Juss: testamentere til ufødte barn

[Ulv I Faarikaal]

Forenklet :

En barnløs med en bror i live testamenterer penger til et "påbegynt" ufødt barn, og et barn som skal påbegynnes senere. Foreldrene er gift.

Testator dør straks etter at testamentet er skrevet og undertegnet med vitner og formriktig satt opp.

Spørsmålet er hvem som får arven hvis:

1. det ufødte barnet dør i morens mage.

2. det andre barnet aldri blir påbegynt.

Altså kommer ingen barn til verden. Ingen forbehold er tatt om dette i testamentet.

Jeg har en følelse at dette testamentet i utgangspunktet er ugyldig, og at broren får arven.

Testator burde selvsagt angitt hva som skulle skje da, men det er ikke gjort.

Spørsmålet er også om det er lov å testamentere til en som ikke er født, det vil jo legge utidig press på den som senere skal føde barnet.

[Gjest soto]

Dette studerte jeg jo for noen år siden, men det meste har gått i glemmenoken. Husker en ting: Det er lov å testamenetere til et barn i magen, men barnet må være unnfanget. Hvis barnet dør i mors mage, er det de som ville vært arvinger til barnet som arver i stedet. Det er ikke mulig å testamentere til barn som ikke er unnfanget, men påtenkt.

[Ulv I Faarikaal]

Dette studerte jeg jo for noen år siden, men det meste har gått i glemmenoken. Husker en ting: Det er lov å testamenetere til et barn i magen, men barnet må være unnfanget. Hvis barnet dør i mors mage, er det de som ville vært arvinger til barnet som arver i stedet. Det er ikke mulig å testamentere til barn som ikke er unnfanget, men påtenkt.

Aner det kan være riktig.

[Ulv I Faarikaal]

Dette studerte jeg jo for noen år siden, men det meste har gått i glemmenoken. Husker en ting: Det er lov å testamenetere til et barn i magen, men barnet må være unnfanget. Hvis barnet dør i mors mage, er det de som ville vært arvinger til barnet som arver i stedet. Det er ikke mulig å testamentere til barn som ikke er unnfanget, men påtenkt.

Men siden dokumentet inneholder en ulovlig klausul, er resten gyldig ?

[Nikki]

Dersom et testament inneholder en ugyldig disposisjon, vil denne disposisjonen bli fjernet uten at hele testamentet av den grunn trenger å bli ugyldig.

I følge arvelovens §71 må man være født eller avla når arvelater (i dette tilfellet far) dør. Dvs. at barnet i mors mage er arving, men ikke det barnet som ikke er unnfanget.

Dersom barnet i mors mage dør gjenstår det vel ingen som kan arve etter testament, og da må man følge reglene i arveloven. Forutsatt at far ikke har andre barn fra før, skal hans hustru da arve halvparten av verdiene etter sin mann, jfr. §6 i arveloven. Resten tilfaller da hans foreldre (slektsarvinger).

Hustruen skal likevel ha minst 6 ganger folketrygdens grunnbeløp, selv om dette overstiger halvparten av verdiene. Det betyr at dersom mannen bare etterlater seg verdier tilsvarende 5 ganger grunnbeløpet, arver hustruen alt.

[Nikki]

Dersom et testament inneholder en ugyldig disposisjon, vil denne disposisjonen bli fjernet uten at hele testamentet av den grunn trenger å bli ugyldig.

I følge arvelovens §71 må man være født eller avla når arvelater (i dette tilfellet far) dør. Dvs. at barnet i mors mage er arving, men ikke det barnet som ikke er unnfanget.

Dersom barnet i mors mage dør gjenstår det vel ingen som kan arve etter testament, og da må man følge reglene i arveloven. Forutsatt at far ikke har andre barn fra før, skal hans hustru da arve halvparten av verdiene etter sin mann, jfr. §6 i arveloven. Resten tilfaller da hans foreldre (slektsarvinger).

Hustruen skal likevel ha minst 6 ganger folketrygdens grunnbeløp, selv om dette overstiger halvparten av verdiene. Det betyr at dersom mannen bare etterlater seg verdier tilsvarende 5 ganger grunnbeløpet, arver hustruen alt.

