Skaffe elsker/elskerinne på si?

[momsen]

Reaksjonene her er omtrent som jeg ventet meg.

Vi to elsker hverandre, og har holdt sammen i endel år. Likevel har vi aldri _eid_ hverandre, og har vel antaglig gitt hverandre litt mer frihet enn hva som er vanlig. Vi har begge hatt små sidesprang, men ingenting alvorlig. Vi kommer alltid tilbake til hverandre, fordi vi hører sammen. Det har fungert helt fint for oss. Jeg kan godt føle meg tiltrukket av andre menn, men det er bare en jeg elsker og vil være sammen med. Han sier at han har det på samme måten, og jeg tror ham.

Men nå snakker jeg om noe som jeg anser for å være en mere alvorlig form for utroskap, og håpet på å høre hva andre mener om saken.

Vil denslags utroskap kunne ødelegge et bunnsolid om enn noe utradisjonelt forhold?

For det anser jeg at vi har. Vi stoler fullt og helt på hverandre.

Men hva skjer når man tillater hverandre "alt", seksuellt sett? Kan man da fortsette å fungere som før, eller ødelegger man noe for godt? Jeg venter ingen fasitsvar, de finnes neppe. Men det kunne vært greit å få høre andres meninger.

Å leve uten sex er et trist liv, synes jeg. Onani kan ikke erstatte sex når man har vært velsignet med et fantastisk sexliv i årevis. Vi synes begge at denne situasjonen er lei, og vet ikke riktig hva vi skal ta oss til.

Jeg skjønner at dette er mer enn enkelte tåler, og det hadde jeg som sagt ventet meg. Men sånn har altså _vi_ det. Det betyr ikke at vi elsker hverandre mindre enn andre par elsker hverandre. Vi har bare litt andre rammer og regler som holder oss sammen.

Kan dere ikke ordne det slik at dere er mer sammen, da?

[momsen]

Reaksjonene her er omtrent som jeg ventet meg.

Vi to elsker hverandre, og har holdt sammen i endel år. Likevel har vi aldri _eid_ hverandre, og har vel antaglig gitt hverandre litt mer frihet enn hva som er vanlig. Vi har begge hatt små sidesprang, men ingenting alvorlig. Vi kommer alltid tilbake til hverandre, fordi vi hører sammen. Det har fungert helt fint for oss. Jeg kan godt føle meg tiltrukket av andre menn, men det er bare en jeg elsker og vil være sammen med. Han sier at han har det på samme måten, og jeg tror ham.

Men nå snakker jeg om noe som jeg anser for å være en mere alvorlig form for utroskap, og håpet på å høre hva andre mener om saken.

Vil denslags utroskap kunne ødelegge et bunnsolid om enn noe utradisjonelt forhold?

For det anser jeg at vi har. Vi stoler fullt og helt på hverandre.

Men hva skjer når man tillater hverandre "alt", seksuellt sett? Kan man da fortsette å fungere som før, eller ødelegger man noe for godt? Jeg venter ingen fasitsvar, de finnes neppe. Men det kunne vært greit å få høre andres meninger.

Å leve uten sex er et trist liv, synes jeg. Onani kan ikke erstatte sex når man har vært velsignet med et fantastisk sexliv i årevis. Vi synes begge at denne situasjonen er lei, og vet ikke riktig hva vi skal ta oss til.

Jeg skjønner at dette er mer enn enkelte tåler, og det hadde jeg som sagt ventet meg. Men sånn har altså _vi_ det. Det betyr ikke at vi elsker hverandre mindre enn andre par elsker hverandre. Vi har bare litt andre rammer og regler som holder oss sammen.

Kan dere ikke ordne det slik at dere er mer sammen, da?

