Fant ham i senga med en annen kvinne

[Gjest uvirkelig]

Trodde slikt bare skjer på film. Plutselig for 4 uker siden ville mannen min flyttet ut. Jeg forstod ingenting. Jovisst gikk det opp og ned i perioder, og med barn på 1 og 3 år, er det jo full fart hele tiden.

Jeg har grint i hele 4 uker! Døgnet rundt. Grublet og tenkt på om det var noe jeg kunne gjort annerledes.

Vi har vært en del sammen med barna i påsken. Han har virket veldig forandret. Har vært vondt at han ikke har vært seg selv.

Han bor hjemme hos foreldrene sine. I går tidlig tok jeg med ungene bort til ham. Tenkte vi kunne spise påskefrukost sammen. Vi fant ham naken i senga med arbeidskollegaen hans. Da skjønte jeg plutselig alt!

Vi har vært sammen i 10 år. Gift i over 5 år. Hele verden har fallt i grus. Jeg elsker familielivet, og jeg elsker mannen min. Men nå er han jo forelsket i en annen.

Jeg overlever ved hjelp av beroligende tabletter. Klarer ikke å ta meg av barna. De er hos besteforeldrene.

Og ja, når jeg oppdaget dem i senga klikket det for mannen min. Han ville ha meg fortest mulig ut av huset. Julte meg opp foran ungnen og prøvde å kvele meg. Ungene hylte og skrek som besatt. En ubeskrivelig scene.

Jeg var på legevakta i går og hos politiet. Anmeldte det. Jeg er så skuffet. Finner ikke ord. Det er en sorg som ikke kan beskrives med ord. Angrer på at jeg fikk unger med ham. De er verdens fineste og han fortjener de ikke.

Nå vil jeg såre ham tilbake (hvis det går).

Hvis jeg lar ham ha barna hele tiden, vil vel det være drepen på deres kjærlighetsforhold???

Eller hvis jeg forlanger full omsorge p.g.a. mishandling osv., er det da verre for ham?

Du forstår sikkert at jeg vil straffe ham akkurat slik det er nå. Og ikke kom med den derre "tenk på barna". Det kunne jo han også gjort!!!!!!

En kjempefin familie var vi. Hadde det så koselig sammen at. Jeg forstår ikke hvordan livet skal gå videre. Orker ikke tenke på praktiske ting. har nok med å puste.

Hva skjer nå? Hva gjør jeg? Er det noen sjanse i havet for at han en vakker dag vil angre og savne oss??? Si ja, vær så snill!!!!!!!!!!

Dumt av meg å gå til advokat? Kunnen tenkt meg full foreldrerett en periode. Får jeg fri rettshjelp? Hvor raskt kan jeg få skillt meg fra den dritten?

[SierDuDet]

Han banka deg opp foran ungene deres? For ikke å snakke om foran sin nye elskerinne?

Og dette er en fyr du vil ha tilbake?

Han høres ut som en koselig fyr og er helt klart verdt å kjempe for.

Lykke til med å få han tilbake.

[Gjest uvirkelig]

Han banka deg opp foran ungene deres? For ikke å snakke om foran sin nye elskerinne?

Og dette er en fyr du vil ha tilbake?

Han høres ut som en koselig fyr og er helt klart verdt å kjempe for.

Lykke til med å få han tilbake.

Hvis du hadde hatt barn på 1 og 3 år hadde du forstått det. Det er veldig krevenden. Jeg er glad i had (dessverre) og jeg savner familielivet. Livet vil aldri bli det samme mer etter dette. Hadde aldri trodd han ville finne på noe slikt. Han var bare ikke typen....

[punkyB]

Føler med deg - må være jævlig å finne mannen sin på den måten. Han oppførte seg jo utilgivelig hvis han julte deg opp foran øynene på ungene dine. Da skadet han jo ikke bare deg - men ungene også. En sånn mann kan du da ikke tenke på å ønske deg tilbake?

