Han blir dritings

[Gjest Jentuttn]

Jeg og samboeren min har det stort sett veldig bra sammen. Det er når han drikker det blir problemer. Han drikker ikke så ofte, men når han drikker drikker han seg veeeldig dritings som oftest. Han er en voksen mann på 35år og burde greie å stoppe i tide.

Jeg ønsker ikke at han skal bli helt avholds og sitte hjemme hver helg, men jeg ønsker at han skal ha kontroll over drikkingen. Det virker ikke som han helt forstår hvor alvorlig dette føles for meg. Han kommer fullstendig dritings hjem. Han har black out omtrent hver gang han går på byen. Han sier omtrent hver gang han skal ut at han skal holde seg unna sprit slik at han ikke blir for dritings. Men han greier sjelden å holde seg unna sprit.

Hva skalgs rådgiver kan jeg/vi søke? Jeg synes dette er et problem som ødelegger mye for samlivet vårt. Han har blitt bedre enn i starten av forholdet vårt. Han drikker mye sjeldnere, men blir fremdeles like dritings... Og han er ganske ufyselig og ugjenkjennelig i veldig beruset tilstand.

*sukk*

[Gjest til deg]

Jeg likte heller ikke mannen min full... da skulle han drikke så mye, mest av alle og ble "en annen" enn min kjære. Han endret seg sakte da jeg ble gravid/vi fikk barn. Så ble det jo ikke tid til festing, selv om han savner det av og til. Nå drikker han kanskje 1-2 ganger i året, og ikke så mye som han gjorde før. Mannen din vil nok bli voksen, men for noen tar det lang tid! Få ham med på noe annet i helgene. Har dere barn? Ellers: kino/lei film/gå ut å spis(han får kjøre...)/vær med venner uten drikke!!! Si du vil være mer sammen med ham, og at det får så mye tid bort (dagen etter drikking også!) når han drikker. Si du vil være mer med ham. Lei film. Vel.. det var ikke så mye jeg kunne bidra med, men lykke til. Hva hadde han forresten sagt om det var omvendt, og du "turte" sånn på?

[Gjest deMona]

vil bare si at jeg skjønner SÅ UTROLIG godt hvordan du har det. Min er snart 37 og drikker store mengder. Han forandrer seg og blir "dummere". DEt er det jeg irriterer meg mest over. Han SKJØNNER ikke ting, og han snøvler og noen ganger er det umulig å skjønne hva han sier.

Prøver jeg å be ham ta det litt med ro med drikkingen blir han kjempesint og forteller meg at han er voksen og kan passe på seg selv.

Dette blir til slutt et STORT problem.

Er det virkelig SÅ viktig for dem?

[Dr. Frankenstein]

Uten at jeg kjenner mannen din i verken edru eller drita tilstand vil jeg si at du sutrer vel mye. Hvis han ikke drikker så ofte har du vel ikke noe å klage over? Jeg synes mannen din må få lov å drikke seg drita med gutta på byen uten at han av den grunn er nødt til å komme hjem til en grinete kjerring.

[Gjest jentuttn]

Uten at jeg kjenner mannen din i verken edru eller drita tilstand vil jeg si at du sutrer vel mye. Hvis han ikke drikker så ofte har du vel ikke noe å klage over? Jeg synes mannen din må få lov å drikke seg drita med gutta på byen uten at han av den grunn er nødt til å komme hjem til en grinete kjerring.

Det handler ikke om å være en grinete kjærring. Der sa du noe du ikke burde. Er du av den typen at jentene skal tie stille og la mannen/samboeren sin ture frem uten å ta hensyn? Hadde du sett hvordan min samboer blir når han blir dritings hadde du forstått hva jeg mener.

Og jeg er ikke den typen som lar meg tråkke fullstendig på når det gjelder dette. Hadde jeg nektet han å drikke seg full hadde jeg vært urimelig. Men jeg ber han ikke drikke seg fullstendig dritings. Det er unødvendig av en voksen mann. Jeg ønsker IKKE å bekymre meg syk hver gang han er ute med kamerater. Hadde du visst litt mer om ting som har skjedd ville du vært forsiktig med å kalle meg en "grinete kjærring"

[Gjest jentuttn]

vil bare si at jeg skjønner SÅ UTROLIG godt hvordan du har det. Min er snart 37 og drikker store mengder. Han forandrer seg og blir "dummere". DEt er det jeg irriterer meg mest over. Han SKJØNNER ikke ting, og han snøvler og noen ganger er det umulig å skjønne hva han sier.

