Brudd med kjæresten..

[Gjest Trond O.]

Hei.

Jeg er en gutt på 20 som er sammen med ei på 22. Har skrevet samme innlegg på psykologiavd. Saken er den at jeg holder på å miste ei jente jeg er veldig glad i. Ja jeg vet, kjærlighet er ikke mer enn begjær og beundring, men jeg vil helst holde på forholdet likevel.

En ting er at man kan klare å leve nesten normalt etter et brudd, men det er ikke moro når man føler man aldri kan få en annen jente som er like bra og komplett.

Har vært sammen med denne jenta siden jan, og det er et avstandsforhold. Hun sier mindre og mindre ifra at hun er glad i meg, og ringer meg sjeldnere enn før.

Det som er så tragisk er at dette blir å ende over telefonen, for alt har fungert fint da vi har møttes. Hun sa ihvertfall at hun elsket meg, flere ganger i vinter og sist vi traff hverdandre.

Men så har jeg vært så forbaska paranoid og anklagd henne for å lyve for meg osv..hun vet jeg har dårlig tro på meg selv, og har sagt at det gjør ikke noe for den skulle vi få opp sa hun. Men noe må ha skjedd, for hun tror sikkert jeg er syk og synes jeg er en stakkar.

Hjelp meg, jeg er desperat nå...fortjener ikke dette nå. Hvordan få det på rett kurs? Og hvis det ender, hvordan få henne tilbake? Hadde tenkt å prøve å gjøre forhodet mer vennskapelig, siden den kjærligheten er sterkere i lengden. Men hva annet kan man gjøre? Skal jeg heve hodet og virke selvsikker og glad, spille en maske? Broren min sier at dersom jenta er mindre interessert enn gutten, er det bare å si KUTT tvert, og ikke ha noe mer med henne å gjøre. Men det er verdt å prøve da.. Eller skal jeg få henne til å synes synd på meg og utnytte situasjonen? Hvordan går jeg fram? Kan man gjøre noe i det hele tatt?

Hjelp meg..

[SierDuDet]

Det er vel ingen grunn til å ta sorgene på forskudd, da det jo ikke er slutt enda. For øvrig blir vel det å tenke som du gjør en slags forsvarmekanisme man bygger opp for å være forberedt, og dermed takle bruddet, dersom det kommer.

Snakk med kjæresten din. Noe annet råd har jeg ikke.

Dersom det likevel skulle bli slutt så er det faktisk sånn at det finnes mange der ute som er minst like fantastiske som henne, og tiden leger det meste.

Ja, en ting: Du må ALDRI la henne synes synd på deg. Det er det dummeste du kan gjøre, og ikke riktig lite patetisk. Så slå fra deg den tanken først som sist, og prøv å gjør noe annet enn å tenke på henne. Kom deg i aktivitet!

Man kan tross alt ikke la livskvaliteten sin være avhengig av partnere sin.

Alt dreier seg tross alt ikke om henne, og mener du at det gjør det så er du uansett på feil spor.

[Gjest lucy r.]

Det er vel ingen grunn til å ta sorgene på forskudd, da det jo ikke er slutt enda. For øvrig blir vel det å tenke som du gjør en slags forsvarmekanisme man bygger opp for å være forberedt, og dermed takle bruddet, dersom det kommer.

Snakk med kjæresten din. Noe annet råd har jeg ikke.

Dersom det likevel skulle bli slutt så er det faktisk sånn at det finnes mange der ute som er minst like fantastiske som henne, og tiden leger det meste.

Ja, en ting: Du må ALDRI la henne synes synd på deg. Det er det dummeste du kan gjøre, og ikke riktig lite patetisk. Så slå fra deg den tanken først som sist, og prøv å gjør noe annet enn å tenke på henne. Kom deg i aktivitet!

Man kan tross alt ikke la livskvaliteten sin være avhengig av partnere sin.

Alt dreier seg tross alt ikke om henne, og mener du at det gjør det så er du uansett på feil spor.

Enig med SDD. Du må snakke med henne, og være ærlig. Nærmer det seg et brudd, så få det unnagjort med en gang om det ikke er til å unngå. Jeg vet godt du mener hun er den eneste nå, men det har jeg også trodd om noen.. og det var i det øyeblikket, men så ble det en annen... Så tenk framover, finn ut av tingene NÅ. Blir det ikke slutt, så må du finne ut av hvordan du kan gjøre forholdet bedre. Kan du/jenta flytte slik at dere bor litt nærmere hverandre? Ellers så om dere virkelig er glade i hverandre skal ikke avstand i noen år bety noe. Jeg vet det kan føre til at det må bli slutt av ulike grunner, men også styrke forholdet. Stol på hverandre, og viktigst er å snakke sammen I DAG!

[Good Golly!]

Dere har hatt et avstandsforhold siden januar i år. Dvs. 4 måneder. Mitt spørsmål til deg er hvordan møttes dere, og hvor mange ganger har dere møttes?

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Hva som er årsaken til at forholdet til kjæresten din skranter er ikke godt å si. Så lenge dere ikke har snakket skikkelig om det. Jeg forstår at du lurer på om du har bidratt til nedturen med å anklage henne for å lyve osv. Og hun på sin side har kanskje sine tanker om hvorfor dere ikke får det til. Kommunikasjon er veldig viktig mellom to som vil være kjærester. Forsøk å ta initiativet til å snakke med henne om forholdet. Tenk ut hva du selv vil si til henne, om hva du føler og vil med forholdet. Det kan føre til at hun også vil åpne seg og betro deg hva hun føler og tenker.