Det du ikke må tenke på er å gjøre noe som skader barna. Da er jo ikke du noe bedre enn han!! Selv om du er fryktelig såret og skuffet nå må du sette barnas følelser foran dine egne. Det med om faren skal ha samværsrett bør du kanskje snakke med noen i det offentlige om. Vil jo tro det han gjorde hadde med deres forhold å gjøre - ikke hans forhold til barna.

Livet vil gå videre - etterhvert.

Du er vel i kontakt med politiet - spør de hva du skal gjøre videre. Ta gså kontakt med familievernkontor - eller hva det nå heter. Søk all den hjelp og støtte du kan få.

[Zirine]

Det er fullt ut forståelig at du er sint, såret og fullstendig knust etter å ha opplevd dette - jeg skjønner også at du holder på å bli spist opp av hevntanker. Det er forståelig og helt naturlig (tror jeg) når man føler seg sviktet og tråkket på.

"Nå vil jeg såre ham tilbake (hvis det går). "

En dårlig strategi, spør du meg. Hva godt skulle det føre til?

"Du forstår sikkert at jeg vil straffe ham akkurat slik det er nå. Og ikke kom med den derre "tenk på barna". Det kunne jo han også gjort!!!!!!"

Jeg forstår at du vil straffe han, jovisst gjør jeg det, men dessverre så må du nok tenke på barna. Du er og skal være en voksen ansvarlig person oppi det hele - og selv om ikke han klarer å ta på seg denne rollen, så betyr det ikke at du automatisk dermed fritas fra den. Du SKAL tenke på barna. Når han oppfører seg som en idiot så SKAL du tenke på at DU er den eneste ansvarlige de har igjen på det nåværende tidspunkt. Klart det ikke er lett, men jeg foreslår at du hever deg selv over det å oppføre seg som en unge. Å si "hvorfor skal jeg tenke på barna når ikke han gjør det" gjør meg forbannet, og jeg få lyst til å gi deg skikkelig inn til tross for at jeg synes synd på deg.

"En kjempefin familie var vi. Hadde det så koselig sammen at. Jeg forstår ikke hvordan livet skal gå videre. Orker ikke tenke på praktiske ting. har nok med å puste".

Hver dag kommer til å føles som en kamp, men en dag vil smerten avta - litt etter litt. Det som er kluet her er å ikke gi næring til bitterheten, til hatet og til hevnfølelsen. Gjør du det, så kommer dette aldri til å ta slutt. Forhold deg til virkeligheten. Han har valgt å avslutte forholdet til deg - på en jævlig måte, javel - men han har gått. Hvordan kan du nå komme deg videre? Hvordan kan du nå ta vare på barna dine på best mulig måte? Føler du at du trenger profesjonell hjelp - snakk med legen din. Ring til noen gode venner, til familie - få hjelp til praktiske ting og snakk med noen.

Du kommer nok til å bruke noe tid på å komme deg videre, komme deg over dette, men vær opptatt av at du SKAL komme deg videre - at dette ikke er en tilstand du skal forbli i.

"Hva skjer nå? Hva gjør jeg? Er det noen sjanse i havet for at han en vakker dag vil angre og savne oss??? Si ja, vær så snill!!!!!!!!!!"

Det er selvfølgelig en sjanse for det, men akkurat nå synes jeg ikke du skal planlegge livet ditt med det i tankene. Han har gått, du er alene med barna dine. Nå må du finne ut hvordan du skal komme deg videre.

"Dumt av meg å gå til advokat? Kunnen tenkt meg full foreldrerett en periode."

Han har sviktet deg, men det betyr ikke at du automatisk får full foreldrerett. Å svikte kjæresten betyr ikke at man ikke egner seg som far. Du kan selvfølgelig kjøre saken for retten, og argumentere for full foreldrerett fordi han mishandlet deg foran barna. Om du orker det, om du synes det er verd det, vel, det kan bare du avgjøre. Jeg foreslår at du setter deg ned og tenker deg godt om - forsøk å se dette fra barnas sted: Er han en god far? Hvis svaret er ja, og du bare vil ta fra han foreldreretten pga hevnmotiver - vel, tenk deg om. Det er flere involverte i denne saken. Barna har rett til å se sin far og de har rett til samvær med han. Far har også rettigheter - ergo, det kan bli en lang kamp som du med stor sannsynlighet kan komme til å tape.

