Jeg er gutten i forholdet...

[Gjest LovyLove]

Jeg og "kjæresten" har vært sammen i 1 1/2 år. Grunnen til at jeg skriver kjæresten min i gåseøyne, er fordi det har vært slutt det siste halve året. Men vi begge har visst hva vi vil, at vi vil være sammen, men vi får det ikke til. Ikke jeg ihvertfall.

Jeg syns ikke det funker så veldig bra. Har håpet at ting skal bli bedre, men det blir nok ikke det. Jeg prøver alt jeg kan, men får det ikke til alene. Det hjelper ikke mye når typen ikke greier å kommunisere.

Jeg blir lei. Lei av at vi omtrent bare er sammen med hverandre, og at vi ikke gjør så mye spesielt sammen. Han er ikke flink til å finne på ting å gjøre, så det blir til at jeg må gjøre det hele tiden.

Vi har et avstandsforhold, så vi ser hverandre bare i helgene. Men det har blitt slik at det føles som rutine alt vi gjør.

Han kommer hjem til meg i helgene (jeg bor fremdeles hjemme hos foreldra mine, og er nok på rommet mitt fra før av!) og blir her til han skal dra omtrent.

Vi er aldri hjemme hos han, for han har mange søsken, så når han flyttet hjemmefra for å studere i Telemark, så har han "mistet" rommet sitt hjemme.

Jeg er lei. Lei av å gjøre det samme hver helg omtrent.

Lei av at han ikke planlegger noe med meg. Han bare kommer hjem og er sammen med meg. Vil aldri planlegge noe spesielt virker det som.

Han sier aldri nei til noe.

Han har aldri noen grenser, virker det som. Alt er greit.

Og han er ikke flink til å kommunisere med meg.Når det er et eller annet jeg vil snakke med han om, så er han ikke flink til å snakke med meg, støtte meg og komme med råd/løsninger.

Vi sliter veldig nå. Ihvertfall jeg. Det er jo alltid jeg som sier ifra og jeg som klager på noe.

Han har aldri noe å klage på!

Så når alt dette plager meg og jeg vil snakke med han, så henger han med huet, og har ingenting å si!

Jeg har sagt fra maaange ganger at sånn vil jeg ikke ha det!!

Vi er nødt til å snakke sammen, og vi er nødt til å finne på ting med andre mennesker også.

Og han må bli flinkere til å finne på ting, og kanskje be meg med ut litt eller sånn.

Det hadde vært fint hvis han hadde gjort NOE!

Men nei... det er tydligvis for mye å kreve.

Han sier at han ikke greier å gjøre noen ting nå heller, for han mister lysta når jeg klager hele tida.

Men han sier at han vil ha et stabilt forhold og han vil vi skal ha det bra sammen.

Men da må han jo snakke med meg!! Sånn at vi kan ordne opp!

Nei, han vil ha det stabilt først, SÅ kan vi snakke sammen og ordne opp.

At det går an.

Jeg blir kjempe oppgitt over gutten. Jeg er 21 og han 22,men han oppfører seg som en 18 åring!

Det irriterer meg at han ikke setter seg selv høyere enn det han gjør. Jeg kan tvinne han rundt fingeren, hvs jeg vil.

Men sånn vil jeg ikke ha det! jeg vet jo hvor jeg har gutten hen hele tida!!! Han er forutsigbar!

Jeg vil ha en mann! En som vet hva han vil, og kan være bestemt når det trengs! En som tar i et tak! Og som tar meg med ut litt!

Jeg har hatt 2 seriøse forhold før han, så jeg vet jeg kan ha det bedre enn det her...

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Som sagt så er det slutt, men vi treffes innimellom for å prøve. Hver gang han sier at han vil treffe meg og snakke med meg/ordne opp, så har han ikke mye å si når jeg treffer han. Han snakker om alt mulig annet.

Han har ikke vært sammen med noen andre før, så han har ingen erfaringer heller...

Jeg har det ikke bra lenger sammen med han. Han snakker ikke, tar meg ikke med ut og greier ikke å finne på ting eller planlegge noe med meg.

Det er alltid JEG som må få ting til å skje. Jeg er dritt lei.

Hva skal jeg gjøre?

Han kom innom her om dagen. Da ville han ta en kjøretur og snakke. Men jeg sa nei. Er så lei gutten nå, for hver gang jeg har gått med på å treffe han, så er det ingenting nytt...Så jeg får falske forhåpninger hver gang.

Hvorfor gjør han ingenting med det jeg klager på? Er det så vanskelig å finne på ting sammen og være mer sosial med andre?? Har sagt fra mye det siste halve året, så nå syns jeg det er på tide at noe skjer!

