Han vil ikke sankke om det

[Gjest Veldig lei seg]

Vi har opplevd en tøff tid og bestemte oss etter det for at heretter skal vi ta opp problemene fortløpendes, istedet for å vente.

Han kan gjerne vente en evighet, aldri ta det opp eller iallefall ikke før det har gått menge timer , vi ligger i sengen og skal sove, slik at det blir en diskusjon som gjør at vi ikke blir ferdige før langt ute på morgenkvisten og dermed er stuptrøtte på skolen og jobb neste dag...

Nå er noe galt igjen, det virker som han misstrives i forholdet, jeg gjør alt jeg kan for å være snill med han, men han er liksom aldri helt glad.

For meg virker det som om han føler skyld fordi jeg er så snillmed han, så da er han gjerne snill tilbake og kjøper noe til meg (dersom jeg har kjøpt mye til han) men det føles som han gjør det av skyld og ikke kjærlighet. Jeg vil mye heller ha en god klem, og et kyss, høre at han er glad i meg og bryr seg om meg en en dyr gave..

Jeg har prøvd flere ganger å ta det opp, spørre hva det er som plager han, hvorfor han aldri er ordentlig glad og om det er noe jeg kan gjøre for han. Men han vet ikke og vil ikke snakke om det.

Han har så mye han må tenke over, alt er en eneste stor floke, nå har han hatt fri i over en uke og enda ikke gjort noe tenking, klarer det ikke osv..

Og det får jo meg til å føle meg utrolig smart da, her går jeg rundt, gir han fred når jeg tror han vil ha fred, klemmer og kysser på han og sier hvor glad jeg er i han og hvor heldig jheg er som han fått han, og han bare smiler, sier neida, eller klemmer meg svakt igjen.

Det virker jo som om han lider forferdeligt i forholdet og vil ut, men når jeg spør og sier at det er helt greit, så vil han ikke det heller nei.

Det er nesten som om jeg vil slå opp med han , slik at han skal få slippe fri fra meg.

Jeg er glad i han, men nå har jeg gått rundt gjort mitt beste for han lenge og ikke fått noe tilbake føler jeg, han går bare rundt i sin egen verden som han nekter å slippe meg inn i for tiden.

Jeg har prøvd å spørre hva jeg skal gjøre for at han skal ha det bra, men han vet ikke, eller ingenting.

Så her sitter jeg da, har gjort alt jeg kan for å glede han (jo eg fikk riktignok noen svake smil tilbake) Det er tydelig at det er noe galt mellom oss, men det er umulig å få han til å snakke om det.

Han ser ikke at jeg også har det vondt nå, denne situvasjonen er ikke akkurat lett for meg heller.

Jeg får bare lyst til å skrike, banke løs på han eller gjøre et eller annet bare for å få en reaksjon ut av han, alt er så håpløst!

Så hva skal jeg gjøre, hva sjer og hva ville dere gjort var dere min min situvasjon?

[Gjest til du som er lei..]

Dere må bare få snakket sammen selv om han ikke vil snakke! Dra han med deg ut og gå en tur, kanskje det er lettere for ham å snakke da? Eller gå ut og spis, flørt med ham. Kan det være noe på jobben? Er det forholdet til deg, og han klarer ikke gjøre det slutt?? Si at nå må han snakke med deg og si hva det er, ellers så orker du ikke mer. Få ham i snakk (gi ham noen glass vin/øl...). Elsker du ham er det jo vanskelig å bryte, men dere trenger kanskje en "pause"? Du kan jo ikke ha det slik i lang tid.

[willow]

jeg kjenner meg litt igjen i dette. jeg har en samboer som er litt stillegående av seg og når det er "trøbbel i gjære" blir han gjerne litt fraværende. lurte lenge på hvordan jeg skulle takle dette. heldigvis fant jeg ut at om jeg bare tok det litt med ro og egentlig lot ham være, dvs ikke snakket så mye med ham men var der likevel, så kom han til meg etterhvert. vet ikke om dette fungerer med typen din derimot. folk er jo forskjellige.

[Gjest sv]

Dere må bare få snakket sammen selv om han ikke vil snakke! Dra han med deg ut og gå en tur, kanskje det er lettere for ham å snakke da? Eller gå ut og spis, flørt med ham. Kan det være noe på jobben? Er det forholdet til deg, og han klarer ikke gjøre det slutt?? Si at nå må han snakke med deg og si hva det er, ellers så orker du ikke mer. Få ham i snakk (gi ham noen glass vin/øl...). Elsker du ham er det jo vanskelig å bryte, men dere trenger kanskje en "pause"? Du kan jo ikke ha det slik i lang tid.

Hvis dere bor i Oslo er det noe som heter Aker familievern fontor. De har familie terapi for alle. Jeg har ikke selv brukt dette, men kjenner flere. Kanskje det finnes noe lignende der du bor?

[santalia]

Slutt å mase om det, og slutt å være så veldig snill. Det kan være utrolig irriterende!

Fyren er kanskje generelt nedstemt og deprimert, det er jo ikke sikkert at det har noe med deg å gjøre!

Min mann er også av den litt treige typen når det gjelder å dra i gang den "store samtalen". Det verste jeg kan gjøre er å si "hva er i veien?" Da kommer det et skuldertrekk og "ingenting". Det kan være bedre å konstatere noe, som feks "jeg har merket at du har vært fjern i det siste", eller "det ser ut som du bekymrer deg for noe", eller "i det siste har jeg vært litt redd for at du ikke er glad i meg lenger". Snakke på en måte som kan åpne opp for en samtale i stedet for å stille den andre til veggs. Jeg selv kan synes det er vanskelig å svare hvis noen spør meg: Hva er det du er lei deg for? Mange ganger vet man det kanskje ikke selv!

[Gjest vchnvn]

Er i samme båten... har ingen råd.

(heldigvis for deg høres det ikke ut som om du er like paranoid som jeg begynner å bli...)