[Fransiscka]

JEG syns nå dette høres urimelig ut. To mennesker som ELSKER hverandre har ikke ren sex, men de elsker MED hverandre, fordi de er knyttet til hverandre, og vil dele sin intimitet med HVERANDRE. Når dere to virkelig må få andre med i spillet for å tilfredsstille deres SEXbehov, syns jeg dere bør begynne å tenke dere om hvordan dere egentlig har det sammen. Er det nå egentlig å flott som dere tror? Mennesker som elsker hverandre har nemlig ikke sex bare for å få orgasme, men fordi de deler hverandres hjerter. Det virker som dere har sex kun for orgasmens skyld, og "HEY, skal man bort fra hverandre en tid? Ja, så få inn en/ei ny?" Feil innstilling, mener nå jeg.

Hva med å vurdere skilsmisse?

Kjøp deg en dildo....

[Fransiscka]

JEG syns nå dette høres urimelig ut. To mennesker som ELSKER hverandre har ikke ren sex, men de elsker MED hverandre, fordi de er knyttet til hverandre, og vil dele sin intimitet med HVERANDRE. Når dere to virkelig må få andre med i spillet for å tilfredsstille deres SEXbehov, syns jeg dere bør begynne å tenke dere om hvordan dere egentlig har det sammen. Er det nå egentlig å flott som dere tror? Mennesker som elsker hverandre har nemlig ikke sex bare for å få orgasme, men fordi de deler hverandres hjerter. Det virker som dere har sex kun for orgasmens skyld, og "HEY, skal man bort fra hverandre en tid? Ja, så få inn en/ei ny?" Feil innstilling, mener nå jeg.

Hva med å vurdere skilsmisse?

Kjøp deg en dildo....

[Gjest grossman]

JEG syns nå dette høres urimelig ut. To mennesker som ELSKER hverandre har ikke ren sex, men de elsker MED hverandre, fordi de er knyttet til hverandre, og vil dele sin intimitet med HVERANDRE. Når dere to virkelig må få andre med i spillet for å tilfredsstille deres SEXbehov, syns jeg dere bør begynne å tenke dere om hvordan dere egentlig har det sammen. Er det nå egentlig å flott som dere tror? Mennesker som elsker hverandre har nemlig ikke sex bare for å få orgasme, men fordi de deler hverandres hjerter. Det virker som dere har sex kun for orgasmens skyld, og "HEY, skal man bort fra hverandre en tid? Ja, så få inn en/ei ny?" Feil innstilling, mener nå jeg.

Hva med å vurdere skilsmisse?

Kjøp deg en dildo....

....deler hverandres hjerter...

Tro du på det sprøytet sjøl?

[Gjest grossman]

JEG syns nå dette høres urimelig ut. To mennesker som ELSKER hverandre har ikke ren sex, men de elsker MED hverandre, fordi de er knyttet til hverandre, og vil dele sin intimitet med HVERANDRE. Når dere to virkelig må få andre med i spillet for å tilfredsstille deres SEXbehov, syns jeg dere bør begynne å tenke dere om hvordan dere egentlig har det sammen. Er det nå egentlig å flott som dere tror? Mennesker som elsker hverandre har nemlig ikke sex bare for å få orgasme, men fordi de deler hverandres hjerter. Det virker som dere har sex kun for orgasmens skyld, og "HEY, skal man bort fra hverandre en tid? Ja, så få inn en/ei ny?" Feil innstilling, mener nå jeg.

Hva med å vurdere skilsmisse?

Kjøp deg en dildo....

....deler hverandres hjerter...

Tro du på det sprøytet sjøl?

[Berthold Grunfeld, professor i psykiatri]

Du presenterer et viktig og vanskelig problem. Faren for at forholdet mellom dere kan komme til å bli forsuret er utvilsomt til stede, med sjalusireaksjoner osv.

Det er vanskelig å gi dere fornuftige råd i denne situasjonen, hvor dere skal være fra hverandre i lange tider. Jeg vet faktisk ikke hva jeg skal råde dere til. Jeg vil bare påpeke for dere at faren for problemer er meget stort.

Det ville være fint om dere kunne reservere sexlivet til dere to, ikke involvere dere med andre, selv om det bare blir for sexens skyld. Man vet aldri hva som kan hende.

