Hva i h......... er det jeg (vi) har gjort?

[Gjest for en påske]

Herregud at det går an å være så tjukk i hue! Ser jo at du innser det selv, men det holder jo ikke, for gjort er gjort. Synes du ikke egentlig at samboeren din hadde hatt det bedre uten deg? Jeg synes du bør fortelle dette så han kan ta et informert valg om hvem han har som sin nærmeste.

Tydeligvis går det an å være så syk! Dette er jo helt ubegripelig.Vi har gjort noe som er helt ufattelig. Jeg har lyst til å fortelle alt til min samboer, men får meg ikke til å ødelegge to familier, med 5 barn involvert. Dette skulle vi selvfølgelig tenkt på litt før.!!!

[conan]

Tydeligvis går det an å være så syk! Dette er jo helt ubegripelig.Vi har gjort noe som er helt ufattelig. Jeg har lyst til å fortelle alt til min samboer, men får meg ikke til å ødelegge to familier, med 5 barn involvert. Dette skulle vi selvfølgelig tenkt på litt før.!!!

Jaja, men det blir jo ikke noe annerledes eller ugjordt av å kaste bort livet ditt på anger. Så lenge du vet at dette var feil og at du ikke kommer til å gjøre det igjen, er det bare å knipe igjen og ta tiden til hjelp for å legge dette bak deg. Du er tross alt ikke annet enn et menneske, og feil gjør vi alle sammen. Det er ikke noe poeng å la den ødelegge for resten av livet ditt og de andre involverte.

[KaVa]

Huff. Ingen god situasjon, det derre.

Hva du velger å gjøre, er selvsagt opp til deg. Men slike ting som dette har en stygg tendens til å komme fram på et eller annet tidspunkt - og da tror jeg at "før" er bedre enn "senere".

Og jeg tror det er best for deg og din mann at han hører det fra deg. Han har all rett til å bli skuffet, forbanna og såret over deg - det må du bare tåle. Og valget om han vil fortsette å være sammen med deg, er hans.

Vet at det høres hardt ut, men jeg har i alle fall troen på at ærlighet vare lengst.

Men som sagt. DU står oppe i situasjonen, og må finne svaret selv.

[Babette]

Hold kjeft og ta lærdom av det, du. Aldri mer!

Når slike historier rulles opp, er det alltid noen som hevder at sannheten kommer fram før eller siden. Men det er bare tull.Og han har jo like god grunn som deg til å holde det hemmelig.

[Amiga]

Jeg ønsker virkelig ikke å gjøre noe slik at hans kone får greie på det. Og jeg kan jo selvfølgelig ikke be min samboer om ikke å si noe, om jeg forteller det til han.

Jeg syntes faktisk at jeg har et ansvar for hans familie også. Dette er en kjempe vanskelig situasjon, som vi helt og holdent har rotet til selv. Og jeg føler at vi får ta det ansvaret og ikke ødelegge mer enn nødvendig.

Jeg vet han elsker sin kone og jeg elsker min samboer, og vi vet begge at det vi gjorde var fryktelig galt, og det skjer IKKE igjen. Selv om det var helt fryktelig det vi gjorde er jeg veldig glad jeg stoppet det slik at det ikke førte til et samleie. (skulle ønske den fornuften hadde kommet over meg 5 min. tidligere.)

Angrer...angrer...angrer....

Ikke hør på petter ikke fullt så smart.

[Zelig]

Jeg er i motsetning til nesten alle andre her av den oppfatning at du bør fortelle om dette. Konsentrer deg om din egen familie. Mulig jeg er naiv, men et forhold må bygges på full åpenhet. Dessuten tror jeg at dette kommer frem før eller senere. Jeg har sett på nært hold hva det kan føre til dersom utroskap holdes skjult. Det ble i dette tilfellet svært dramatisk. At en part i et forhold er utro river ned hele fundamentet for forholdet, og slik jeg ser det har du dermed ingen rett til å holde dette skjult for partneren din, så lenge forholdet er bygget på ærlighet. Egoisme eller ei, akkurat det er en vinkel som ikke passer inn akkurat her.

[petter smart]

Jeg ønsker virkelig ikke å gjøre noe slik at hans kone får greie på det. Og jeg kan jo selvfølgelig ikke be min samboer om ikke å si noe, om jeg forteller det til han.

Jeg syntes faktisk at jeg har et ansvar for hans familie også. Dette er en kjempe vanskelig situasjon, som vi helt og holdent har rotet til selv. Og jeg føler at vi får ta det ansvaret og ikke ødelegge mer enn nødvendig.

Jeg vet han elsker sin kone og jeg elsker min samboer, og vi vet begge at det vi gjorde var fryktelig galt, og det skjer IKKE igjen. Selv om det var helt fryktelig det vi gjorde er jeg veldig glad jeg stoppet det slik at det ikke førte til et samleie. (skulle ønske den fornuften hadde kommet over meg 5 min. tidligere.)

Angrer...angrer...angrer....

Hvem har du størst ansvar ovenfor; din samboer eller den andre familien?