Burde du ikke heller konsentrere deg om å komme deg videre? Burde du ikke være opptatt av å gjøre det enklest mulig for barna?

"Får jeg fri rettshjelp? Hvor raskt kan jeg få skillt meg fra den dritten? "

Du får fri rettshjelp hvis du har lav inntekt - husker ikke nå hvordan den satsen er. Du blir skilt, men først må du være separert i 1 år (eller var det 2, jeg husker ikke). Om du vil blande inn advokat - vel ... jeg foreslår at du skaffer deg seperasjonspapirene, fyller ut dem og evt. sender dem inn. Så setter du deg ned å tenker nøye igjennom hva du vil med livet ditt nå fremover. Vil du sette alt inn på å få han tilbake eller vil du komme deg videre.

Akkurat nå ser du ingenting - du er blindet av hat og hevnfølelse. Husk det tar deg ingen steder - bare lengre ned. Og vil du egentlig dit?

[kie]

Det er fullt ut forståelig at du er sint, såret og fullstendig knust etter å ha opplevd dette - jeg skjønner også at du holder på å bli spist opp av hevntanker. Det er forståelig og helt naturlig (tror jeg) når man føler seg sviktet og tråkket på.

"Nå vil jeg såre ham tilbake (hvis det går). "

En dårlig strategi, spør du meg. Hva godt skulle det føre til?

"Du forstår sikkert at jeg vil straffe ham akkurat slik det er nå. Og ikke kom med den derre "tenk på barna". Det kunne jo han også gjort!!!!!!"

Jeg forstår at du vil straffe han, jovisst gjør jeg det, men dessverre så må du nok tenke på barna. Du er og skal være en voksen ansvarlig person oppi det hele - og selv om ikke han klarer å ta på seg denne rollen, så betyr det ikke at du automatisk dermed fritas fra den. Du SKAL tenke på barna. Når han oppfører seg som en idiot så SKAL du tenke på at DU er den eneste ansvarlige de har igjen på det nåværende tidspunkt. Klart det ikke er lett, men jeg foreslår at du hever deg selv over det å oppføre seg som en unge. Å si "hvorfor skal jeg tenke på barna når ikke han gjør det" gjør meg forbannet, og jeg få lyst til å gi deg skikkelig inn til tross for at jeg synes synd på deg.

"En kjempefin familie var vi. Hadde det så koselig sammen at. Jeg forstår ikke hvordan livet skal gå videre. Orker ikke tenke på praktiske ting. har nok med å puste".

Hver dag kommer til å føles som en kamp, men en dag vil smerten avta - litt etter litt. Det som er kluet her er å ikke gi næring til bitterheten, til hatet og til hevnfølelsen. Gjør du det, så kommer dette aldri til å ta slutt. Forhold deg til virkeligheten. Han har valgt å avslutte forholdet til deg - på en jævlig måte, javel - men han har gått. Hvordan kan du nå komme deg videre? Hvordan kan du nå ta vare på barna dine på best mulig måte? Føler du at du trenger profesjonell hjelp - snakk med legen din. Ring til noen gode venner, til familie - få hjelp til praktiske ting og snakk med noen.

Du kommer nok til å bruke noe tid på å komme deg videre, komme deg over dette, men vær opptatt av at du SKAL komme deg videre - at dette ikke er en tilstand du skal forbli i.

"Hva skjer nå? Hva gjør jeg? Er det noen sjanse i havet for at han en vakker dag vil angre og savne oss??? Si ja, vær så snill!!!!!!!!!!"

Det er selvfølgelig en sjanse for det, men akkurat nå synes jeg ikke du skal planlegge livet ditt med det i tankene. Han har gått, du er alene med barna dine. Nå må du finne ut hvordan du skal komme deg videre.

"Dumt av meg å gå til advokat? Kunnen tenkt meg full foreldrerett en periode."

