit ikkje om det kan vera annleis (eller om det er verdt å finne det ut. og veit ikkje til kva grad det ville setje venskapet på spel, men trur eigentleg ikkje det pga det er mykje meir og djupare enn som så).

men...

[Babette]

Hei

Me er begge "midt på 20 talet" gamle. Og du har rett i at det kanskje kun er snakk om veldig gode venner, som me har vore lenge. Men etter at ho fann ut at ho faktisk er homofil har det blitt meir komplisert, og grunnen til alt dette nå er at ho har delvis funne ei anna ho er heilt i begynnelsen med eit (useriøst) forhold med, og eg takler det ikkje særlig bra, men hadde eigentleg forventa at eg ikkje kom til å bry meg. Men.... Me bur ikkje i lag nå, men har budd i lag før opp gjennom student tida frå tid til annan. Mykje att og fram, og ingen veit. Dvs ho er homofil og veit for hennes del vil det kunne fungere, og for min del veit eg ikkje seksuelt. Men eg elsker henne like djupt som eg nokon gong kan elske (og har elska) annan mannleg person.

Historien din gir grun til ettertanke. Kanskje det er feil å fokusere så mye på hvilken fil man kjører i. Kanskje handler det om å elske et spesielt menneske, ikke et kjønn. Dvs. du kan ikke elske hvilken som helst kvinne, men du kan elske henne. Jeg synes vi bør være åpne for en slik måte å se det på.

[virrvirr]

er du jente eller gutt? jeg ble litt forvirret av innlegget ditt..

du er hetrofil,dvs liker motsatte kjønn.. da forstår jeg det som du er gutt og er forelska i bestevenninna di, bare at hun er lesbisk?

eller har jeg misforstått??

Eg er hetrofil(..) jente, og besteveninna mi er homofil. Det er ein gangske forvirrandes situasjon ja, og eg har ingen oversikt sjølv heller %)

er du jente eller gutt? jeg ble litt forvirret av innlegget ditt.. du er hetrofil,dvs liker motsatte kjønn.. da forstår jeg det som du er gutt og er forelska i bestevenninna di, bare at hun er lesbisk? eller har jeg misforstått??

[virrvirr]

Men hvorfor i all verden er du i det hele tatt inne på tanken å bo sammen med henne på den måten? Dere kan jo bo sammen som venninner. Det er da ingen grunn til å flytte sammen(som samboere) med noen en ikke er helt sikker på at en elsker _på alle måter_ uansett kjønn.

Men hvorfor i all verden er du i det hele tatt inne på tanken å bo sammen med henne på den måten? Dere kan jo bo sammen som venninner. Det er da ingen grunn til å flytte sammen(som samboere) med noen en ikke er helt sikker på at en elsker _på alle måter_ uansett kjønn.

Me har budd i lag før i student tida, men ikkje nå lengre. og for begge nå begynner det kanskje å kome andre inn i bildet, og dermed er (iallefall eg) redd for å miste det me har. Mulig dette kun er snakk om meg redd for å miste henne som veninne og ikkje er homofili. veit ikkje. Og same kva som skjer har eg ikkje tenkt å flytte og bu i lag med henne nå, er meir kva retning av vegen me satser på å gå.

[virrvirr]

Historien din gir grun til ettertanke. Kanskje det er feil å fokusere så mye på hvilken fil man kjører i. Kanskje handler det om å elske et spesielt menneske, ikke et kjønn. Dvs. du kan ikke elske hvilken som helst kvinne, men du kan elske henne. Jeg synes vi bør være åpne for en slik måte å se det på.

Kanskje handler det om å elske et spesielt menneske, ikke et kjønn.

Ja, eg er enig. Eg definerer meg som hetrofil, men det betyr ikkje at eg potensielt kan elske alle menn på heile jorda. Kun ein, eller to, og ikkje på likt . Handler eigentleg kun om personen, sjølvsagt. Men, om ein i praksis bygg mot framtid saman, så er det meir praktiske ting å ta hensyn til, pluss seksualitet som er eit uttrykk for kjærlighet i praksis. Og der kjenner eg meg veldig hetrofil. Men kva er hetrofili ja. Men eg er så hetrofil ein kan bli (trur eg sjølv), og om eg kan leve med jente, så kan alle i heile verda leve med same kjønn, gitt det er den rette personen. Trur eg. og eg veit ikkje om det er tilfellet.