[Berthold Grunfeld, professor i psykiatri]

Du presenterer et viktig og vanskelig problem. Faren for at forholdet mellom dere kan komme til å bli forsuret er utvilsomt til stede, med sjalusireaksjoner osv.

Det er vanskelig å gi dere fornuftige råd i denne situasjonen, hvor dere skal være fra hverandre i lange tider. Jeg vet faktisk ikke hva jeg skal råde dere til. Jeg vil bare påpeke for dere at faren for problemer er meget stort.

Det ville være fint om dere kunne reservere sexlivet til dere to, ikke involvere dere med andre, selv om det bare blir for sexens skyld. Man vet aldri hva som kan hende.

[Berthold Grunfeld, professor i psykiatri]

Reaksjonene her er omtrent som jeg ventet meg.

Vi to elsker hverandre, og har holdt sammen i endel år. Likevel har vi aldri _eid_ hverandre, og har vel antaglig gitt hverandre litt mer frihet enn hva som er vanlig. Vi har begge hatt små sidesprang, men ingenting alvorlig. Vi kommer alltid tilbake til hverandre, fordi vi hører sammen. Det har fungert helt fint for oss. Jeg kan godt føle meg tiltrukket av andre menn, men det er bare en jeg elsker og vil være sammen med. Han sier at han har det på samme måten, og jeg tror ham.

Men nå snakker jeg om noe som jeg anser for å være en mere alvorlig form for utroskap, og håpet på å høre hva andre mener om saken.

Vil denslags utroskap kunne ødelegge et bunnsolid om enn noe utradisjonelt forhold?

For det anser jeg at vi har. Vi stoler fullt og helt på hverandre.

Men hva skjer når man tillater hverandre "alt", seksuellt sett? Kan man da fortsette å fungere som før, eller ødelegger man noe for godt? Jeg venter ingen fasitsvar, de finnes neppe. Men det kunne vært greit å få høre andres meninger.

Å leve uten sex er et trist liv, synes jeg. Onani kan ikke erstatte sex når man har vært velsignet med et fantastisk sexliv i årevis. Vi synes begge at denne situasjonen er lei, og vet ikke riktig hva vi skal ta oss til.

Jeg skjønner at dette er mer enn enkelte tåler, og det hadde jeg som sagt ventet meg. Men sånn har altså _vi_ det. Det betyr ikke at vi elsker hverandre mindre enn andre par elsker hverandre. Vi har bare litt andre rammer og regler som holder oss sammen.

Enkelte får det til, men for de fleste vil dette være en farlig utvikling som i det lange løp kan komme til å true stabiliteten i forholdet dere har.

Man kan bli alvorlig forelsket, hvilket fører til kriser og konflikter.

Med andre ord, man skal være veldig trygge på hverandre og på seg selv for å mestre en slik gjensidig "seksuell frihet" uten at det ender med vansker.

Har man først begynt på den galeien er det stor fare for at trangen etter "små eventyr" vil bli kronisk. Dek kan gå lange tider mellom episodene, men før eller senere vil trangen melde seg med så stor styrke at hvis forholdene ligger til rette vil man ikke klare å motstå lysten.

Som sagt, for de flste vil dette være en farefull seilas, men enkelte synes å klare det.

[Berthold Grunfeld, professor i psykiatri]

Reaksjonene her er omtrent som jeg ventet meg.

Vi to elsker hverandre, og har holdt sammen i endel år. Likevel har vi aldri _eid_ hverandre, og har vel antaglig gitt hverandre litt mer frihet enn hva som er vanlig. Vi har begge hatt små sidesprang, men ingenting alvorlig. Vi kommer alltid tilbake til hverandre, fordi vi hører sammen. Det har fungert helt fint for oss. Jeg kan godt føle meg tiltrukket av andre menn, men det er bare en jeg elsker og vil være sammen med. Han sier at han har det på samme måten, og jeg tror ham.

Men nå snakker jeg om noe som jeg anser for å være en mere alvorlig form for utroskap, og håpet på å høre hva andre mener om saken.