Han har sviktet deg, men det betyr ikke at du automatisk får full foreldrerett. Å svikte kjæresten betyr ikke at man ikke egner seg som far. Du kan selvfølgelig kjøre saken for retten, og argumentere for full foreldrerett fordi han mishandlet deg foran barna. Om du orker det, om du synes det er verd det, vel, det kan bare du avgjøre. Jeg foreslår at du setter deg ned og tenker deg godt om - forsøk å se dette fra barnas sted: Er han en god far? Hvis svaret er ja, og du bare vil ta fra han foreldreretten pga hevnmotiver - vel, tenk deg om. Det er flere involverte i denne saken. Barna har rett til å se sin far og de har rett til samvær med han. Far har også rettigheter - ergo, det kan bli en lang kamp som du med stor sannsynlighet kan komme til å tape.

Burde du ikke heller konsentrere deg om å komme deg videre? Burde du ikke være opptatt av å gjøre det enklest mulig for barna?

"Får jeg fri rettshjelp? Hvor raskt kan jeg få skillt meg fra den dritten? "

Du får fri rettshjelp hvis du har lav inntekt - husker ikke nå hvordan den satsen er. Du blir skilt, men først må du være separert i 1 år (eller var det 2, jeg husker ikke). Om du vil blande inn advokat - vel ... jeg foreslår at du skaffer deg seperasjonspapirene, fyller ut dem og evt. sender dem inn. Så setter du deg ned å tenker nøye igjennom hva du vil med livet ditt nå fremover. Vil du sette alt inn på å få han tilbake eller vil du komme deg videre.

Akkurat nå ser du ingenting - du er blindet av hat og hevnfølelse. Husk det tar deg ingen steder - bare lengre ned. Og vil du egentlig dit?

.

[favn]

Hvis du hadde hatt barn på 1 og 3 år hadde du forstått det. Det er veldig krevenden. Jeg er glad i had (dessverre) og jeg savner familielivet. Livet vil aldri bli det samme mer etter dette. Hadde aldri trodd han ville finne på noe slikt. Han var bare ikke typen....

Si høyt til deg selv:

Han _er_ typen til å være utro, til å stikke av fra forpliktelsene sine, til å jule meg foran barna våre. Han er en dritt og nå gjelder det å formalisere skilsmisse og samvær med barna på kortest mulig tid.'

Ta snarest kontakt med familievernkontor, forklar situasjonen og be om time slik at du kan få hjelp. _Ikke_, jeg gjentar _ikke_, ta kontakt med denne mannen eller la barna treffe ham før du har et apparat i ryggen.

Lykke til.

[Mistera]

Hva med å bare "heve" deg over ham, vise at du er hakket bedre?

Vet at det kan være vanskelig, men det er værre å havne i situasjoner som ikke kan takles.

Hevn er iogforseg lite effektivt da det bare fører med seg værre, men dog den beste hevnen er den som kommer snikende og uventet..... bare tenk over det!

Og vil du virkelig sitte å ha kjærlighetssorg over en person som har gjort noe så skammelig mot deg!

Vis deg som en bedre personlighet samtidig som du lærer barna å være mennesker med følelser og ansvar!

Og ikke minst ta lærdom av det, alt vondt fordrives på den måten og blir til erfaringer...

Lykke til, og vit du er bedre!

[MinnieM]

Vil bare sende deg all min sympati, selv om det ikke hjelper deg akkurat nå. Skjønner godt at du har hevntanker, alle mennesker får det i en sånn situasjon. Men jeg er helt sikker på at du ikke er av typen som gjennomfører noe som skader noen. Men tankene er deilige å tenke, og de er ikke forbudte. Det er en måte å få ut aggresjon på og hevde egoet opp på et lavere nivå enn søledammen, der du sikkert føler at du er nå.

Hvis han ble så agressiv at han ga deg juling, må du tenke på at det er et veldig dårlig trekk,særlig foran ungene. "Alle" er typen til å være utro, ingen er "ikke typen" til det. Og nå har du jo fått sett et par andre trekk som du ikke kjente fra før også. Nå må du jobbe med deg selv slik at barna ikke mister moren sin også...

Klem og lykke til!!!

