foreldre som krangler

[Gjest c-vit]

Mine foreldre er uenige en god del, og min far kan da ikke diskutere saken men bare krangle den. Det er vel ikke det at han alltid tar feil, men rett har han sjelden og bråk blir det. At han og min mor er uenige kan jeg godt forstå, men han har en egen evne til å blande oss barna opp i krangelen.

Så sier vi vår mening, og siden den alldri er den samme som hans, og særlig viss vi er enig eller peker mot mor så klikker det helt for han og han føler vi gjør han til syndebukken.

Jeg er eldst og 19, og føler at det er helt feil å blande barn inn i slike krangler. Men han ser ikke ut til å forstå det, det er ikke noe gøy for verken meg, moren min eller søskne mine.

Har dete noen råd`

ps: har prøvs å si ifra før, at dette har ikke vi noe med, gårr til en annen etasje i huset osv, men han har da komet etter! Vi kan ikke gå ut av huset midt på natten heller, så det eder jo bare med at vi må si det vi mener og han mener vi gjør han til syndebukk igjen...

[Gjest siz]

Prøv å si:" Jeg er glad i deg, pappa, men jeg liker ikke at du/dere blander meg inn i krangler mellom dere. Jeg føler det som at dere forsøker å presse meg til å velge mellom dere, og det vil jeg ikke."

Tror du han vil forstå det hvis du sier det til ham på den måten?