Vil denslags utroskap kunne ødelegge et bunnsolid om enn noe utradisjonelt forhold?

For det anser jeg at vi har. Vi stoler fullt og helt på hverandre.

Men hva skjer når man tillater hverandre "alt", seksuellt sett? Kan man da fortsette å fungere som før, eller ødelegger man noe for godt? Jeg venter ingen fasitsvar, de finnes neppe. Men det kunne vært greit å få høre andres meninger.

Å leve uten sex er et trist liv, synes jeg. Onani kan ikke erstatte sex når man har vært velsignet med et fantastisk sexliv i årevis. Vi synes begge at denne situasjonen er lei, og vet ikke riktig hva vi skal ta oss til.

Jeg skjønner at dette er mer enn enkelte tåler, og det hadde jeg som sagt ventet meg. Men sånn har altså _vi_ det. Det betyr ikke at vi elsker hverandre mindre enn andre par elsker hverandre. Vi har bare litt andre rammer og regler som holder oss sammen.

Enkelte får det til, men for de fleste vil dette være en farlig utvikling som i det lange løp kan komme til å true stabiliteten i forholdet dere har.

Man kan bli alvorlig forelsket, hvilket fører til kriser og konflikter.

Med andre ord, man skal være veldig trygge på hverandre og på seg selv for å mestre en slik gjensidig "seksuell frihet" uten at det ender med vansker.

Har man først begynt på den galeien er det stor fare for at trangen etter "små eventyr" vil bli kronisk. Dek kan gå lange tider mellom episodene, men før eller senere vil trangen melde seg med så stor styrke at hvis forholdene ligger til rette vil man ikke klare å motstå lysten.

Som sagt, for de flste vil dette være en farefull seilas, men enkelte synes å klare det.

[Fransiscka]

....deler hverandres hjerter...

Tro du på det sprøytet sjøl?

Sprøyt og sprøyt, jeg tror iallefall på at man bør elske hverandre for å ha et best mulig forhold. Overfladiske forhold er ikke noe å samle på.

[Fransiscka]

....deler hverandres hjerter...

Tro du på det sprøytet sjøl?

Sprøyt og sprøyt, jeg tror iallefall på at man bør elske hverandre for å ha et best mulig forhold. Overfladiske forhold er ikke noe å samle på.

[Gjest anonym og]

Reaksjonene her er omtrent som jeg ventet meg.

Vi to elsker hverandre, og har holdt sammen i endel år. Likevel har vi aldri _eid_ hverandre, og har vel antaglig gitt hverandre litt mer frihet enn hva som er vanlig. Vi har begge hatt små sidesprang, men ingenting alvorlig. Vi kommer alltid tilbake til hverandre, fordi vi hører sammen. Det har fungert helt fint for oss. Jeg kan godt føle meg tiltrukket av andre menn, men det er bare en jeg elsker og vil være sammen med. Han sier at han har det på samme måten, og jeg tror ham.

Men nå snakker jeg om noe som jeg anser for å være en mere alvorlig form for utroskap, og håpet på å høre hva andre mener om saken.

Vil denslags utroskap kunne ødelegge et bunnsolid om enn noe utradisjonelt forhold?

For det anser jeg at vi har. Vi stoler fullt og helt på hverandre.

Men hva skjer når man tillater hverandre "alt", seksuellt sett? Kan man da fortsette å fungere som før, eller ødelegger man noe for godt? Jeg venter ingen fasitsvar, de finnes neppe. Men det kunne vært greit å få høre andres meninger.

Å leve uten sex er et trist liv, synes jeg. Onani kan ikke erstatte sex når man har vært velsignet med et fantastisk sexliv i årevis. Vi synes begge at denne situasjonen er lei, og vet ikke riktig hva vi skal ta oss til.

Jeg skjønner at dette er mer enn enkelte tåler, og det hadde jeg som sagt ventet meg. Men sånn har altså _vi_ det. Det betyr ikke at vi elsker hverandre mindre enn andre par elsker hverandre. Vi har bare litt andre rammer og regler som holder oss sammen.

