han vil aldri mer

[Gjest mandarine]

Hei!

Kjæresten min og jeg har vært sammen i halvannet år nå, og det har hittil vært et forhold preget av usikkerhet og krangel. Likevel bor vi sammen, men jeg er svært usikker på om jeg vil fortsette.

Helt til nå på sensommeren vil jeg si vi hadde et fint sexliv, vi elsket regelmessig flere ganger i uka. I helgene pleide vi å ligge lenge om morningene og alt var som det skulle. Nå venter han med å legge seg til jeg har sovnet, eller han legger seg for å lese, og så spretter han opp før meg neste dag.

Siden august har vi ligget sammen 3-4 ganger. Nå er det over en måned siden sist. Har prøvd "alt" for å tenne han, men til ingen nytte. Han har ikke lyst på meg sier han, og sier at han håper det retter seg med tiden...? Han er ikke særlig villig til å gjøre noe med det eller å snakke om det, og jeg syns det er fryktelig for selvbildet mitt å få høre at kjæresten min ikke tenner på meg mer.

Det er sårende og ødeleggende for mine følelser for ham, og skjønner ingenting. Har ikke forandret meg siden vi møttes.

Har spurt ham om det er en annen, noe han benekter.

Han vet at jeg er frustrert over dette fordi jeg syns det er et "sykdomstegn" for forholdet. Vurderer å gå fra han fordi jeg syns det er vanskelig å leve i et platonisk forhold når jeg vet at han elsker sex og titter på porno og andre damer i skjul.

(Vi er tredve)

Hva mener andre?

[Gjest mandarine]

Hei!

Kjæresten min og jeg har vært sammen i halvannet år nå, og det har hittil vært et forhold preget av usikkerhet og krangel. Likevel bor vi sammen, men jeg er svært usikker på om jeg vil fortsette.

Helt til nå på sensommeren vil jeg si vi hadde et fint sexliv, vi elsket regelmessig flere ganger i uka. I helgene pleide vi å ligge lenge om morningene og alt var som det skulle. Nå venter han med å legge seg til jeg har sovnet, eller han legger seg for å lese, og så spretter han opp før meg neste dag.

Siden august har vi ligget sammen 3-4 ganger. Nå er det over en måned siden sist. Har prøvd "alt" for å tenne han, men til ingen nytte. Han har ikke lyst på meg sier han, og sier at han håper det retter seg med tiden...? Han er ikke særlig villig til å gjøre noe med det eller å snakke om det, og jeg syns det er fryktelig for selvbildet mitt å få høre at kjæresten min ikke tenner på meg mer.

Det er sårende og ødeleggende for mine følelser for ham, og skjønner ingenting. Har ikke forandret meg siden vi møttes.

Har spurt ham om det er en annen, noe han benekter.

Han vet at jeg er frustrert over dette fordi jeg syns det er et "sykdomstegn" for forholdet. Vurderer å gå fra han fordi jeg syns det er vanskelig å leve i et platonisk forhold når jeg vet at han elsker sex og titter på porno og andre damer i skjul.

(Vi er tredve)

Hva mener andre?

[Gjest mandarine]

Vil legge til at han bor hos meg uten å dele på utgiftene, til tross for at han tjener mye bedre enn meg. Vi har gode lønninger begge to, men hans går til sine egne regninger og min går til husholdet.

Har måttet ta opp ekstra lån for å få endene til å møtes.

Dette tilsammen med mitt først nevnte problem styrker vel ikke akkurat forholdet....

Føler meg mer som hans velgjører og husvert enn kjæreste.

[Gjest mandarine]

Vil legge til at han bor hos meg uten å dele på utgiftene, til tross for at han tjener mye bedre enn meg. Vi har gode lønninger begge to, men hans går til sine egne regninger og min går til husholdet.

Har måttet ta opp ekstra lån for å få endene til å møtes.

Dette tilsammen med mitt først nevnte problem styrker vel ikke akkurat forholdet....

Føler meg mer som hans velgjører og husvert enn kjæreste.

[søkende]

Hei manarine :0)

Som regel er problemstillingen omvendt, at jenter blir preget av krangel og usikkerhet i et forhold, og at det går utover sex livet.

I ditt tilfelle er det mannen. Nå har det bare vart i 2 måneders tid, så jeg tror du skal vente litt før du gjør noe drastisk med det. Det kan være mange små grunner til at han ikke vil ha sex, men å si at der er deg han ikke tenner på, syns jeg er en dårlig måte å forklare det på. Det hadde vært bedre om han sa at han har mistet lysten på sex, men at det ikke har noe med følelsene hans for deg å gjøre.