Prøver jeg å be ham ta det litt med ro med drikkingen blir han kjempesint og forteller meg at han er voksen og kan passe på seg selv.

Dette blir til slutt et STORT problem.

Er det virkelig SÅ viktig for dem?

Godt å høre fra noen med samme problemet som meg.

Jeg vurderer å foreslå samlivsterapaut for han. Han må bare forstå at dette er et realt problem og ikke bare "sutring". Tenk om han fortsetter slik etter vi har fått barn. Det er jeg redd for.

Lykke til med ekteskapet ditt

[Gjest jentuttn]

Jeg likte heller ikke mannen min full... da skulle han drikke så mye, mest av alle og ble "en annen" enn min kjære. Han endret seg sakte da jeg ble gravid/vi fikk barn. Så ble det jo ikke tid til festing, selv om han savner det av og til. Nå drikker han kanskje 1-2 ganger i året, og ikke så mye som han gjorde før. Mannen din vil nok bli voksen, men for noen tar det lang tid! Få ham med på noe annet i helgene. Har dere barn? Ellers: kino/lei film/gå ut å spis(han får kjøre...)/vær med venner uten drikke!!! Si du vil være mer sammen med ham, og at det får så mye tid bort (dagen etter drikking også!) når han drikker. Si du vil være mer med ham. Lei film. Vel.. det var ikke så mye jeg kunne bidra med, men lykke til. Hva hadde han forresten sagt om det var omvendt, og du "turte" sånn på?

Takk for tipsene du ga. Jeg håper min kjære roer seg når vi får barn. Da har han andre enn seg selv å ta ansvar for.

Skulle ønske tipset ditt om å dra til venner uten å drikke kunne bli realisert. Men hans vennegjeng er ekstreme når det gjelder fyll og fanteri. De er værre enn han til og med. Fatter ikke at det går an å være så harry når de er 30-40 år gamle. Hva ser vel mer tåpelig ut en voksne mennesker som raver rundt som zombier ute på byen.

Mine venner bor helt nede på sørlandet. Jeg flyttet derfra for å bo sammen med min kjære. De kan vi ergo ikke være sammen med.

Håper virkelig at han roer seg slik som mannen din gjorde etter dere fikk barn. *krysser fingrene* Vurderer også samlivsterapaut for å få tips fra en nøytral person.

igjen, takk for tipsene.

[Dr. Frankenstein]

Det handler ikke om å være en grinete kjærring. Der sa du noe du ikke burde. Er du av den typen at jentene skal tie stille og la mannen/samboeren sin ture frem uten å ta hensyn? Hadde du sett hvordan min samboer blir når han blir dritings hadde du forstått hva jeg mener.

Og jeg er ikke den typen som lar meg tråkke fullstendig på når det gjelder dette. Hadde jeg nektet han å drikke seg full hadde jeg vært urimelig. Men jeg ber han ikke drikke seg fullstendig dritings. Det er unødvendig av en voksen mann. Jeg ønsker IKKE å bekymre meg syk hver gang han er ute med kamerater. Hadde du visst litt mer om ting som har skjedd ville du vært forsiktig med å kalle meg en "grinete kjærring"

Nei, jeg er ikke av den typen, og skrev også med forbehold ettersom jeg ikke kjenner dere. Det er bare det at det ER mange kjerringer som blir grinete hvis gubben går ut å drikker seg drita med gutta. Jeg håper bare ikke du er en av dem.

Og hva er deg egentlig du bekymrer deg slik over? Er det reelt eller undøvendig?

[petter smart]

Det handler ikke om å være en grinete kjærring. Der sa du noe du ikke burde. Er du av den typen at jentene skal tie stille og la mannen/samboeren sin ture frem uten å ta hensyn? Hadde du sett hvordan min samboer blir når han blir dritings hadde du forstått hva jeg mener.