Jeg vet hva du snakker om - vi hatt det (litt sånn). Vi har vært gift i et dusin år og alltid hatt et glimrende seksualliv. For et par år siden ble vi enige om å gi hverandre friheten til å ha eventyr på si, men det gjensidige kravet var at det kun vile være snakk om enkelthendelser, ikke et lengre forhold, og at vi skulle innen rimelig tid fortelle hverandre når "noe" var skjedd. Tanken var at vi skulle kunne kjenne "rushet" at den erotiske spenningen som bare er i et helt nytt forhold uten å ødelegge det flotte vi har, samt at mannen min likte tanken på historiene.

Det har fungert glimrende et par år, og begge er meget godt fornøyd med situasjonen. Men det siste året har to situasjoner oppstått. Den ene er at på grun av helt utenforsåtende ting sliter mannen min litt. Så når jeg fortalte om et eventyr så gikk han helt i bakspinn. Alt var innenfor de grensene vi har satt, men han var ikke akkurat da i form til å ta det, uten at jeg hadde merket at noe spesielt var på gang. Det andre er at jeg har funnet en elsker jeg vil ha mer av. Ikke fordi han er bedre/større/mer noe som helst en det jeg har, men fordi han matcher meg seksuelt på andre områder enn min mann. Jeg er småforelsket, kåt som et dyr og er sandelig ikke sikker på om jeg er verdens mest illojale eller bare "krydrer forholdet" (jeg er kåt i uker ette at jeg har truffet elskeren).

Så det var det. Erfaringen må vel være at ingen vet hva som skjer når man gir hverandre større frihet. Det kan være deilig, men også farlig for forholdet og i hvert fall er det særdeles lite kontrollerbart. Mitt råd til deg er derfor å være svært åpne i forhold til hverandre i forhold til henikt med de ordninger dere evt. blir enige om, og å ha en "nødbrems" hvis det skjer ting dere ikke har forutsett. Hvis begge har forholdets gode fremtid i tankene er det mulig å få til, men følelser er ikke noen man kan kontrollere 100% (ikke 10% en gang) så dere skal være svært sikre på forholdet eller villige til å risikere det for å gå videre.

Lykke til enten dere velger det ene eller det andre!

[Gjest anonym og]

Reaksjonene her er omtrent som jeg ventet meg.

Vi to elsker hverandre, og har holdt sammen i endel år. Likevel har vi aldri _eid_ hverandre, og har vel antaglig gitt hverandre litt mer frihet enn hva som er vanlig. Vi har begge hatt små sidesprang, men ingenting alvorlig. Vi kommer alltid tilbake til hverandre, fordi vi hører sammen. Det har fungert helt fint for oss. Jeg kan godt føle meg tiltrukket av andre menn, men det er bare en jeg elsker og vil være sammen med. Han sier at han har det på samme måten, og jeg tror ham.

Men nå snakker jeg om noe som jeg anser for å være en mere alvorlig form for utroskap, og håpet på å høre hva andre mener om saken.

Vil denslags utroskap kunne ødelegge et bunnsolid om enn noe utradisjonelt forhold?

For det anser jeg at vi har. Vi stoler fullt og helt på hverandre.

Men hva skjer når man tillater hverandre "alt", seksuellt sett? Kan man da fortsette å fungere som før, eller ødelegger man noe for godt? Jeg venter ingen fasitsvar, de finnes neppe. Men det kunne vært greit å få høre andres meninger.

Å leve uten sex er et trist liv, synes jeg. Onani kan ikke erstatte sex når man har vært velsignet med et fantastisk sexliv i årevis. Vi synes begge at denne situasjonen er lei, og vet ikke riktig hva vi skal ta oss til.

Jeg skjønner at dette er mer enn enkelte tåler, og det hadde jeg som sagt ventet meg. Men sånn har altså _vi_ det. Det betyr ikke at vi elsker hverandre mindre enn andre par elsker hverandre. Vi har bare litt andre rammer og regler som holder oss sammen.

