Hva i h......... er det jeg (vi) har gjort?

[Gjest for en påske]

Leter febrislk på nettet for å finne statistikk over utroskap.

Hva mange andre ha vært det ??..i tillegg til meg!!!!

Er det mulig, kan virkelig ikke fatte at jeg har vært utro. Dette skulle liksom ikke skje meg.

3 vennepar på hyttetur i påsken, med barn!

Og nest siste kvelden har jeg altså sex i stuen med den ene, mens alle de andre ligger og sover. Hvor dum går det an å bli?? Vi hadde riktignok ikke samleie, men det skjedde endel andre ting av seksuell art.

Hva i alle dager gjør jeg nå??

Mannen er gift og har 3 barn. Jeg er samboer og har 2 barn. Jeg kan jo ikke fortelle dette til samboeren min for å la han ta valget om han vil ha et avskum som meg. Da ødelegger jeg jo også den andre familien. Jeg føler meg 100% sikekr på at dette ikke kommer ut. Vi vet at det ikke var noen som så oss. Og han sier heller ikke noe.

Jeg har verdens dårligste samvittighet( Med rette!) Men føler at det blir feil å skulle tilstå, for at samboeren min skal ta valget. Da sier han garantert noe til de andre, og jeg har jo ingen rett til å velge for de også.

Var ikke lett å forholde seg normal den siste dagen. men jeg/vi gjorde så godt vi kunne. Jeg var /er så skamfull, at ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg..

Bør jeg bare leve med min samvittighet, og la dette "gå i glemmeboken". Eller burde jeg gjøre noe annet? Og for de av dere som lurer: JA!! jeg elsker samboeren min. (Så hvorfor ialledager gjør jeg sånt da).

[Gjest Baldrian]

For all del, ikke gjør noe som helst. Bare ta lærdom av det.

[Amiga]

Ja du bør nok leve med samvittigheten din, alternativet er å rissikere å ødelegge to familier.

[org]

Sier som de andre her: HYSJ!

Det virker som om du har lært din lekse...

[Gjest prust]

Du bør nok leve med dette uten å fortelle det, verken til samboer eller venninner. Som en annen sa - ta lærdom av det!

Hvis du virkelig elsker din samboeren din, bør du ikke si noe. Både din familie og den andre kan bli ødelagt!

[conan]

Hold kjeft og skriv det på kontoen for uønskede erfaringer.

[favn]

Bare hold munnen din godt lukket. Det kommer _ingenting_ godt ut av å bekjenne.

[conan]

Bare hold munnen din godt lukket. Det kommer _ingenting_ godt ut av å bekjenne.

Det vet du alt om? ;-)

[favn]

Det vet du alt om? ;-)

Litt, kanskje.

[Dr. Frankenstein]

Jeg kan bare sende støtteerklæringer til alle de andre her. Lev med din egen dårlige samvittighet, og ikke si noe til en kjeft. Dette med ærlighet for en hver pris er temmelig naivt, spør du meg. Dersom du virkelig elsker samboeren din er dette den virkelige sannheten, og da er det ingen grunn til å gi verken forholdet ditt eller samboeren din dype sår som kanskje aldri heles. Iallfall ikke så lenge det er en engangsforseelse som du angrer fælt på.

[nonamor]

Kan du klare å leve med samvittigheten din? Kan du klare å leve på en løgn?

Hvordan kan du vite 100 % sikkert at HAN ikke sier noe. En vet aldri hva som skjer fra dag til dag, tenk om han har en krengel med sin frue, og plopper ut med at han har vært utro med deg?

Tenk om noen så dere allikevel, eller hørte dere.

Mener ikke å være brutal, men tenk nøye over alt før du tar et valg. Hva slags type er mannen din? Kan han tilgi slik`t?

For min egen del, vet jeg at jeg ville ha hatt lettere for å tilgi hvis min mann fortalte det selv, enn om jeg hørte det fra andre. Vondt og vanskelig vil det være uansett.