Dere har allerede ødelagt, nå prøver dere bare å unngå personlige tap.

[serendipity]

Tja... Tror jeg mener som de fleste her. Hold munn om det der. Men husk: Hold helt munn!!

Bare et lite skrekkeksempel.

Min beste venninne var en gang utro, med felles venn. De møttes på butikken et par uker senere, og snakket lavt sammen (trodde de) ved en hylle. På baksiden av hyllen stod broren til den "forsmådde" jenta.

Så snakk aldri om det mer, og prøv å oppføre dere normalt ovenfor hverandre.

[Gjest papirtiger]

De sier ærlighet varer lengst, men det spørs om dine barn, og hans barn, ville vært enige.

Det jeg lurer på er hvorfor du var utro, er forholdet ditt med samboeren bra? Var du ute etter spenning? Er du HELT sikker på at dette ikke kommer til å skje igjen, men den mannen eller med en annen? Er samboeren din fornøyd med deg?

Utroskap er noe forferdelig, men spør du om min mening, så skal du ikke fortelle om det til noen.

[Gjest men vanskelig..]

Jeg er i motsetning til nesten alle andre her av den oppfatning at du bør fortelle om dette. Konsentrer deg om din egen familie. Mulig jeg er naiv, men et forhold må bygges på full åpenhet. Dessuten tror jeg at dette kommer frem før eller senere. Jeg har sett på nært hold hva det kan føre til dersom utroskap holdes skjult. Det ble i dette tilfellet svært dramatisk. At en part i et forhold er utro river ned hele fundamentet for forholdet, og slik jeg ser det har du dermed ingen rett til å holde dette skjult for partneren din, så lenge forholdet er bygget på ærlighet. Egoisme eller ei, akkurat det er en vinkel som ikke passer inn akkurat her.

Enig med zelig, ærlighet er utrolig viktig i et forhold!

[nick]

Hendelig uhell. Hold kjeften din og fortsett livet.

[Gjest til påsken]

Var det under påvirkning av alkohol? Kan du stole på deg selv igjen, at du ikke gjør det igjen?

[Gjest enig med kava]

Huff. Ingen god situasjon, det derre.

Hva du velger å gjøre, er selvsagt opp til deg. Men slike ting som dette har en stygg tendens til å komme fram på et eller annet tidspunkt - og da tror jeg at "før" er bedre enn "senere".

Og jeg tror det er best for deg og din mann at han hører det fra deg. Han har all rett til å bli skuffet, forbanna og såret over deg - det må du bare tåle. Og valget om han vil fortsette å være sammen med deg, er hans.

Vet at det høres hardt ut, men jeg har i alle fall troen på at ærlighet vare lengst.

Men som sagt. DU står oppe i situasjonen, og må finne svaret selv.

Du må selv finne svaret, men ærlighet er viktig. Hvordan kunne du såre den du elsker??

[Gjest til for en påske]

Du må selv bestemme hva du vil gjøre. Uansett må du/dere komme dere videre! Lær av feilen din, men jeg kan bare ikke forstå hvordan du kunne være med en annen når du elsker mannen din!! Du har det jo trygt og godt med ham? Var dere fulle? Håper jeg nesten, så du kan skylde på det... Huff, dette er ikke lett. Klarer du å fortrenge det? Kan du se mannen din i øynene igjen? Jeg mener det er viktig med ærlighet, og det at man kan stole på hverandre. Hadde min mann vært utro, hadde jeg ikke skilt med pga at jeg elsker ham og vi har barn. Men vanskelig å si, samt at han ikke hadde vært utro. Hadde ellers ikke klart situasjonen.... lykke til:)

[Gjest for en påske]

Var det under påvirkning av alkohol? Kan du stole på deg selv igjen, at du ikke gjør det igjen?

Ja, vi relativt beruset. Jeg og samboeren hadde en avtale om at den ene kunne "drikke litt mer" annenhver dag, for den andre måtte opp med barna kl. 06.30. Tilslutt satt han og jeg igjen, og DET skjer. Han forteller om hvor søt osv.han syntes jeg er, (er det mulig å ikke kunne ta imot et kompliment uten at det bærer sånn hen) og setter seg ved siden av meg osv osv. Som jeg skrev hadde vi ikke samleie, men alikevel. Sikker kan man desverre aldri være, men jeg føler meg 99,9 % prosent sikker på at det ikke skjer igjen. Jeg får prøve å la være å tenke på det. Selv om jeg syntes samboeren min fortjener noe langt bedre enn meg.. huff dette her er helt absurd!