Hvis han tenner på andre enn deg, er jeg enig i at det er et sykdomstegn.

Et forhold er selvfølgelig mer enn sex. Men hvis det er flere andre ting som heller ikke stemmer, kan det lureste være å ta en pause fra hverandre, og ikke gå å gjøre hverandre ulykkelige. Et parforhold skal jo være begge tilgode, ikke bare et fyll i hverdagskaken, som ikke smaker godt.

Oppgave til deg. Lag en liste over hva som er positivt for deg i forholdet, og sammenlign det med det negative. Det vil gi deg en pekepinne på hvor bra dette forholdet er for deg.

Elsker du han, da?

[søkende]

Hei manarine :0)

Som regel er problemstillingen omvendt, at jenter blir preget av krangel og usikkerhet i et forhold, og at det går utover sex livet.

I ditt tilfelle er det mannen. Nå har det bare vart i 2 måneders tid, så jeg tror du skal vente litt før du gjør noe drastisk med det. Det kan være mange små grunner til at han ikke vil ha sex, men å si at der er deg han ikke tenner på, syns jeg er en dårlig måte å forklare det på. Det hadde vært bedre om han sa at han har mistet lysten på sex, men at det ikke har noe med følelsene hans for deg å gjøre.

Hvis han tenner på andre enn deg, er jeg enig i at det er et sykdomstegn.

Et forhold er selvfølgelig mer enn sex. Men hvis det er flere andre ting som heller ikke stemmer, kan det lureste være å ta en pause fra hverandre, og ikke gå å gjøre hverandre ulykkelige. Et parforhold skal jo være begge tilgode, ikke bare et fyll i hverdagskaken, som ikke smaker godt.

Oppgave til deg. Lag en liste over hva som er positivt for deg i forholdet, og sammenlign det med det negative. Det vil gi deg en pekepinne på hvor bra dette forholdet er for deg.

Elsker du han, da?

[søkende]

Vil legge til at han bor hos meg uten å dele på utgiftene, til tross for at han tjener mye bedre enn meg. Vi har gode lønninger begge to, men hans går til sine egne regninger og min går til husholdet.

Har måttet ta opp ekstra lån for å få endene til å møtes.

Dette tilsammen med mitt først nevnte problem styrker vel ikke akkurat forholdet....

Føler meg mer som hans velgjører og husvert enn kjæreste.

Trodde det andre innlegget ditt var en kopi av det andre..

Hvorfor blir du i dette forholdet? Hva er det han tilføyer livet ditt i positiv forstand?

[søkende]

Vil legge til at han bor hos meg uten å dele på utgiftene, til tross for at han tjener mye bedre enn meg. Vi har gode lønninger begge to, men hans går til sine egne regninger og min går til husholdet.

Har måttet ta opp ekstra lån for å få endene til å møtes.

Dette tilsammen med mitt først nevnte problem styrker vel ikke akkurat forholdet....

Føler meg mer som hans velgjører og husvert enn kjæreste.

Trodde det andre innlegget ditt var en kopi av det andre..

Hvorfor blir du i dette forholdet? Hva er det han tilføyer livet ditt i positiv forstand?

[Gjest punkyB]

Ikke så rart han vil ha deg som samboer så lenge du dekker alle hans utgifter da !!!!

Be han om å begynne å dele på utgiftene så finner du jo fort ut hvor seriøst han tar forholdet - evnt. kast han direkte ut.

[Gjest punkyB]

Ikke så rart han vil ha deg som samboer så lenge du dekker alle hans utgifter da !!!!

Be han om å begynne å dele på utgiftene så finner du jo fort ut hvor seriøst han tar forholdet - evnt. kast han direkte ut.

[gyrken]

Jeg skjønner veldig godt at du blir såret!! Alle forhold går i bølgedaler, og man har vonde perioder. Men så lenge _viljen_ til å løse problemer og jobbe sammen er der, kan man få det til å fungere igjen. Nå synes jeg ikke det høres ut som om typen din er spesielt interessert i å løse problemene deres, og da er det vanskelig å få gjort noe.. Det som ihvertfall er sikkert er at du ikke kan gjøre det alene!

Jeg synes du skal prøve å "heve deg over" det som sårer deg. Gå ut med venner, finn andre gleder i livet ditt. Kanskje han blir mer interessert da, hvis han oppdager at du ikke bare ligger flat etter han og er like opphengt uansett hvor dårlig han behandler deg. Ikke ta takknemlig imot alle smuler han kaster til deg. Du fortjener faktisk (og burde kreve) mye mer enn det. Hvis det ikke virker heller, har jeg dessverre ingen svar til deg..