Og jeg er ikke den typen som lar meg tråkke fullstendig på når det gjelder dette. Hadde jeg nektet han å drikke seg full hadde jeg vært urimelig. Men jeg ber han ikke drikke seg fullstendig dritings. Det er unødvendig av en voksen mann. Jeg ønsker IKKE å bekymre meg syk hver gang han er ute med kamerater. Hadde du visst litt mer om ting som har skjedd ville du vært forsiktig med å kalle meg en "grinete kjærring"

Så fordi du er slik at du bekymrer deg for en voksen mann som vet hva han holder på med, så skal ikke han få lov å drikke seg full?

Hvorfor skal du definere hvor full han kan bli? Er du mora hans?

Så lenge dette skjer sjelden så er det ikke noe problem. Det er hans måte å avreagere på, noe du ikke trenger å legge deg borti hvis det plager deg så mye.

Du virker unektelig grinete, og defensiv.

[Eteti]

Tror ikke Petter Smart og Frankeinstein her forstår hva problemet er. Antagelig er de noe beruset, og har ei kjerring som sitter og griner hjemme selv...Eller de er single, og lurer på hvorfor...

Jeg synes ihvertfall at du skal passe deg for å bli gravid med denne mannen, så lenge han ikke tar deg alvorlig på meningene og følelsene dine. Om DU vil leve med ham, er jo ditt valg. Verre for eventuelle barn...

Dessuten må jeg bare si deg en ting: De forandrer seg sjelden!

[Gjest jentuttn]

Så fordi du er slik at du bekymrer deg for en voksen mann som vet hva han holder på med, så skal ikke han få lov å drikke seg full?

Hvorfor skal du definere hvor full han kan bli? Er du mora hans?

Så lenge dette skjer sjelden så er det ikke noe problem. Det er hans måte å avreagere på, noe du ikke trenger å legge deg borti hvis det plager deg så mye.

Du virker unektelig grinete, og defensiv.

Takk for en intellektuell og nøye gjennomtenkt respons fra deg Oo store fantomhjerne.

Bøyer meg i støvet for deg. Og ja jeg er moren hans, selvfølgelig.

[nick]

Takk for en intellektuell og nøye gjennomtenkt respons fra deg Oo store fantomhjerne.

Bøyer meg i støvet for deg. Og ja jeg er moren hans, selvfølgelig.

Du er ikke moren hans, men du jobber hardt med saken.

[Gjest Been there]

Been there.

Og jeg sier som Eteti - gutta under her skjønner ikke hva du skriver. De tror du klager på at han tar seg en fest i ny og ne. Vi som kjenner problemet innenfra vet hva du mener.

Jeg er gift med en sånn fyr selv. Han er straks 40, og tradisjonelt sett mye oftere på rangelen enn samboeren din. Vi har tre barn, det har IKKE forandret ham. Men han har gradvis flyttet grensene - de første årene med unger lot han dem knapt se seg fyllesjuk, etterhvert kunne han komme ravende hjem fra nachspiel mens de sto opp.

Her har det altså bedret seg en smule. Oppskriften er som følger:

La det være HANS problem, ikke ditt. Ikke la livet ditt på NOE punkt styres av hans festvaner (viktig for meg - min mann var ute flere ganger i uken, så det var svært hemmende). Om han faller i elven eller kjører seg ihjel i fylla er det HANS greie - ikke din.

Si det mange nok ganger til deg selv, helt til det når inn. Da klarer du å ha en normal kveld, legge deg i tide etc uten å plages med at han er på fylla. Ikke lag avtaler om at han skal komme hjem klokken tre eller noe, du blir bare redd når han ikke kommer i tide og ikke ringer.

Dessuten: Det er lov å kreve at han holder ekstremfylla unna deg. Du kan be ham sove hos venner eller noe når han blir helt jævlig å være i hus med. Han har ingen soleklar RETT til å plage deg med festvanene sine selv om det også er hans bolig. Plager det han gjør deg, får han gjøre det et annet sted. Så enkelt.