Jeg tror nelig at han bare er sånn...stille og rolig.... men jeg syns ikke at han har vært så ille før.

Han virka helt anderledes når jeg først traff han.

Da virka han selvstendig, selvsikker og sosial.

Men nå ser jeg på han som en liten guttunge. Men han gjør seg til det selv! Ved å aldri si nei, aldri si hva han føler /trenger/har behov for, og han blir aldri sinna eller noe.

Og når jeg trenger å snakke med han, er det som å snakke til en vegg. Han henger med hodet, og har ingenting å si!

Hvorfor er han sånn? Han gjør seg selv så liten!

Jeg mister jo lysta på han. Jge tenner ikke på smågutter! Jeg tenner på menn!

Jeg har alltid sett en framtid med han, men tviler nå.

Er redd han aldri vil forandre seg...

Jeg har det ikke bra med meg selv når jeg er sammen med han lenger.Har konstant dårlig samvittighet for det jeg føler og tenker. For jeg føler meg som en drittkjerring rundt han hele tida...men han gjør meg til det. For jeg må jo gjøre alt selv!

Når han reiser hjem til Telemark igjen, så har jeg det bra. Så jeg føler nå at jeg har det bedre alene. Det har jeg vel følt lenge.

Men hvis han bare kunne forandre seg litt...snakke litt mer og sånn.... sette seg selv litt høyere. Jeg respekterer han ikke lenger engang.

Han snakker aldri noe særlig...han bare er her lissom...hvis du skjønner.

Han har ingen kamerater her hjemme heller. Det har kanskje litt å si det og.

Jeg vil ha det bra sammen med han, men jeg greier ikke ordne det alene! Og når han ikke har gjort noe de siste månedene, så tviler jeg at han gjør noe senere også.

Er jeg for kravstor?

Bør jeg holde ut og skjerpe meg, eller bør jeg komme meg videre uten han?

[Gjest algrens bilar]

Det virker som om du tar fra han all selvtillit.

Kanskje du skulle gå i deg selv, finne ut hva du vil, hva dine gode og dårlige sider er, og ta ansvar. Slik kan du bli et voksent menneske på egne premisser, uten å trenge en "pappa-figur". Da får dere begge det sikkert bedre i forholdet.

[Mistera]

For å si det slik, det er ikke mye forskjell på en 18åring og en 22åring!

Alt etter hvilke erfaringer de har når det gjelder modenheten!

Skjønner ikke hva du gjør i det forholdet når du bare klager hele tiden!

Dere er nok så forskjellige at dere har det bedre uten hverandre!

Syntes litt synd på gutten din jeg, er sikkert ikke greit å føle seg overkjørt hele tiden, han er sikkert sliten i helgene etter krevende uker på skolen, og vil vel kansje slappe av og ikke har surr rundt seg hele tiden!

Kansje han er sliten og har lite å gi når du krever så mye.

[soleil]

Begge har et ansvar når det gjelder å finne på ting. Det er ikke noen regel på at mannfolka alltid skal sette i gang planer, utflukter og aktiviteter.

Hva med at du tar initiativ til at dere kommer dere ut selv?

Si fra at han må bli flinkere til å ta valg og standpunkt. Jeg skjønner det er frustrerende om han sier ja til alt og ikke har egne grenser, som du sier.

Hvis dette er hans personlighet og ikke resultat av at han er deprimert eller "underkuet" som noen sier, så bør du vurdere om han er typen for deg.

Høres ut som en stakkarslig, slapp tøffel spør du meg.

Hvis dere med hånden på hjertet kan si at dere ikke klarer å ha det hyggelig sammen eller å kommunisere bør dere kanskje vurdere å gå fra hverandre.

[dewey]

Unnskyld at jeg spør - men på hvilken måte er du "gutten i forholdet"?

[Gjest LovyLove]

Unnskyld at jeg spør - men på hvilken måte er du "gutten i forholdet"?

Fordi det er jeg som hele tida må få ting til å skje, det er jeg som snakker hele tida, det er jeg som må ha han på besøk hele tida og ordne mat til han osv.

Jeg føler meg rett og slett som gutten i forholdet, rett og slett. Ikke at gutten skal gjøre alt dette alene, men.... Det skal være fifty-fifty.

Så det var kanskje galt å skrive at jeg er mannen i forholdet.

Han er liten og svak i mine øyne, så det holder jeg ikke ut lenger.

Uansett, har kuttet han ut nå, så jeg har det mye bedre nå. Alene.

[Dr. Frankenstein]

Begge har et ansvar når det gjelder å finne på ting. Det er ikke noen regel på at mannfolka alltid skal sette i gang planer, utflukter og aktiviteter.