Leste gjennom innlegget ditt en gang til. Det var vel ingen foreldre i live i dette tilfellet, så da er det broren som arver det hustruen ikke får.

[Ulv I Faarikaal]

Dersom et testament inneholder en ugyldig disposisjon, vil denne disposisjonen bli fjernet uten at hele testamentet av den grunn trenger å bli ugyldig.

I følge arvelovens §71 må man være født eller avla når arvelater (i dette tilfellet far) dør. Dvs. at barnet i mors mage er arving, men ikke det barnet som ikke er unnfanget.

Dersom barnet i mors mage dør gjenstår det vel ingen som kan arve etter testament, og da må man følge reglene i arveloven. Forutsatt at far ikke har andre barn fra før, skal hans hustru da arve halvparten av verdiene etter sin mann, jfr. §6 i arveloven. Resten tilfaller da hans foreldre (slektsarvinger).

Hustruen skal likevel ha minst 6 ganger folketrygdens grunnbeløp, selv om dette overstiger halvparten av verdiene. Det betyr at dersom mannen bare etterlater seg verdier tilsvarende 5 ganger grunnbeløpet, arver hustruen alt.

Arvelater er ikke far til barnet / barna.

[Nikki]

Arvelater er ikke far til barnet / barna.

Det var ikke helt lett å skjønne ut fra det du opprinnelig skrev. Da antar jeg at arvelater ikke er den som er gift med barnets mor?

Uansett: en nøyere finlesing av arveloven (er noen år siden jeg hadde eksamen i arverett nå), viser følgende:

Arvelater, A, kan testamentere både til et ufødt barn B og et ikke påbegynt barn C. Dette går fram av §71 1. og 2.ledd.

Man kan testamentere alt som ikke berøres av pliktarv til et barn som ikke er avla, så fremt foreldrene til dette barnet er avla. Her er jo mor til det planlagte barn født.

A har ingen livsarvinger, slik at han kan testamentere alle sine verdier til de to ufødte barna.

I og med at A dør først, har arven gått over til B og C. Hva som skjer når B dør er avhengig av formuleringen i testamentet. Dersom det er spesifisert hvor stor del B og C skal ha, vil Bs del da gå over til barnets foreldre.

Men testamentet kan også inneholde formuleringer som gjør at alt går til den andre som står i testamentet, altså C.

Arv må gjøres gjeldende innen 10 år. Dvs. at når det har gått 10 år etter As død og C ikke er født, vil arven gå til As bror. Hvor mye dette blir, vil som sagt avhenge av testamentets formulering,

Noe forvirrende, men en nokså uvanlig situasjon.

[Nikki]

Det var ikke helt lett å skjønne ut fra det du opprinnelig skrev. Da antar jeg at arvelater ikke er den som er gift med barnets mor?

Uansett: en nøyere finlesing av arveloven (er noen år siden jeg hadde eksamen i arverett nå), viser følgende:

Arvelater, A, kan testamentere både til et ufødt barn B og et ikke påbegynt barn C. Dette går fram av §71 1. og 2.ledd.

Man kan testamentere alt som ikke berøres av pliktarv til et barn som ikke er avla, så fremt foreldrene til dette barnet er avla. Her er jo mor til det planlagte barn født.

A har ingen livsarvinger, slik at han kan testamentere alle sine verdier til de to ufødte barna.

I og med at A dør først, har arven gått over til B og C. Hva som skjer når B dør er avhengig av formuleringen i testamentet. Dersom det er spesifisert hvor stor del B og C skal ha, vil Bs del da gå over til barnets foreldre.

Men testamentet kan også inneholde formuleringer som gjør at alt går til den andre som står i testamentet, altså C.

Arv må gjøres gjeldende innen 10 år. Dvs. at når det har gått 10 år etter As død og C ikke er født, vil arven gå til As bror. Hvor mye dette blir, vil som sagt avhenge av testamentets formulering,

Noe forvirrende, men en nokså uvanlig situasjon.

Må korrigere meg selv litt.. på slutten blandet jeg sammen to ulike situasjoner. Dersom A dør først vil Bs mor arve når B dør - formuleringen i testamentet spiller ingen rolle. (Døde B først ville det bety noe.)