[Gjest slitern]

Ført av alt. Hva får deg til å elske en mann som er voldelig slik han har vært mot deg mens ungene ser på? Bare det er ganske vilt! Jeg mener ikke å være fordømmende. Men han kan umulig elske deg slik han har oppført seg. Trolig kan du få hele foreldreretten siden han har vær voldelig mens ungene så på. Det er vel kanskje det beste vil jeg tro. Har han vært voldelig mot ungene også? Kom deg unna han så fort som mulig. Se fremover og møt nye mennesker. Få tankene over på noe annet.

[shandy]

"Han bor hjemme hos foreldrene sine. I går tidlig tok jeg med ungene bort til ham. Tenkte vi kunne spise påskefrukost sammen. Vi fant ham naken i senga med arbeidskollegaen hans. Da skjønte jeg plutselig alt!"

Først å fremst respektløst ovnefor ungene og deg, men også ovenfor sine foreldre. Hvor var de - bortreist? Ellers hadde de vel ikke godtatt at han dro med seg andre til sengs i deres hjem?

"Vi har vært sammen i 10 år. Gift i over 5 år. Hele verden har fallt i grus. Jeg elsker familielivet, og jeg elsker mannen min. Men nå er han jo forelsket i en annen."

Han kan være forelsket, men også lei av hele ekteskapet. Råtten måte å gjøre det på er det uansett. Jeg skjønner du er fortvilet.

"Jeg overlever ved hjelp av beroligende tabletter. Klarer ikke å ta meg av barna. De er hos besteforeldrene."

Så sant du har mulighet, så la barna være hos besteforeldrene, eller annen familie/venner, en god stund til. Sånn det er nå, virker du rett og slett ikke stabil nok til å ta deg av ungene i det hele tatt. Dette sier jeg ikke for å være slem, men du har nok med å ta deg av deg selv, og prøve å få tid til å se ting klart.

"Og ja, når jeg oppdaget dem i senga klikket det for mannen min. Han ville ha meg fortest mulig ut av huset. Julte meg opp foran ungnen og prøvde å kvele meg. Ungene hylte og skrek som besatt. En ubeskrivelig scene."

Forferdelig, og dette er en ting som kan sette seg i ungene for all fremtid. La oss håpe de glemmer. Det at han slo deg, var ille, men enda verre var det at han ikke klarte å skåne sine egne unger for noe så grusomt. De sier veldig mye om han som person.

"Jeg var på legevakta i går og hos politiet. Anmeldte det. Jeg er så skuffet. Finner ikke ord. Det er en sorg som ikke kan beskrives med ord. Angrer på at jeg fikk unger med ham. De er verdens fineste og han fortjener de ikke."

Hva gjør han på frifot nå, hvis du var på legevakten og annmeldte det hele?

Du skal ikke angre for at du fikk barn med han. Ungene er det beste man har her i livet, du klarer bare ikke å tenke på en fornuftig måte nå.

"Nå vil jeg såre ham tilbake (hvis det går)."

Glem det, du gjør bare ting verre for deg selv.

"Hvis jeg lar ham ha barna hele tiden, vil vel det være drepen på deres kjærlighetsforhold???"

Du skal ikke bruke ungene, men gjøre det som er best for DEM. Sånne tanker MÅ du kutte ut.

"Eller hvis jeg forlanger full omsorge p.g.a. mishandling osv., er det da verre for ham?"

Det vet jeg ikke, men du får det nesten garantert, i og med han har vært voldelig og også fremfor barna. Du tar noen dager/uker og roer deg, før du tar en slik avgjørelse.

"Du forstår sikkert at jeg vil straffe ham akkurat slik det er nå. Og ikke kom med den derre "tenk på barna". Det kunne jo han også gjort!!!!!!"

Ikke kom med "tenk på barna" JO, det kommer jeg med, for om du vil eller orker, så er det akkurat det du må. Du er nødt til å være sterk, og ta deg av dem (med hjelp fra familien og venner). Livet er sånn, hardt og brutalt til tider, og ungene er helt uskyldige oppi dette - OG de er det kjæreste du har, ikke glem det.