Hva med at du tar initiativ til at dere kommer dere ut selv?

Si fra at han må bli flinkere til å ta valg og standpunkt. Jeg skjønner det er frustrerende om han sier ja til alt og ikke har egne grenser, som du sier.

Hvis dette er hans personlighet og ikke resultat av at han er deprimert eller "underkuet" som noen sier, så bør du vurdere om han er typen for deg.

Høres ut som en stakkarslig, slapp tøffel spør du meg.

Hvis dere med hånden på hjertet kan si at dere ikke klarer å ha det hyggelig sammen eller å kommunisere bør dere kanskje vurdere å gå fra hverandre.

"Høres ut som en stakkarslig, slapp tøffel spør du meg."

At kvinner (jentunger?) som deg babler om likestilling blir bare patetisk. Hvor smart må man egentlig være før man ser paradokset i sine egne uttalte ønsker? Det er umulig for deg å bli likestilt med en mann du ønsker skal være større og sterkere enn deg selv, for han er ikke større og sterkere enn deg (Mann med stor M) hvis han er din like. Skjønner?

[soleil]

"Høres ut som en stakkarslig, slapp tøffel spør du meg."

At kvinner (jentunger?) som deg babler om likestilling blir bare patetisk. Hvor smart må man egentlig være før man ser paradokset i sine egne uttalte ønsker? Det er umulig for deg å bli likestilt med en mann du ønsker skal være større og sterkere enn deg selv, for han er ikke større og sterkere enn deg (Mann med stor M) hvis han er din like. Skjønner?

Du har tydeligvis ikke lest hele innlegget mitt, men hengt deg opp i en setning.

At du tar slike sleivspark bokstavelig, har du vist før. Så det er egntlig ikke koe nytt.

[Dr. Frankenstein]

Du har tydeligvis ikke lest hele innlegget mitt, men hengt deg opp i en setning.

At du tar slike sleivspark bokstavelig, har du vist før. Så det er egntlig ikke koe nytt.

Sleivebemerkning og sleivebemerkning frøken Blom. Jeg slutter aldri å la meg fascinere av kvinnemennsker som taler med to tunger. På den ene siden vil de være likestilte, men på den andre siden ønsker de sterke og tøffe Menn (med stor M) som setter dem på plass av og til.

Kjære vakre vene, dette henger ikke på greip, skjønner du. Det er et paradoks.

[soleil]

"Høres ut som en stakkarslig, slapp tøffel spør du meg."

At kvinner (jentunger?) som deg babler om likestilling blir bare patetisk. Hvor smart må man egentlig være før man ser paradokset i sine egne uttalte ønsker? Det er umulig for deg å bli likestilt med en mann du ønsker skal være større og sterkere enn deg selv, for han er ikke større og sterkere enn deg (Mann med stor M) hvis han er din like. Skjønner?

Har jeg skrevet og bedt om en mann som skal være større og sterkere enn meg - eller min like?

Jeg konstaterer i mitt første innlegget at begge bør ta et ansvar/initiativ til å finne på ting etc.

Det er ingen motsetning mellom at begge tar avgjørelser/initiativ i forholdet og at gutten i tillegg kan (lære seg til å ?)ta mer asvar.

Dette har ingenting med en generell likestillingsdebatt å gjøre, men det har noe med hva som for mange er viktig i et forhold. (En viss balanse mellom harmoni og utfordringer)

Når det gjelder mine preferanser så er jeg glad for at venner/eventuelle kjærester ikke heiser på skuldrene hver gang jeg ber dem vurdere noe.

Jeg setter pris på venner/kjærester som kan ta initiativ og som har egne meninger.

Å få til svar "samme for meg, bestem du!" gjentatte ganger er til å bli sprø av. Derfor uttrykte jeg meg som jeg gjorde.

Når det er sagt så syns jeg at den siste kommentaren sier minst om hovedpoenget mitt i det første innlegget. Å si at mitt generelle syn på menn er at de er noen slappe,tøfler er helt feil.

Tvert i mot: Harde tøfler, vil jeg heller si.

[Dr. Frankenstein]

Har jeg skrevet og bedt om en mann som skal være større og sterkere enn meg - eller min like?

Jeg konstaterer i mitt første innlegget at begge bør ta et ansvar/initiativ til å finne på ting etc.

Det er ingen motsetning mellom at begge tar avgjørelser/initiativ i forholdet og at gutten i tillegg kan (lære seg til å ?)ta mer asvar.

Dette har ingenting med en generell likestillingsdebatt å gjøre, men det har noe med hva som for mange er viktig i et forhold. (En viss balanse mellom harmoni og utfordringer)

Når det gjelder mine preferanser så er jeg glad for at venner/eventuelle kjærester ikke heiser på skuldrene hver gang jeg ber dem vurdere noe.