[Gjest for en påske]

Du må selv bestemme hva du vil gjøre. Uansett må du/dere komme dere videre! Lær av feilen din, men jeg kan bare ikke forstå hvordan du kunne være med en annen når du elsker mannen din!! Du har det jo trygt og godt med ham? Var dere fulle? Håper jeg nesten, så du kan skylde på det... Huff, dette er ikke lett. Klarer du å fortrenge det? Kan du se mannen din i øynene igjen? Jeg mener det er viktig med ærlighet, og det at man kan stole på hverandre. Hadde min mann vært utro, hadde jeg ikke skilt med pga at jeg elsker ham og vi har barn. Men vanskelig å si, samt at han ikke hadde vært utro. Hadde ellers ikke klart situasjonen.... lykke til:)

Ja, vi var "selvsagt" relativt beruset. Jeg og samboeren hadde en avtale om at den ene kunne "drikke litt mer" annenhver dag, for den andre måtte opp med barna kl. 06.30. Tilslutt satt han og jeg igjen, og DET skjer. Han forteller om hvor søt osv.han syntes jeg er, (er det mulig å ikke kunne ta imot et kompliment uten at det bærer sånn hen) og setter seg ved siden av meg osv osv. Som jeg skrev hadde vi ikke samleie, men alikevel. Sikker kan man desverre aldri være, men jeg føler meg 99,9 % prosent sikker på at det ikke skjer igjen. Jeg får prøve å la være å tenke på det. Selv om jeg syntes samboeren min fortjener noe langt bedre enn meg.. huff dette her er helt absurd!

Jeg skulle gjerne selv funnet ut HVORFOR!!??. Vi har riktignok hatt litt turbulens i samlivet det siste året, men det gir meg overhodet ingen grunn til å la en annen mann "kaste seg over meg". Og det værste er at jeg likte det der og da. Men nå blir jeg kvalm, flau og ja, jeg vet ikke hva!!

-

[Gjest for en påske]

De sier ærlighet varer lengst, men det spørs om dine barn, og hans barn, ville vært enige.

Det jeg lurer på er hvorfor du var utro, er forholdet ditt med samboeren bra? Var du ute etter spenning? Er du HELT sikker på at dette ikke kommer til å skje igjen, men den mannen eller med en annen? Er samboeren din fornøyd med deg?

Utroskap er noe forferdelig, men spør du om min mening, så skal du ikke fortelle om det til noen.

Ja, vi var "selvsagt" relativt beruset. Jeg og samboeren hadde en avtale om at den ene kunne "drikke litt mer" annenhver dag, for den andre måtte opp med barna kl. 06.30. Tilslutt satt han og jeg igjen, og DET skjer. Han forteller om hvor søt osv.han syntes jeg er, (er det mulig å ikke kunne ta imot et kompliment uten at det bærer sånn hen) og setter seg ved siden av meg osv osv. Som jeg skrev hadde vi ikke samleie, men alikevel. Sikker kan man desverre aldri være, men jeg føler meg 99,9 % prosent sikker på at det ikke skjer igjen. Jeg får prøve å la være å tenke på det. Selv om jeg syntes samboeren min fortjener noe langt bedre enn meg.. huff dette her er helt absurd!

Jeg skulle gjerne selv funnet ut HVORFOR!!??. Vi har riktignok hatt litt turbulens i samlivet det siste året, men det gir meg overhodet ingen grunn til å la en annen mann "kaste seg over meg". Og det værste er at jeg likte det der og da. Men nå blir jeg kvalm, flau og ja, jeg vet ikke hva!!

[SierDuDet]

Jeg er i motsetning til nesten alle andre her av den oppfatning at du bør fortelle om dette. Konsentrer deg om din egen familie. Mulig jeg er naiv, men et forhold må bygges på full åpenhet. Dessuten tror jeg at dette kommer frem før eller senere. Jeg har sett på nært hold hva det kan føre til dersom utroskap holdes skjult. Det ble i dette tilfellet svært dramatisk. At en part i et forhold er utro river ned hele fundamentet for forholdet, og slik jeg ser det har du dermed ingen rett til å holde dette skjult for partneren din, så lenge forholdet er bygget på ærlighet. Egoisme eller ei, akkurat det er en vinkel som ikke passer inn akkurat her.

Her er vi på linje, Zelig!

[santalia]

Grunnen til at du har lyst til å fortelle det, er fordi du vil lette din egen samvittighet og føle deg bedre. Hvis du virkelig angrer på dette og ikke vil miste mannen din synes jeg du skulle ta ansvar, tenke godt gjennom tingene og komme deg igjennom detpå egenhånd. Hvis du forteller mannen din det kommer han til å få seg en kraftig nedtur, og han vil få store problemer med å stole på deg igjen. Ja, det er ille det du har gjort, men det kunne vært verre, dere tok det jo ikke HELT ut. Vi har alle svake øyeblikk. Bruk denne hendelsen til å lære noe om deg selv og hva som fikk deg til å gjøre det. Det er tydeligvis noe dere mangler i forholdet som dere må finne fram til. Ta initiativet til ting dere kan gjøre for å få det bedre sammen. Vend den dårlige samvittigheten din til noe positivt, gjør noe konstruktivt for forholdet deres!

[Gjest legg det bak deg]

Legg det hele bak deg som et hendelig uhell, ikke la det ødelegge deg. Hva er vel en til to timer hvor du på en måte mistet kontrollen mot alle de årene du har hatt og kommer til å ha sammen med din samboer.

Sånt skjer, sånn er livet, ingen er ufeilbarlig.

Ordtaket "Det man ikke vet har man ikke vondt av" må gjelde her.