"En kjempefin familie var vi. Hadde det så koselig sammen at. Jeg forstår ikke hvordan livet skal gå videre. Orker ikke tenke på praktiske ting. har nok med å puste."

Som jeg sa, få den hjelp du kan og ha noen dager i fred og ro. Har du noen nære venner, så snakk med dem.

"Hva skjer nå? Hva gjør jeg? Er det noen sjanse i havet for at han en vakker dag vil angre og savne oss??? Si ja, vær så snill!!!!!!!!!!"

Ikke tenk på å få han tilbake nå. Han er ikke klar, og det er ikke sikkert du vil heller, når du får tenkt deg om. MEN uansett hva andre måtte mene og si, er det din avgjørelse til syvende og sist. Det vil si, hvis han noen gang skulle prøve å komme krypende tilbake.

Det er lett for andre å sitte å si "bli kvitt han, ingenting å ha" osv - det er ikke de, men DU og ungene som skal leve med valget du i fremtiden gjør. Det er igrunn bare deg som vet om det er verdt å satse en gang til, hvis sjansen byr seg. Folk som aldri har opplevd noe lignende, har lett for å se ting litt for svart/hvitt. Du og skal ta avgjørelsen, og IKKE andre.

"Dumt av meg å gå til advokat? Kunnen tenkt meg full foreldrerett en periode. Får jeg fri rettshjelp? Hvor raskt kan jeg få skillt meg fra den dritten?"

Du får skillsmisse ved dom. Raskt og greit. Fri rettshjelp får du hvis tjener under en viss sum, er ikke helt sikker på summen, men ved å kontakte en advokat, får du jo svaret. Det du skal være klar over, er at fri rettshjelp innebærer 25% i egenandel. Det var sånn når jeg hadde advokater, og jeg tror det er sånn fremdeles. Det blir endel penger, men er i aller høyeste grad verdt det.

Så sier jeg bare: Prøv å slapp av og kutt ut alle tanker om hevn. Ta vare på deg selv noen dager, og hvil ut. Et tips til. Hvis du går for full foreldrerett(etter å ha funnet ut hva som er best) så hold deg rolig.

Hold deg rolig på et familievernkontor og hold deg rolig hvis det går til rettsak. Ikke flipp ut, og virk ustabil, men tving deg selv til å være rolig - UANSETT hva din mann og dennes eventuelle advokat vil prøve seg med når det gjelder deg.

Så sier jeg bare klem til deg, og lykke til videre.

[Gjest lite råd fra en som har vært der]

DEN BESTE HEVNEN ER Å VÆRE LYKKELIG UTEN HAM!

Før eller siden blir du nemlig det. Stell godt med deg selv, bytt hårfrisyre, gå til hudpleie, gå lange turer, snakk hull i hodet på vennene dine. Finn styrken du har inne i deg.

[Gjest lite råd fra en som har vært der]

DEN BESTE HEVNEN ER Å VÆRE LYKKELIG UTEN HAM!

Før eller siden blir du nemlig det. Stell godt med deg selv, bytt hårfrisyre, gå til hudpleie, gå lange turer, snakk hull i hodet på vennene dine. Finn styrken du har inne i deg.

[thrist]

Det var kanskje ikke så lurt av han å banke deg foran sin nye kjæreste heller? Kanskje har han laget mer enn en ris til egen bak.

hilsen

[Ulv I Faarikaal]

Hevntankene er det første du må bekjempe. Hevnen går lettere utover deg selv og barna enn andre.

Få hjelp til å ordne tankene, ikke sikkert det er så lett alene. Noen som ikke er moder Theresa men et solid ordensmenneske.

[Gjest uvirkelig]

DEN BESTE HEVNEN ER Å VÆRE LYKKELIG UTEN HAM!

Før eller siden blir du nemlig det. Stell godt med deg selv, bytt hårfrisyre, gå til hudpleie, gå lange turer, snakk hull i hodet på vennene dine. Finn styrken du har inne i deg.