Ønsker deg lykke til!

[gyrken]

Jeg skjønner veldig godt at du blir såret!! Alle forhold går i bølgedaler, og man har vonde perioder. Men så lenge _viljen_ til å løse problemer og jobbe sammen er der, kan man få det til å fungere igjen. Nå synes jeg ikke det høres ut som om typen din er spesielt interessert i å løse problemene deres, og da er det vanskelig å få gjort noe.. Det som ihvertfall er sikkert er at du ikke kan gjøre det alene!

Jeg synes du skal prøve å "heve deg over" det som sårer deg. Gå ut med venner, finn andre gleder i livet ditt. Kanskje han blir mer interessert da, hvis han oppdager at du ikke bare ligger flat etter han og er like opphengt uansett hvor dårlig han behandler deg. Ikke ta takknemlig imot alle smuler han kaster til deg. Du fortjener faktisk (og burde kreve) mye mer enn det. Hvis det ikke virker heller, har jeg dessverre ingen svar til deg..

Ønsker deg lykke til!

[Lille Virre]

Vil legge til at han bor hos meg uten å dele på utgiftene, til tross for at han tjener mye bedre enn meg. Vi har gode lønninger begge to, men hans går til sine egne regninger og min går til husholdet.

Har måttet ta opp ekstra lån for å få endene til å møtes.

Dette tilsammen med mitt først nevnte problem styrker vel ikke akkurat forholdet....

Føler meg mer som hans velgjører og husvert enn kjæreste.

Kan dessverre ikke annet enn å si meg enig med deg; det virker som at du er hans velgjører og husvert...! Og som "søkende" må jeg bare spørre: Hvorfor blir du i dette forholdet?? Du fortjener mye bedre enn som så!!

[Lille Virre]

Vil legge til at han bor hos meg uten å dele på utgiftene, til tross for at han tjener mye bedre enn meg. Vi har gode lønninger begge to, men hans går til sine egne regninger og min går til husholdet.

Har måttet ta opp ekstra lån for å få endene til å møtes.

Dette tilsammen med mitt først nevnte problem styrker vel ikke akkurat forholdet....

Føler meg mer som hans velgjører og husvert enn kjæreste.

Kan dessverre ikke annet enn å si meg enig med deg; det virker som at du er hans velgjører og husvert...! Og som "søkende" må jeg bare spørre: Hvorfor blir du i dette forholdet?? Du fortjener mye bedre enn som så!!

[Gjest Hmmm]

Jeg har det på samme måte, vi har vært sammen i over 7 år.....er gift også. Jeg vil råde deg til å komme deg ut av forholdet så fort som mulig. Jo lenger tid det går jo verre blir det å gå fra han. Believe me!!

Du håper sikkert det skal bli bra igjen. Jeg har levd på håp i mange år nå, og endt opp med depresjoner og dårlig selvbilde. Jeg er langtidsykemeldt, orker ikke jobbe mere når jeg aldri ser noe til penga. Han er kunstner og "kan ikke jobbe" i vanlig jobb(!) Sexlivet orker jeg ikke snakke om en gang. For vi har ikke sex.......

Jeg klarer ikke gå fra han fordi det har endt med at han er alt jeg har. Og da bør jeg jo være glad til, at jeg har noen lixom.

Mye jeg hadde gjort annerledes om jeg fikk begynne på nytt!! Tenk deg godt om når det gjelder forholdet ditt!!!

[Gjest Hmmm]

Jeg har det på samme måte, vi har vært sammen i over 7 år.....er gift også. Jeg vil råde deg til å komme deg ut av forholdet så fort som mulig. Jo lenger tid det går jo verre blir det å gå fra han. Believe me!!

Du håper sikkert det skal bli bra igjen. Jeg har levd på håp i mange år nå, og endt opp med depresjoner og dårlig selvbilde. Jeg er langtidsykemeldt, orker ikke jobbe mere når jeg aldri ser noe til penga. Han er kunstner og "kan ikke jobbe" i vanlig jobb(!) Sexlivet orker jeg ikke snakke om en gang. For vi har ikke sex.......

Jeg klarer ikke gå fra han fordi det har endt med at han er alt jeg har. Og da bør jeg jo være glad til, at jeg har noen lixom.