Jeg var så lei til slutt at jeg kastet ham ut, det var en vekker. Han søkte hjelp og kom tilbake. Vi har noen sprekker nå og da, men han justerer det inn selv nå. Han skjønte at han holdt på å miste ungene for retten til å gå på fylla annenhver dag, og da hentet han seg kjapt inn.

Men altså - viktigst nå som dere IKKE har unger er å la det være HANS PROBLEM. IKKE bekymre deg. Driter han seg ut (eller dør) er det ikke noe du kan gjøre noe med.

Når dere får unger - lag gjerne avtale om hvor ofte dere kan gå ut, og hvordan kjørereglene er (altså om man skal tan helt ut hver gang etc).

Ønsker deg alt godt.

[Gjest jentuttn]

Been there.

Og jeg sier som Eteti - gutta under her skjønner ikke hva du skriver. De tror du klager på at han tar seg en fest i ny og ne. Vi som kjenner problemet innenfra vet hva du mener.

Jeg er gift med en sånn fyr selv. Han er straks 40, og tradisjonelt sett mye oftere på rangelen enn samboeren din. Vi har tre barn, det har IKKE forandret ham. Men han har gradvis flyttet grensene - de første årene med unger lot han dem knapt se seg fyllesjuk, etterhvert kunne han komme ravende hjem fra nachspiel mens de sto opp.

Her har det altså bedret seg en smule. Oppskriften er som følger:

La det være HANS problem, ikke ditt. Ikke la livet ditt på NOE punkt styres av hans festvaner (viktig for meg - min mann var ute flere ganger i uken, så det var svært hemmende). Om han faller i elven eller kjører seg ihjel i fylla er det HANS greie - ikke din.

Si det mange nok ganger til deg selv, helt til det når inn. Da klarer du å ha en normal kveld, legge deg i tide etc uten å plages med at han er på fylla. Ikke lag avtaler om at han skal komme hjem klokken tre eller noe, du blir bare redd når han ikke kommer i tide og ikke ringer.

Dessuten: Det er lov å kreve at han holder ekstremfylla unna deg. Du kan be ham sove hos venner eller noe når han blir helt jævlig å være i hus med. Han har ingen soleklar RETT til å plage deg med festvanene sine selv om det også er hans bolig. Plager det han gjør deg, får han gjøre det et annet sted. Så enkelt.

Jeg var så lei til slutt at jeg kastet ham ut, det var en vekker. Han søkte hjelp og kom tilbake. Vi har noen sprekker nå og da, men han justerer det inn selv nå. Han skjønte at han holdt på å miste ungene for retten til å gå på fylla annenhver dag, og da hentet han seg kjapt inn.

Men altså - viktigst nå som dere IKKE har unger er å la det være HANS PROBLEM. IKKE bekymre deg. Driter han seg ut (eller dør) er det ikke noe du kan gjøre noe med.

Når dere får unger - lag gjerne avtale om hvor ofte dere kan gå ut, og hvordan kjørereglene er (altså om man skal tan helt ut hver gang etc).

Ønsker deg alt godt.

Takk for svaret!

Lykke til videre til deg også

[petter smart]

Tror ikke Petter Smart og Frankeinstein her forstår hva problemet er. Antagelig er de noe beruset, og har ei kjerring som sitter og griner hjemme selv...Eller de er single, og lurer på hvorfor...

Jeg synes ihvertfall at du skal passe deg for å bli gravid med denne mannen, så lenge han ikke tar deg alvorlig på meningene og følelsene dine. Om DU vil leve med ham, er jo ditt valg. Verre for eventuelle barn...

Dessuten må jeg bare si deg en ting: De forandrer seg sjelden!

Bruker ikke svare her inne i fylla.

Dama har ingen problemer med at jeg går ut og drikker meg dritings så lenge jeg vasker opp evt spy etter meg selv. Litt må en tillate den andre å gjøre, skeie ut litt iblant.

Det siste punktet du nevner kan ikke sies mange nok ganger, du kan ikke endre på en mann.

[petter smart]

Been there.

Og jeg sier som Eteti - gutta under her skjønner ikke hva du skriver. De tror du klager på at han tar seg en fest i ny og ne. Vi som kjenner problemet innenfra vet hva du mener.