[petter smart]

Du er redd at dersom du sier dette til din mann vil det ødelegge den andre familien. Det valget har du (dere) allerede gjort, da dere valgte å være utro.

Du vil ikke ta valget for den andre familien sier du, men det er jo nettopp det du har gjort. Du lar dem ikke vite sannheten slik at de (og din samboer) kan ta et valg ut fra alle opplysninger.

Det er faktisk opp til din samboer om han vil bo me et "avskum" som deg. Du skylder han å la han ta dette valget.

Dette kan sakte men sikkert ødelegge samlivet deres, ta heller støyten nå.

Hvordan vet du at den andre mannen ikke vil si noe? Slikt kommer ofte fram. Og da vil din samboer sannsynligivs få høre det og det er verre enn om du sier det selv.

Slutt å skyld på den andre familien for å ikke si noe, det er en dårlig unnskyldning. Du tør ikke fordi du er feig, fordi du frykter at din samboer vil gjøre det slutt.

[Gjest for en påske]

Kan du klare å leve med samvittigheten din? Kan du klare å leve på en løgn?

Hvordan kan du vite 100 % sikkert at HAN ikke sier noe. En vet aldri hva som skjer fra dag til dag, tenk om han har en krengel med sin frue, og plopper ut med at han har vært utro med deg?

Tenk om noen så dere allikevel, eller hørte dere.

Mener ikke å være brutal, men tenk nøye over alt før du tar et valg. Hva slags type er mannen din? Kan han tilgi slik`t?

For min egen del, vet jeg at jeg ville ha hatt lettere for å tilgi hvis min mann fortalte det selv, enn om jeg hørte det fra andre. Vondt og vanskelig vil det være uansett.

Jeg vet ikke om min samboer ville kunne tilgitt noe sånt. Men det finnes en mulighet for at han ikke ville gjort det ja.

Man kan jo aldri vite, men jeg er 99,9 % sikker på at han ikke sier noe. Noen god grunn for akkurat det har jeg ikke.

Vi kunne ikke høres DET er jeg iallefall sikker på. OG sees, ??? -Nei. Da ville noen ha sagt noe, DET vet jeg.

Så om noe skulle bekymre meg mest er det meg selv. Om jeg klarer å holde kjeft til samboer og evt. beste venninne. OG det MÅ jeg klare.

Samvittigheten må jeg nok også prøve å leve med. For samvittigheten ved å evt. ha ødelagt 2 familier ville nok vært tyngre.

Tror jeg må ta meg nok en prat med han (altså han jeg var utro med) for å forsikre meg om at vi begge er helt enige om at dette skal vi ikke si noe om.

[Gjest for en påske]

Du er redd at dersom du sier dette til din mann vil det ødelegge den andre familien. Det valget har du (dere) allerede gjort, da dere valgte å være utro.

Du vil ikke ta valget for den andre familien sier du, men det er jo nettopp det du har gjort. Du lar dem ikke vite sannheten slik at de (og din samboer) kan ta et valg ut fra alle opplysninger.

Det er faktisk opp til din samboer om han vil bo me et "avskum" som deg. Du skylder han å la han ta dette valget.

Dette kan sakte men sikkert ødelegge samlivet deres, ta heller støyten nå.

Hvordan vet du at den andre mannen ikke vil si noe? Slikt kommer ofte fram. Og da vil din samboer sannsynligivs få høre det og det er verre enn om du sier det selv.

Slutt å skyld på den andre familien for å ikke si noe, det er en dårlig unnskyldning. Du tør ikke fordi du er feig, fordi du frykter at din samboer vil gjøre det slutt.

Vi var jo to om dette. Og han vil ikke si noe om det. Jeg kunne vel til nød ha fortalt det til min samboer. Og så fikk han ta valget. Men jeg syntes faktisk jeg må ta hensyn til den andre familien også. (Vet det er litt sent å tenkte på nå). Og jeg vil også respektere mannens (han jeg ar utro med) ønske om ikke å si noe til sin kone.

