Noe feil med meg ?

[Gjest ikke brukt]

Jeg er nå 30 år og har aldri hatt et ordentlig forhold med en jente. Aldri hatt sex. Hadde i min ungdom et "forhold" til en jente jeg likte godt, men da hun spurte rett ut om vi kunne bli sammen trakk jeg meg unna. Var da 16 år og følte ikke at jeg var klar. Nå føler jeg et savn av å ha noen å snakke med. De få venner jeg har sine egne liv og jeg føler at jeg blir til bry hvis jeg er i nærheten.

Har tenkt mer og mer på å avslutte det hele, fordi jeg ikke har noe å leve for.

-Hvorfor skygger alle unna meg ?

-Hva har jeg gjort galt ?

-Hvem kan jeg snakke med når jeg har noe jeg vil snakke om ?

-Vil jeg noen gang få oppleve det å være sammen med noen ?

-Fins det håp ?

[Gjest janette]

Selvsagt fins det håp! Du er da enda ung! Har venner som enda er single og rundt de 30, og søsken som studerer og har god tid. Nå er det vanlig å slå seg til ro etter de 30 for mange, så slapp av du:) Konsentrer deg om studier/jobb, så plutselig møter du den rette! Jeg tenkte for noen år siden at ingen ville ha meg, men så møtte jeg en kjekk kar. For en jente der ute er du den kjekke karen! Ikke skuff henne med å finne på noe tull..(ende ting). Om du ikke stresser med dette får du det bedre. Gled deg over små ting. Lei noen gode filmer, ta med deg en pizza hjem, rydd i stua, ta deg et bad/dusj, les avisa, drikk ISkald brus, ring og avtal et kinobesøk eller at du å en eller annen skal på pub/café, legg deg tidlig eller sent, se i en møbelkatalog og finn noe nytt du vil ha, tenk at denne uken skal du gjøre det ekstra bra på jobb/skolen.. Tenk positivt:) Lykke til, og husk det er ingen hast med å finne en kjæreste. (Mange venter med sex, og jeg kan røpe mannen min var jomfru da han kom sammen med meg. Bare godt det! Jeg angrer mine flaue one night stands i fylla..)

[Gjest janette]

Om du vil snakke med noen så skriv her da! Eller på åpent forum. Diskuter ett eller annet helt dumt, eller noe aktuelt..

[Good Golly!]

-Hvorfor skygger alle unna meg? KANSKJE FORDI DU HOLDER FOLK PÅ AVSTAND, OG IKKE SLIPPER DE TIL?

-Hva har jeg gjort galt ? UMULIG Å SI, MEN DET ER JO UVANLIG Å VÆRE MANN OG JOMFRU I 30 ÅRA... KANSKJE DU BURDE BEGYNNE PÅ EN FRESH START.

-Hvem kan jeg snakke med når jeg har noe jeg vil snakke om ? EH, VANSKELIG SPØRSMÅL. MEN FØLER DU BEHOV Å SNAKKE MED NOEN, MEN HAR INGENTING Å SNAKKE OM? KANSKJE DU BURDE KOMME DEG UT MER. OPPLEVE NYE TING, FÅ DEG EN HOBBY. OPPLEVER DU TING, HAR DU NOE Å SNAKKE OM OGSÅ.

-Vil jeg noen gang få oppleve det å være sammen med noen ? JA, INGENTING ER UMULIG. MEN DET ER KLART AT DU MÅ JOBBE MED DET SELV. INGEN KOMMER Å RINGER PÅ DØRA DI, OG SPØR OM DU VIL VÆRE SAMMEN.

-Fins det håp ? JA. MEN DET ER TYDELIG AT DU GJØR NOE GALT SIDEN DU TYDELIGVIS FØLER DEG MISLYKKET OG FORTAPT. KANSKJE DU BURDE SØKE HJELP?

[lurenavn]

Good Golly har et poeng. Du syntes for synd på deg selv !! Ensomhetsfølelse er nok vanskelig å takle, det er fullt forståelig at du følger deg mindreverdig. Men du har et totalt feil tankemønster !!

Inntrykket mitt er at du har et litt dårlig selvbilde, du vil antageligvis trenge litt hjelp for å bygge opp dette. Samtidig som du (av en eller annen grunn) trekker deg unna nærhet. (Tror en samtalgruppe hadde hjulpet deg her.).

Jeg vil faktisk også gi deg det samme rådet som de andre. Finn på noe nytt !! Kanskje prøve å endre ørlite granne på hverdagen din.

Som oftest er grunnen til at mange mennesker er single rett og slett at de ikke treffer noen i det miljøet de befinner seg i. Du er selv ansvarlig for å finne et nytt miljø, (ingen kommer på døra di for å be med deg ut).

Jeg har forsåvidt samme erfaring som deg med å bli 30 og at venner begynner å måtte ha mere tid til seg selv. Tror dette er vanlig for de fleste 30-åringer. Å finne nye venner tar tid.

[Gjest klart fins det håp]

Hei!

Du er langt fra den eneste som går rundt og ikke har hatt kjæreste før. Husk at du ikke er alene om dette. Der ute går det mennesker som har det akkurat slik som deg. Jeg vil oppfordre deg til å snakke med en psykolog om problemet ditt. Han/hun kan nok hjelpe deg til å sortere litt tankene dine og finne ut en "slagplan" over hvordan du skal bedre selvtilliten din. Trene den opp rett og slett.

Har du tenkt på å legge inn en kontaktannonse? Der kan du jo søke etter noen som er i lignende situasjon som du er i? Og det er ingen skam med kontaktannonser. Flere gjør det men tør ikke innrømme det;o)

Det kan også være lurt å være med på forskjellige fritidsaktiviteter som du interesserer deg i. Det er jo en bra måte å treffe andre med samme interesser som en selv.

Og hva med å skaffe deg en hund? Om du ikke er allergisk eller har liten plass ja? Det er jo en bra måte å få selskap på. Der har du en god venn pluss at når du går turer med hunden er det en ypperlig måte å komme i kontakt med andre mennesker som har hund.

Lykke til!