Du kommer ikke langt ved å få henne til å synes synd på deg eller å jukse med følelsene dine. Det vil hun gjennomskue.

Hvis du er sjalu og misliker alt hun foretar seg når hun er utenfor din synsvidde, har du et problem. Det må du jobbe med selv. Sjalusifølelser er naturlig og skal beskytte oss, men hvis sjalusien blir så sterk at du begynner å anklage henne uten grunn i virkeligheten, må du gjøre noe med din egen trygghet inne i deg.

[autumn]

Jeg sier som andre her, dere må snakke sammen. Kommunikasjon er utrolig viktig for å få et forhold til å fungere, og om dere begge ønsker å jobbe for å gjøre forholdet bedre er det mye dere kan gjøre, men da må dere være enige om det.

Samtidig må jeg jo si at det ikke nødvendigvis er det beste å tviholde på et forhold. Selv om det ikke føles sånn nå, så er det selvfølgelig mange andre flotte jenter der ute, jenter du også kan få det veldig fint sammen med.

Og det kan være mange grunner til at det går dårlig med forholdet. Dere har ikke være sammen så lenge, og kanskje passet dere ikke så godt sammen som dere trodde i begynnelsen. Kanskje er ikke følelsene slik de burde være, eller kanskje du får henne til å undertrykke de følelsene ved å være sjalu og usikker (jeg har opplevd å være på den siden selv, og det var faktisk mer ødeleggende enn du sannsynligvis aner).

Uansett hva det er, du får ikke svar før du snakker med henne, så gjør det! Og blir det slutt, så kommer det til å gjøre vondt en stund, men du kommer helt sikkert igjennom det, så gi ikke opp!

[Gjest Trond O.]

Hei!

Hva som er årsaken til at forholdet til kjæresten din skranter er ikke godt å si. Så lenge dere ikke har snakket skikkelig om det. Jeg forstår at du lurer på om du har bidratt til nedturen med å anklage henne for å lyve osv. Og hun på sin side har kanskje sine tanker om hvorfor dere ikke får det til. Kommunikasjon er veldig viktig mellom to som vil være kjærester. Forsøk å ta initiativet til å snakke med henne om forholdet. Tenk ut hva du selv vil si til henne, om hva du føler og vil med forholdet. Det kan føre til at hun også vil åpne seg og betro deg hva hun føler og tenker.

Du kommer ikke langt ved å få henne til å synes synd på deg eller å jukse med følelsene dine. Det vil hun gjennomskue.

Hvis du er sjalu og misliker alt hun foretar seg når hun er utenfor din synsvidde, har du et problem. Det må du jobbe med selv. Sjalusifølelser er naturlig og skal beskytte oss, men hvis sjalusien blir så sterk at du begynner å anklage henne uten grunn i virkeligheten, må du gjøre noe med din egen trygghet inne i deg.

Takk!

Jeg synes dette var et veldig bra svar, og jeg legger all håp i det.

Jeg har sluttet å spørre når jeg blir sjalu, for det nytter ikke, blir bare negativt for begge. Isteden gir jeg fan og stoler på at hun liker (likte) meg.

Må snakke med henne, når HUN tar kontakt men det kan hende det er for sent, får se...

[Gjest Trond O.]

Dere har hatt et avstandsforhold siden januar i år. Dvs. 4 måneder. Mitt spørsmål til deg er hvordan møttes dere, og hvor mange ganger har dere møttes?

Vi møttes i desember på byen en utekveld.

Hun kom og besøkte meg senere samme måned.

Så kom hun en gang til i januar. Jeg dro så og besøkte henne samme måned. Så kom hun to ganger til meg i februar, og sist jeg traff henne var da jeg besøkte henne i mars, for nesten en måned siden.

Hvordan da?

Vel, hjelp meg...

[Gjest Trond O.]

Enig med SDD. Du må snakke med henne, og være ærlig. Nærmer det seg et brudd, så få det unnagjort med en gang om det ikke er til å unngå. Jeg vet godt du mener hun er den eneste nå, men det har jeg også trodd om noen.. og det var i det øyeblikket, men så ble det en annen... Så tenk framover, finn ut av tingene NÅ. Blir det ikke slutt, så må du finne ut av hvordan du kan gjøre forholdet bedre. Kan du/jenta flytte slik at dere bor litt nærmere hverandre? Ellers så om dere virkelig er glade i hverandre skal ikke avstand i noen år bety noe. Jeg vet det kan føre til at det må bli slutt av ulike grunner, men også styrke forholdet. Stol på hverandre, og viktigst er å snakke sammen I DAG!

Problemet er at det ikke nytter å flytte sammen, siden det hun skal studere ikke kan studeres i min by. El., egentlig går det vel, men da blir det en privat skole, og mye dyrere. Hadde hun virkelig likt meg, hadde det ikke vært noe problem. Det var hun som tok det opp, at hun ville det. Men hun liker ikke byen jeg bor i så om hun flytter gjør hun det kun pga av meg sier hun..

Hvorfor prate med henne idag? Hun sa hun skulle ringe til meg igår, det har hun ikke gjort og da gidder ikke jeg å ringe henne. Tenkte å vise at jeg kryper ikke.

Men hvorfor idag? Er det ikke bedre å la tiden gå, se om hun vil savne meg og at det blir lettere da?