Tusen takk! Det rådet hørtes jammen ikke dumt ut! Skal slanke meg også (går greit, klarer jo ikke spise likevel), skal prøve å få ut aggresjonen ved trening, ringe frisøren i morgen osv osv. Men alle jeg snakker med sier gresset ikke ble noe grønnere på den andre siden. Ber til Gud om at han en vakker dag vil angre seg. Hva tror du? Vi var en så fin familie....*snufs*

[Gjest uvirkelig]

"Han bor hjemme hos foreldrene sine. I går tidlig tok jeg med ungene bort til ham. Tenkte vi kunne spise påskefrukost sammen. Vi fant ham naken i senga med arbeidskollegaen hans. Da skjønte jeg plutselig alt!"

Først å fremst respektløst ovnefor ungene og deg, men også ovenfor sine foreldre. Hvor var de - bortreist? Ellers hadde de vel ikke godtatt at han dro med seg andre til sengs i deres hjem?

"Vi har vært sammen i 10 år. Gift i over 5 år. Hele verden har fallt i grus. Jeg elsker familielivet, og jeg elsker mannen min. Men nå er han jo forelsket i en annen."

Han kan være forelsket, men også lei av hele ekteskapet. Råtten måte å gjøre det på er det uansett. Jeg skjønner du er fortvilet.

"Jeg overlever ved hjelp av beroligende tabletter. Klarer ikke å ta meg av barna. De er hos besteforeldrene."

Så sant du har mulighet, så la barna være hos besteforeldrene, eller annen familie/venner, en god stund til. Sånn det er nå, virker du rett og slett ikke stabil nok til å ta deg av ungene i det hele tatt. Dette sier jeg ikke for å være slem, men du har nok med å ta deg av deg selv, og prøve å få tid til å se ting klart.

"Og ja, når jeg oppdaget dem i senga klikket det for mannen min. Han ville ha meg fortest mulig ut av huset. Julte meg opp foran ungnen og prøvde å kvele meg. Ungene hylte og skrek som besatt. En ubeskrivelig scene."

Forferdelig, og dette er en ting som kan sette seg i ungene for all fremtid. La oss håpe de glemmer. Det at han slo deg, var ille, men enda verre var det at han ikke klarte å skåne sine egne unger for noe så grusomt. De sier veldig mye om han som person.

"Jeg var på legevakta i går og hos politiet. Anmeldte det. Jeg er så skuffet. Finner ikke ord. Det er en sorg som ikke kan beskrives med ord. Angrer på at jeg fikk unger med ham. De er verdens fineste og han fortjener de ikke."

Hva gjør han på frifot nå, hvis du var på legevakten og annmeldte det hele?

Du skal ikke angre for at du fikk barn med han. Ungene er det beste man har her i livet, du klarer bare ikke å tenke på en fornuftig måte nå.

"Nå vil jeg såre ham tilbake (hvis det går)."

Glem det, du gjør bare ting verre for deg selv.

"Hvis jeg lar ham ha barna hele tiden, vil vel det være drepen på deres kjærlighetsforhold???"

Du skal ikke bruke ungene, men gjøre det som er best for DEM. Sånne tanker MÅ du kutte ut.

"Eller hvis jeg forlanger full omsorge p.g.a. mishandling osv., er det da verre for ham?"

Det vet jeg ikke, men du får det nesten garantert, i og med han har vært voldelig og også fremfor barna. Du tar noen dager/uker og roer deg, før du tar en slik avgjørelse.

"Du forstår sikkert at jeg vil straffe ham akkurat slik det er nå. Og ikke kom med den derre "tenk på barna". Det kunne jo han også gjort!!!!!!"

Ikke kom med "tenk på barna" JO, det kommer jeg med, for om du vil eller orker, så er det akkurat det du må. Du er nødt til å være sterk, og ta deg av dem (med hjelp fra familien og venner). Livet er sånn, hardt og brutalt til tider, og ungene er helt uskyldige oppi dette - OG de er det kjæreste du har, ikke glem det.

"En kjempefin familie var vi. Hadde det så koselig sammen at. Jeg forstår ikke hvordan livet skal gå videre. Orker ikke tenke på praktiske ting. har nok med å puste."