Jeg vet hva du snakker om - vi hatt det (litt sånn). Vi har vært gift i et dusin år og alltid hatt et glimrende seksualliv. For et par år siden ble vi enige om å gi hverandre friheten til å ha eventyr på si, men det gjensidige kravet var at det kun vile være snakk om enkelthendelser, ikke et lengre forhold, og at vi skulle innen rimelig tid fortelle hverandre når "noe" var skjedd. Tanken var at vi skulle kunne kjenne "rushet" at den erotiske spenningen som bare er i et helt nytt forhold uten å ødelegge det flotte vi har, samt at mannen min likte tanken på historiene.

Det har fungert glimrende et par år, og begge er meget godt fornøyd med situasjonen. Men det siste året har to situasjoner oppstått. Den ene er at på grun av helt utenforsåtende ting sliter mannen min litt. Så når jeg fortalte om et eventyr så gikk han helt i bakspinn. Alt var innenfor de grensene vi har satt, men han var ikke akkurat da i form til å ta det, uten at jeg hadde merket at noe spesielt var på gang. Det andre er at jeg har funnet en elsker jeg vil ha mer av. Ikke fordi han er bedre/større/mer noe som helst en det jeg har, men fordi han matcher meg seksuelt på andre områder enn min mann. Jeg er småforelsket, kåt som et dyr og er sandelig ikke sikker på om jeg er verdens mest illojale eller bare "krydrer forholdet" (jeg er kåt i uker ette at jeg har truffet elskeren).

Så det var det. Erfaringen må vel være at ingen vet hva som skjer når man gir hverandre større frihet. Det kan være deilig, men også farlig for forholdet og i hvert fall er det særdeles lite kontrollerbart. Mitt råd til deg er derfor å være svært åpne i forhold til hverandre i forhold til henikt med de ordninger dere evt. blir enige om, og å ha en "nødbrems" hvis det skjer ting dere ikke har forutsett. Hvis begge har forholdets gode fremtid i tankene er det mulig å få til, men følelser er ikke noen man kan kontrollere 100% (ikke 10% en gang) så dere skal være svært sikre på forholdet eller villige til å risikere det for å gå videre.

Lykke til enten dere velger det ene eller det andre!

[Berthold Grunfeld, professor i psykiatri]

Jeg vet hva du snakker om - vi hatt det (litt sånn). Vi har vært gift i et dusin år og alltid hatt et glimrende seksualliv. For et par år siden ble vi enige om å gi hverandre friheten til å ha eventyr på si, men det gjensidige kravet var at det kun vile være snakk om enkelthendelser, ikke et lengre forhold, og at vi skulle innen rimelig tid fortelle hverandre når "noe" var skjedd. Tanken var at vi skulle kunne kjenne "rushet" at den erotiske spenningen som bare er i et helt nytt forhold uten å ødelegge det flotte vi har, samt at mannen min likte tanken på historiene.

Det har fungert glimrende et par år, og begge er meget godt fornøyd med situasjonen. Men det siste året har to situasjoner oppstått. Den ene er at på grun av helt utenforsåtende ting sliter mannen min litt. Så når jeg fortalte om et eventyr så gikk han helt i bakspinn. Alt var innenfor de grensene vi har satt, men han var ikke akkurat da i form til å ta det, uten at jeg hadde merket at noe spesielt var på gang. Det andre er at jeg har funnet en elsker jeg vil ha mer av. Ikke fordi han er bedre/større/mer noe som helst en det jeg har, men fordi han matcher meg seksuelt på andre områder enn min mann. Jeg er småforelsket, kåt som et dyr og er sandelig ikke sikker på om jeg er verdens mest illojale eller bare "krydrer forholdet" (jeg er kåt i uker ette at jeg har truffet elskeren).