Jeg er gift med en sånn fyr selv. Han er straks 40, og tradisjonelt sett mye oftere på rangelen enn samboeren din. Vi har tre barn, det har IKKE forandret ham. Men han har gradvis flyttet grensene - de første årene med unger lot han dem knapt se seg fyllesjuk, etterhvert kunne han komme ravende hjem fra nachspiel mens de sto opp.

Her har det altså bedret seg en smule. Oppskriften er som følger:

La det være HANS problem, ikke ditt. Ikke la livet ditt på NOE punkt styres av hans festvaner (viktig for meg - min mann var ute flere ganger i uken, så det var svært hemmende). Om han faller i elven eller kjører seg ihjel i fylla er det HANS greie - ikke din.

Si det mange nok ganger til deg selv, helt til det når inn. Da klarer du å ha en normal kveld, legge deg i tide etc uten å plages med at han er på fylla. Ikke lag avtaler om at han skal komme hjem klokken tre eller noe, du blir bare redd når han ikke kommer i tide og ikke ringer.

Dessuten: Det er lov å kreve at han holder ekstremfylla unna deg. Du kan be ham sove hos venner eller noe når han blir helt jævlig å være i hus med. Han har ingen soleklar RETT til å plage deg med festvanene sine selv om det også er hans bolig. Plager det han gjør deg, får han gjøre det et annet sted. Så enkelt.

Jeg var så lei til slutt at jeg kastet ham ut, det var en vekker. Han søkte hjelp og kom tilbake. Vi har noen sprekker nå og da, men han justerer det inn selv nå. Han skjønte at han holdt på å miste ungene for retten til å gå på fylla annenhver dag, og da hentet han seg kjapt inn.

Men altså - viktigst nå som dere IKKE har unger er å la det være HANS PROBLEM. IKKE bekymre deg. Driter han seg ut (eller dør) er det ikke noe du kan gjøre noe med.

Når dere får unger - lag gjerne avtale om hvor ofte dere kan gå ut, og hvordan kjørereglene er (altså om man skal tan helt ut hver gang etc).

Ønsker deg alt godt.

Hvordan er det mulig å sammenligne din mann og hennes? Du kjenner slett ikke hennes situasjon og hennes mann trenger slett ikke være så ille som din.

Noe av det dummeste jeg leser er folk som projiserer sine liv/problemer/samboere osv over på andre.

Dersom min samboer hadde skrevet inn og klaget på min drikking så hadde du vel skjønt henne også? Visst at jeg var akkurat som mannen din, selv om jeg er helt annerledes.

[favn]

Noen mennesker reagerer sterkere enn andre på alkohol og forandrer nærmest personlighet. De samme menneskene har ofte også problemer med å si stopp i tide og ender gang på gang helt på trynet. Begge deler er velkjente trekk ved alkoholisme og for mennesker med latente alkoholproblemer.

Heldigvis for kjæresten din er det sjelden han drikker. Det bør han fortsette med.

[Gjest Been there]

Hvordan er det mulig å sammenligne din mann og hennes? Du kjenner slett ikke hennes situasjon og hennes mann trenger slett ikke være så ille som din.

Noe av det dummeste jeg leser er folk som projiserer sine liv/problemer/samboere osv over på andre.

Dersom min samboer hadde skrevet inn og klaget på min drikking så hadde du vel skjønt henne også? Visst at jeg var akkurat som mannen din, selv om jeg er helt annerledes.

Sorry, men jeg regner med at det er et problem for HENNE når hun skriver inn her.

Det var det jeg ville hjelpe henne med å ta tak i - at problemet er HENNES, ikke hans. HAM får hun ikke gjort noe med, men hun kan gjøre noe med sin EGEN innstilling.

Det er røffly det samme du sa, bortsett fra at du bagatelliserte følelsene hennes, jeg VET hvordan sånne følelser kjennes ut.

Her gjaldt det hva HUN føler og mener, ikke hva som er "sannheten". Skjønner?

Om han drikker litt eller mye, en eller hundre ganger i året er det et problem om det er et problem for HENNE, derfor svarte jeg som jeg gjorde. Jeg vet ingen annen måte å beskrive det på enn å trekke paralleller til egne opplevelser, derfor gjorde jeg det.