Som jeg sa, få den hjelp du kan og ha noen dager i fred og ro. Har du noen nære venner, så snakk med dem.

"Hva skjer nå? Hva gjør jeg? Er det noen sjanse i havet for at han en vakker dag vil angre og savne oss??? Si ja, vær så snill!!!!!!!!!!"

Ikke tenk på å få han tilbake nå. Han er ikke klar, og det er ikke sikkert du vil heller, når du får tenkt deg om. MEN uansett hva andre måtte mene og si, er det din avgjørelse til syvende og sist. Det vil si, hvis han noen gang skulle prøve å komme krypende tilbake.

Det er lett for andre å sitte å si "bli kvitt han, ingenting å ha" osv - det er ikke de, men DU og ungene som skal leve med valget du i fremtiden gjør. Det er igrunn bare deg som vet om det er verdt å satse en gang til, hvis sjansen byr seg. Folk som aldri har opplevd noe lignende, har lett for å se ting litt for svart/hvitt. Du og skal ta avgjørelsen, og IKKE andre.

"Dumt av meg å gå til advokat? Kunnen tenkt meg full foreldrerett en periode. Får jeg fri rettshjelp? Hvor raskt kan jeg få skillt meg fra den dritten?"

Du får skillsmisse ved dom. Raskt og greit. Fri rettshjelp får du hvis tjener under en viss sum, er ikke helt sikker på summen, men ved å kontakte en advokat, får du jo svaret. Det du skal være klar over, er at fri rettshjelp innebærer 25% i egenandel. Det var sånn når jeg hadde advokater, og jeg tror det er sånn fremdeles. Det blir endel penger, men er i aller høyeste grad verdt det.

Så sier jeg bare: Prøv å slapp av og kutt ut alle tanker om hevn. Ta vare på deg selv noen dager, og hvil ut. Et tips til. Hvis du går for full foreldrerett(etter å ha funnet ut hva som er best) så hold deg rolig.

Hold deg rolig på et familievernkontor og hold deg rolig hvis det går til rettsak. Ikke flipp ut, og virk ustabil, men tving deg selv til å være rolig - UANSETT hva din mann og dennes eventuelle advokat vil prøve seg med når det gjelder deg.

Så sier jeg bare klem til deg, og lykke til videre.

En får visst ikke skilsmisse ved dom pg.a. utroskap lenger :-(

[Gjest barna først]

Det viktigste for deg nå er å innse at uansett hva faren til barna har stelt i stand av negative følser hos deg, så har barna dine fortsatt behov for en far. Det å bruke barna som hevn fører bare til ulykke for barna, og de kommer aldri til å takke deg for at du brukte dem for å hevne dine egne såre følelser.

[Gjest uvirkelig]

Si høyt til deg selv:

Han _er_ typen til å være utro, til å stikke av fra forpliktelsene sine, til å jule meg foran barna våre. Han er en dritt og nå gjelder det å formalisere skilsmisse og samvær med barna på kortest mulig tid.'

Ta snarest kontakt med familievernkontor, forklar situasjonen og be om time slik at du kan få hjelp. _Ikke_, jeg gjentar _ikke_, ta kontakt med denne mannen eller la barna treffe ham før du har et apparat i ryggen.

Lykke til.

Barna bor jo hos ham og foreldrene hans nå. Jeg klarer ikke å ta meg av dem. Savner dem så usigelig. Har ikke sett dem siden i går morges :-( Og hun lille tulla vår er jo så mammadalt også :-( Håper de ikke glemmer meg. Jeg må bare dope meg ned med beroligende. Også jeg som aldri har tatt noe slikt før! For et liv!!!

[Gjest uvirkelig]

Det viktigste for deg nå er å innse at uansett hva faren til barna har stelt i stand av negative følser hos deg, så har barna dine fortsatt behov for en far. Det å bruke barna som hevn fører bare til ulykke for barna, og de kommer aldri til å takke deg for at du brukte dem for å hevne dine egne såre følelser.

Må vel gå an å straffe ham for en periode??? Han vil ha halv omsorg (pga pengene). Det er iallfall helt uaktuelt!