Jeg setter pris på venner/kjærester som kan ta initiativ og som har egne meninger.

Å få til svar "samme for meg, bestem du!" gjentatte ganger er til å bli sprø av. Derfor uttrykte jeg meg som jeg gjorde.

Når det er sagt så syns jeg at den siste kommentaren sier minst om hovedpoenget mitt i det første innlegget. Å si at mitt generelle syn på menn er at de er noen slappe,tøfler er helt feil.

Tvert i mot: Harde tøfler, vil jeg heller si.

Tvert i mot. Den siste kommentaren bekrefter bare den usammenhengen mellom liv og lære man aner i hovedbudskapet. Du vil ikke føle deg som en annens slave eller eiendel, men får problemer dersom elskeren din er deg underlegen på en eller annen måte. For slik skal jo ikke MENN være, eller hva?

Eller vil du si dette bare var et eksempel på feminin hersketeknikk?

[soleil]

Tvert i mot. Den siste kommentaren bekrefter bare den usammenhengen mellom liv og lære man aner i hovedbudskapet. Du vil ikke føle deg som en annens slave eller eiendel, men får problemer dersom elskeren din er deg underlegen på en eller annen måte. For slik skal jo ikke MENN være, eller hva?

Eller vil du si dette bare var et eksempel på feminin hersketeknikk?

Jeg vil ikke være en manns eiendel eller slave og jeg vil heller ikke leve sammen med en mann som er en irriterende nikkedukke.

Jeg ser ikke relevansen i forhold til en likestillingsdebatt.

Det er komplekse "krav" til dagens perfekte mann - det er det også til den perfekte kvinne.

"Eller vil du si dette bare var et eksempel på feminin hersketeknikk?"

Det får du svare på. Hva er det du syns er herskete med det jeg har skrevet?

Jeg har ikke hatt noen intensjoner om å herske.

Jeg "diskuterte" med deg i natt fordi jeg ikke fikk sove. Ikke fordi dette er et tema jeg har spesielt greie på.

Jeg har skrevet eksamens-oppgave om prostitusjon (høgskole). De som har lest den skjønner at jeg ikke er feminist. I hvertfall ikke av den typen som du tenker på.

[naiv]

Sleivebemerkning og sleivebemerkning frøken Blom. Jeg slutter aldri å la meg fascinere av kvinnemennsker som taler med to tunger. På den ene siden vil de være likestilte, men på den andre siden ønsker de sterke og tøffe Menn (med stor M) som setter dem på plass av og til.

Kjære vakre vene, dette henger ikke på greip, skjønner du. Det er et paradoks.

Samme gamle oppgulp, men med stadig nye nick..

[soleil]

Samme gamle oppgulp, men med stadig nye nick..

Sitter jeg her og diskuterer med gamle innlegg?

Hva/hvem er dette.

Nicket var nytt i går.

[Gjest SDD var også aktiv i natt.]

Sitter jeg her og diskuterer med gamle innlegg?

Hva/hvem er dette.

Nicket var nytt i går.

Sjekk skrivemåten.

[soleil]

Sjekk skrivemåten.

I så fall skriver han SINNSYKT fort, dessuten burde han sovet nå...

Han innrømte et kurs i maskinskriving- kanskje han avslørte seg der?

:: hehe

[Dr. Frankenstein]

Samme gamle oppgulp, men med stadig nye nick..

Det forundrer meg ikke det minste at det er flere her som har ytret noe av det samme, ei heller ikke at du mistenker oss for å være en og samme person.

[Dr. Frankenstein]

I så fall skriver han SINNSYKT fort, dessuten burde han sovet nå...

Han innrømte et kurs i maskinskriving- kanskje han avslørte seg der?

:: hehe

Ja-ja, det er vel ikke annet å vente at feminismen er nært knyttet opp mot paranoiaen. ;-)

[soleil]

Ja-ja, det er vel ikke annet å vente at feminismen er nært knyttet opp mot paranoiaen. ;-)

Jeg er verken feminist eller paranoid.

Faktisk er det helt likegyldig hvem du er. Jeg spekulerer ikke i det. Kan jo se det på når innlegga ble sendt i natt.

Kom opp med noe nytt å diskutere.

Hvis du er SDD så skru på msn!

[soleil]

Ja-ja, det er vel ikke annet å vente at feminismen er nært knyttet opp mot paranoiaen. ;-)

Nå er du avslørt.Muhahaha!

Rart at det kom 3 innlegg fra en så 2 fra en annen, aldri noe samtidig.

Bra gjort.

Så det på "svar til meg".