=)

[petter smart]

"Så enkelt er det. Kanskje du fornekter din bifile/homofile (evt biseksuelle/homoseksuelle) side, du er uansett ikke 100% heterofil."

Jo... det er jo det ho trur/håper på. Ho har også diskutert dette med andre homofile, og eg har inntrykk av at dei snakker einannan til å tru at heile verda eigentleg er homofil . Men eg meiner seriøst og oppriktig at eg ikkje er bifil eller homofil. var eg det hadde det jo vore enkelt, og eg har ingenting mot homofili i den forstand. Men eg kjenner ingen -naturlig- tiltrekkning (seksuelt) i den retningen.

Vil du være fornøyd med kun lesbisk sex og samliv?

Det er det eg er meget usikker på (dvs i utgangspunktet trur eg ikkje at eg kan vera fornøyd slik), og derfor eg skriv til dette forumet for å prøve å finne ut om andre har -erfaring- med å vera hetro men kunne leve lykkelig som homofil. Det handler jo eigentleg kun om å elske nokon, men.... eg veit ikkje.

Jeg føler at du vet svaret selv og at du svarer deg selv her. Dette forholdet vil aldri fungere, du vil ikke bli fornøyd, du vil ønske mer.

Sex er en viktig del av et forhold. Det hjelper lite om hun blir fornøyd, dersom du ikke blir det.

Kan dere ikke bare være venninner, evt elskere, eller også samboere uten å være sammen?

[petter smart]

Kanskje handler det om å elske et spesielt menneske, ikke et kjønn.

Ja, eg er enig. Eg definerer meg som hetrofil, men det betyr ikkje at eg potensielt kan elske alle menn på heile jorda. Kun ein, eller to, og ikkje på likt . Handler eigentleg kun om personen, sjølvsagt. Men, om ein i praksis bygg mot framtid saman, så er det meir praktiske ting å ta hensyn til, pluss seksualitet som er eit uttrykk for kjærlighet i praksis. Og der kjenner eg meg veldig hetrofil. Men kva er hetrofili ja. Men eg er så hetrofil ein kan bli (trur eg sjølv), og om eg kan leve med jente, så kan alle i heile verda leve med same kjønn, gitt det er den rette personen. Trur eg. og eg veit ikkje om det er tilfellet.

=)

Mange har denne oppfattelsen av å elske noen, at en elsker personer og ikke kjønn. Men da er du jo bifil, da heterofil betyr at du kan kan elske menn (selv om du selvfølgelig ikke kan elske alle menn), men ingen kvinner.

[Gjest svar: nei]

Merkelig.. Du kan ødelegge vennskapet om dere har sex. "Gjøre alt for henne"?? Vil ikke du forelske det og senere få barn? Tar ikke innlegget seriøst.

[Gjest til virr...]

"Så enkelt er det. Kanskje du fornekter din bifile/homofile (evt biseksuelle/homoseksuelle) side, du er uansett ikke 100% heterofil."

Jo... det er jo det ho trur/håper på. Ho har også diskutert dette med andre homofile, og eg har inntrykk av at dei snakker einannan til å tru at heile verda eigentleg er homofil . Men eg meiner seriøst og oppriktig at eg ikkje er bifil eller homofil. var eg det hadde det jo vore enkelt, og eg har ingenting mot homofili i den forstand. Men eg kjenner ingen -naturlig- tiltrekkning (seksuelt) i den retningen.

Vil du være fornøyd med kun lesbisk sex og samliv?

Det er det eg er meget usikker på (dvs i utgangspunktet trur eg ikkje at eg kan vera fornøyd slik), og derfor eg skriv til dette forumet for å prøve å finne ut om andre har -erfaring- med å vera hetro men kunne leve lykkelig som homofil. Det handler jo eigentleg kun om å elske nokon, men.... eg veit ikkje.