Mye jeg hadde gjort annerledes om jeg fikk begynne på nytt!! Tenk deg godt om når det gjelder forholdet ditt!!!

[bjørn]

Jeg har det på samme måte, vi har vært sammen i over 7 år.....er gift også. Jeg vil råde deg til å komme deg ut av forholdet så fort som mulig. Jo lenger tid det går jo verre blir det å gå fra han. Believe me!!

Du håper sikkert det skal bli bra igjen. Jeg har levd på håp i mange år nå, og endt opp med depresjoner og dårlig selvbilde. Jeg er langtidsykemeldt, orker ikke jobbe mere når jeg aldri ser noe til penga. Han er kunstner og "kan ikke jobbe" i vanlig jobb(!) Sexlivet orker jeg ikke snakke om en gang. For vi har ikke sex.......

Jeg klarer ikke gå fra han fordi det har endt med at han er alt jeg har. Og da bør jeg jo være glad til, at jeg har noen lixom.

Mye jeg hadde gjort annerledes om jeg fikk begynne på nytt!! Tenk deg godt om når det gjelder forholdet ditt!!!

Hør her, Hmmm!

Hvem skal gi DEG et spark i baken?

Jeg er over 55 år, men får så mye kjærlighet (og gir like mye) at det oppveier mange års problematisk liv.

Noen stikkord til deg:

- Det er aldri for sent så sant det er liv i deg.

- Det blir bare verre og verre hvis du fortsetter å pine deg.

- Det er bedre å stå alene enn å fornedre seg i tosomhet.

- Et ulykkelig ekteskap er et hinder for nye forhold. Du stenger lykken ute.

På tide å gjøre noe med livet ditt, ikke sant? Begynn i morgen!

[bjørn]

Jeg har det på samme måte, vi har vært sammen i over 7 år.....er gift også. Jeg vil råde deg til å komme deg ut av forholdet så fort som mulig. Jo lenger tid det går jo verre blir det å gå fra han. Believe me!!

Du håper sikkert det skal bli bra igjen. Jeg har levd på håp i mange år nå, og endt opp med depresjoner og dårlig selvbilde. Jeg er langtidsykemeldt, orker ikke jobbe mere når jeg aldri ser noe til penga. Han er kunstner og "kan ikke jobbe" i vanlig jobb(!) Sexlivet orker jeg ikke snakke om en gang. For vi har ikke sex.......

Jeg klarer ikke gå fra han fordi det har endt med at han er alt jeg har. Og da bør jeg jo være glad til, at jeg har noen lixom.

Mye jeg hadde gjort annerledes om jeg fikk begynne på nytt!! Tenk deg godt om når det gjelder forholdet ditt!!!

Hør her, Hmmm!

Hvem skal gi DEG et spark i baken?

Jeg er over 55 år, men får så mye kjærlighet (og gir like mye) at det oppveier mange års problematisk liv.

Noen stikkord til deg:

- Det er aldri for sent så sant det er liv i deg.

- Det blir bare verre og verre hvis du fortsetter å pine deg.

- Det er bedre å stå alene enn å fornedre seg i tosomhet.

- Et ulykkelig ekteskap er et hinder for nye forhold. Du stenger lykken ute.

På tide å gjøre noe med livet ditt, ikke sant? Begynn i morgen!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei mandarine

Du er vel på rett spor når du synes det er et sykdomstegn i forholdet ditt. Det lyder heller ikke bra at du sier hele forholdet i halvannet år har vært preget av usikkerhet og krangel.

Mange jenter sliter med å bryte med kjæresten og forlate. Utsiktene til å være alene og fri, med muligheter for nye kontakter, frister ikke. Det trygge og vante binder jenter fast.

Jeg tror du har begynt løsrivelsen når du tar tempen på "sykdommen". Fortsett å tenk gjennom hva du er misfornøyd med. Snakk med noen du har tillit til. Kanskje du etter hvert er klar for å si takk for deg.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei mandarine

Du er vel på rett spor når du synes det er et sykdomstegn i forholdet ditt. Det lyder heller ikke bra at du sier hele forholdet i halvannet år har vært preget av usikkerhet og krangel.

Mange jenter sliter med å bryte med kjæresten og forlate. Utsiktene til å være alene og fri, med muligheter for nye kontakter, frister ikke. Det trygge og vante binder jenter fast.

Jeg tror du har begynt løsrivelsen når du tar tempen på "sykdommen". Fortsett å tenk gjennom hva du er misfornøyd med. Snakk med noen du har tillit til. Kanskje du etter hvert er klar for å si takk for deg.