Noen vil sikkert reagere på at jeg tar mest henysn til "de andre" enn min samboer. Men jeg får selv ta DEN samvittigheten, så får han bære sin dårlige samvittighet.

[Gjest for en påske]

Ja du bør nok leve med samvittigheten din, alternativet er å rissikere å ødelegge to familier.

Ja det er nok det beste å gjøre det sånn. Hjertet mitt har lyst til å si det, men hjernen prøver å stanse det.

[petter smart]

Vi var jo to om dette. Og han vil ikke si noe om det. Jeg kunne vel til nød ha fortalt det til min samboer. Og så fikk han ta valget. Men jeg syntes faktisk jeg må ta hensyn til den andre familien også. (Vet det er litt sent å tenkte på nå). Og jeg vil også respektere mannens (han jeg ar utro med) ønske om ikke å si noe til sin kone.

Noen vil sikkert reagere på at jeg tar mest henysn til "de andre" enn min samboer. Men jeg får selv ta DEN samvittigheten, så får han bære sin dårlige samvittighet.

Du har allerede satt den andre familien på spill. Uansett er dette den andre mannens ansvar, ikke ditt. Fortjener ikke også hans kone å få viet sannheten slik at hun kan ta sitt eget valg?

Jeg tror ikke det er hensynet til den andre familien som veier tyngst, men din frykt for at samboeren din gjør det slutt.

Han du var utro med har ingen rett til å be deg holde kjeft. Du har ikke noe ansvar for hans familie. Og dere har allerede satt den på spill.

Husk også at dårlig samvittighet vil spise deg opp innvendig og vil kanskje ødelegge ditt forhold.

[Gjest been there, done that, and regret it...]

Fort gjort!

"Straffen" din blir at du må holde på denne hemmligheten. Det blir vanskelig innimellom, men er nok til det beste.

Også har du kanskje lært en lekse?

[Gjest hva i all verden tenkte du på?]

Herregud at det går an å være så tjukk i hue! Ser jo at du innser det selv, men det holder jo ikke, for gjort er gjort. Synes du ikke egentlig at samboeren din hadde hatt det bedre uten deg? Jeg synes du bør fortelle dette så han kan ta et informert valg om hvem han har som sin nærmeste.

[Gjest for en påske]

Du har allerede satt den andre familien på spill. Uansett er dette den andre mannens ansvar, ikke ditt. Fortjener ikke også hans kone å få viet sannheten slik at hun kan ta sitt eget valg?

Jeg tror ikke det er hensynet til den andre familien som veier tyngst, men din frykt for at samboeren din gjør det slutt.

Han du var utro med har ingen rett til å be deg holde kjeft. Du har ikke noe ansvar for hans familie. Og dere har allerede satt den på spill.

Husk også at dårlig samvittighet vil spise deg opp innvendig og vil kanskje ødelegge ditt forhold.

Jeg ønsker virkelig ikke å gjøre noe slik at hans kone får greie på det. Og jeg kan jo selvfølgelig ikke be min samboer om ikke å si noe, om jeg forteller det til han.

Jeg syntes faktisk at jeg har et ansvar for hans familie også. Dette er en kjempe vanskelig situasjon, som vi helt og holdent har rotet til selv. Og jeg føler at vi får ta det ansvaret og ikke ødelegge mer enn nødvendig.

Jeg vet han elsker sin kone og jeg elsker min samboer, og vi vet begge at det vi gjorde var fryktelig galt, og det skjer IKKE igjen. Selv om det var helt fryktelig det vi gjorde er jeg veldig glad jeg stoppet det slik at det ikke førte til et samleie. (skulle ønske den fornuften hadde kommet over meg 5 min. tidligere.)

Angrer...angrer...angrer....

[Gjest for en påske]

Fort gjort!

"Straffen" din blir at du må holde på denne hemmligheten. Det blir vanskelig innimellom, men er nok til det beste.

Også har du kanskje lært en lekse?

Om jeg har!!! Denne leksen har jeg lært, og den sitter!!!

Går det virkelig an å være så dum??!!??!!