Hvorfor bare tenke på henne og leve som hun vil? Jeg forstår ikke dette du skriver om. Virker helt teit, for å si det slik. Dere kan bo sammen som venner og samboere på den måten, men kjærester? Nei! Ikke om du er hetero, og hvorfor skulle du da ha sex med henne for hennes skyld? Hallo... hvor gammel er du?

[sherlock]

Svar meg på dette.

Er vennskap, indentifisering, beundring, åpenhet og sympati viktigere for deg enn seksuell lidenskap. Og hva gjør du den dagen du finner ut at venninna di er verdens mest masete person og håpløst sexfiksert.

Mvh

[damedame]

Hei

Takk frå tilbakemelding (og til alle dei andre også sjølvsagt)

Du betegner deg som hundre prosent heterofil. Hva baserer du det på? Seksuell tiltrekning eller også inkludert følelsesmessig tiltrekning?

Har så langt basert det på seksuell tiltrekning. Følelsesmessig er eg sikkert like tiltrukket til jente som gutt, det handler like mykje om personlighet. Men er ikkje seksuell legning om "kun" fysisk tiltrekkning?

Kunne du tenkt deg å blitt gammel sammen med henne?

tenker det er ein absurd ide, men mulig.

Føler du sjalusi hvis en noen andre viser interesse for henne?

Ja, dvs veit ikkje om det er sjalusi. Men ho er nå i begynnelsen av eit -useriøst- anna forhold (med jente). Og eg takler det ikkje i det heile . Kjennest -feil-. Men eg har ingenting eg skulle ha sagt eigentleg nei. etc.etc. er som sagt overraska over min eigen reaksjon der.

Kan følelsene dine sammenliknes med den følelsesmessige tilknytning du føler til menn?

Tenker det er like djupt og ekte ja. Så angåandes følelser, så ja. Seksuell tiltrekkning, nei.

for. For noen av oss merket vi dette først som fysisk begjær mot noen av vårt eget kjønn, for andre av oss, så var det personen/den følelsesmessige tiltrekningen som var tilstede først. Dette er individuellt.

Eg har i så fall personen/den følelsesmessig etiltrekningen, og mangler så langt det fysiske begjæret. Trur også at det fysiske begjæret er nødvendig, og at å leve platonisk i lag ikkje vil gjera nokon eigentleg lykkelig. Men eg er usikker på at om ein har eit av desse 2 punkta du nemner, kjem det andre då seinare av seg sjølv? Eller kan eg ha følelsane utan å nokon gong kunne kjenne fysisk begjær?

du føler mest for. Ta den tiden du trenger, og hvis hun elsker deg, så gir hun deg også den tiden det tar for deg?

Ja, men vil ut av det for eigen del, for dette blir for mykje midt i mellom. Og kan heller ikkje "tvinge" henne til å vente om eg aldri kjem utav det.

Jeg tror ikke at du kan fungere seksuellt sammen med henne hvis du ikke føler begjær og lyst. Hun vil nok ha det godt, men ikke så godt som dersom du også nøt det. Og for deg så vil det sannsynligvis føles "feil".

Det er det eg er redd for. Og eg veit ikkje om det kan vera annleis (eller om det er verdt å finne det ut. og veit ikkje til kva grad det ville setje venskapet på spel, men trur eigentleg ikkje det pga det er mykje meir og djupare enn som så).

men...

Du skriver i innlegget ditt at det for deg er en absurd tanke å se for deg deg og denne jenta bli gamle sammen.

Samtidig sammenstiller du dine følelser for henne som like dype som dem du har for gutter/menn.

Tricky :-)

Som jeg sa isted, så kan begjæret dukke opp etterhvert. Om det gjør det i ditt tilfelle eller ei, er ikke godt å si. Noen finner ut at de homofile i 5 års alderen, andre når de er 75 år...

Du svarer "ganske forundret" i innlegget under at du kanskje bare er redd for å miste forholdet til venninna di, nå som hun treffer en annen.

Har dere pratet sammen om hvordan vennskapet deres skal bli, nå som hun kanskje får seg kjæreste? Mulig du blir litt beroliget da, og ikke fullt så "stresset" som du kanskje føler deg nå.

Dere kan jo absolutt ha et nært og godt venninneforhold selv om hun får seg kjæreste, dere kan bare nødvendigvis ikke tilbringe fullt så mye tid sammen