Da tror jeg endelig jeg er enig med meg selv!

[Angela1365380318]

Er dette noe du dikter opp i ren kjedsommelighet eller er situvasjonen virkelig?

I så fall, hva om det blir født at barn til, D, vil det ikke arve noen ting, men søskene B og C vil på alt?

[Ulv I Faarikaal]

Er dette noe du dikter opp i ren kjedsommelighet eller er situvasjonen virkelig?

I så fall, hva om det blir født at barn til, D, vil det ikke arve noen ting, men søskene B og C vil på alt?

Det er også et moment at det kan bli født flere.

Det må nok tas høyde for flere ting. Jo flere barn, jo mindre på hver, hvis klausul sier at pengene skal deles på alle. Når skal de deles ? osv.

Kanskje bedre med et fond hor verdiene deles ut etter et mønster over tid ?

Spørs hvor overformynderiet kommer inn.

[Ulv I Faarikaal]

Det var ikke helt lett å skjønne ut fra det du opprinnelig skrev. Da antar jeg at arvelater ikke er den som er gift med barnets mor?

Uansett: en nøyere finlesing av arveloven (er noen år siden jeg hadde eksamen i arverett nå), viser følgende:

Arvelater, A, kan testamentere både til et ufødt barn B og et ikke påbegynt barn C. Dette går fram av §71 1. og 2.ledd.

Man kan testamentere alt som ikke berøres av pliktarv til et barn som ikke er avla, så fremt foreldrene til dette barnet er avla. Her er jo mor til det planlagte barn født.

A har ingen livsarvinger, slik at han kan testamentere alle sine verdier til de to ufødte barna.

I og med at A dør først, har arven gått over til B og C. Hva som skjer når B dør er avhengig av formuleringen i testamentet. Dersom det er spesifisert hvor stor del B og C skal ha, vil Bs del da gå over til barnets foreldre.

Men testamentet kan også inneholde formuleringer som gjør at alt går til den andre som står i testamentet, altså C.

Arv må gjøres gjeldende innen 10 år. Dvs. at når det har gått 10 år etter As død og C ikke er født, vil arven gå til As bror. Hvor mye dette blir, vil som sagt avhenge av testamentets formulering,

Noe forvirrende, men en nokså uvanlig situasjon.

Litt uvanlig, men forståelig hvis man vil at akkurat den familien skal arve og man vil sikre at foreldrene ikke tar kål på alle penga, og at ungene ikke får noe.

Men jeg skjønner at det må opprettes et fond som gir barna penger over tid, slik at f eks barnas øvre skoleår fra 15 års alder sikres.

Greit å ha noen innspill før advokaten må inn, og at man vet hva man vil.

[Nikki]

Litt uvanlig, men forståelig hvis man vil at akkurat den familien skal arve og man vil sikre at foreldrene ikke tar kål på alle penga, og at ungene ikke får noe.

Men jeg skjønner at det må opprettes et fond som gir barna penger over tid, slik at f eks barnas øvre skoleår fra 15 års alder sikres.

Greit å ha noen innspill før advokaten må inn, og at man vet hva man vil.

Er det snakk om store summer, vil overformynderiet komme inn og styre pengene fram til barna er 18, slik at foreldrene ikke får bruke dem opp.

Dersom arvelater gifter seg eller får barn vil jo beløpet som gis bort automatisk redusert.

[Ulv I Faarikaal]

Er det snakk om store summer, vil overformynderiet komme inn og styre pengene fram til barna er 18, slik at foreldrene ikke får bruke dem opp.

Dersom arvelater gifter seg eller får barn vil jo beløpet som gis bort automatisk redusert.

Skjønner. Jeg er kommet litt videre, og hvis pengene til unga står i et fond de ikke har disposisjon over, men får ut visse summer eller andeler ved visse aldre, hva gjør overformynderiet da ?

Hvis summene enkeltvis er store og mottaker er under 18, så trer overformynderiet sikkert inn.

Hvis fondet stiller f eks 5.000 til rådighet pr mnd, og ungen er 15 år, hva da ?