Så det var det. Erfaringen må vel være at ingen vet hva som skjer når man gir hverandre større frihet. Det kan være deilig, men også farlig for forholdet og i hvert fall er det særdeles lite kontrollerbart. Mitt råd til deg er derfor å være svært åpne i forhold til hverandre i forhold til henikt med de ordninger dere evt. blir enige om, og å ha en "nødbrems" hvis det skjer ting dere ikke har forutsett. Hvis begge har forholdets gode fremtid i tankene er det mulig å få til, men følelser er ikke noen man kan kontrollere 100% (ikke 10% en gang) så dere skal være svært sikre på forholdet eller villige til å risikere det for å gå videre.

Lykke til enten dere velger det ene eller det andre!

Så sant så sant. Delig deilig, og farlig farlig, nettopp fordi våre følelser på dette område er så uberegnelige. Sexlivets veier kan være uransakelige.

Du har fått smaken på en skjønn erotikk og seksualitet som tydeligvis sitter i kroppen på deg i uker etter at dere har elsket sammen. Da blir det vanskelig ikke å oppsøke vedkommende for å få mer ut av det.

Når så mannen din har fått personlige problemer blir hans seksualitet kanskje blek mot din elskers, kontrasten mellom disse to mennene kan bli vel stor. Da oppstår savnene, dagdrømmene og lengslene.

En meget vanskelig situasjon å håntrere.

[Berthold Grunfeld, professor i psykiatri]

Jeg vet hva du snakker om - vi hatt det (litt sånn). Vi har vært gift i et dusin år og alltid hatt et glimrende seksualliv. For et par år siden ble vi enige om å gi hverandre friheten til å ha eventyr på si, men det gjensidige kravet var at det kun vile være snakk om enkelthendelser, ikke et lengre forhold, og at vi skulle innen rimelig tid fortelle hverandre når "noe" var skjedd. Tanken var at vi skulle kunne kjenne "rushet" at den erotiske spenningen som bare er i et helt nytt forhold uten å ødelegge det flotte vi har, samt at mannen min likte tanken på historiene.

Det har fungert glimrende et par år, og begge er meget godt fornøyd med situasjonen. Men det siste året har to situasjoner oppstått. Den ene er at på grun av helt utenforsåtende ting sliter mannen min litt. Så når jeg fortalte om et eventyr så gikk han helt i bakspinn. Alt var innenfor de grensene vi har satt, men han var ikke akkurat da i form til å ta det, uten at jeg hadde merket at noe spesielt var på gang. Det andre er at jeg har funnet en elsker jeg vil ha mer av. Ikke fordi han er bedre/større/mer noe som helst en det jeg har, men fordi han matcher meg seksuelt på andre områder enn min mann. Jeg er småforelsket, kåt som et dyr og er sandelig ikke sikker på om jeg er verdens mest illojale eller bare "krydrer forholdet" (jeg er kåt i uker ette at jeg har truffet elskeren).

Så det var det. Erfaringen må vel være at ingen vet hva som skjer når man gir hverandre større frihet. Det kan være deilig, men også farlig for forholdet og i hvert fall er det særdeles lite kontrollerbart. Mitt råd til deg er derfor å være svært åpne i forhold til hverandre i forhold til henikt med de ordninger dere evt. blir enige om, og å ha en "nødbrems" hvis det skjer ting dere ikke har forutsett. Hvis begge har forholdets gode fremtid i tankene er det mulig å få til, men følelser er ikke noen man kan kontrollere 100% (ikke 10% en gang) så dere skal være svært sikre på forholdet eller villige til å risikere det for å gå videre.

Lykke til enten dere velger det ene eller det andre!

Så sant så sant. Delig deilig, og farlig farlig, nettopp fordi våre følelser på dette område er så uberegnelige. Sexlivets veier kan være uransakelige.

Du har fått smaken på en skjønn erotikk og seksualitet som tydeligvis sitter i kroppen på deg i uker etter at dere har elsket sammen. Da blir det vanskelig ikke å oppsøke vedkommende for å få mer ut av det.

Når så mannen din har fått personlige problemer blir hans seksualitet kanskje blek mot din elskers, kontrasten mellom disse to mennene kan bli vel stor. Da oppstår savnene, dagdrømmene og lengslene.

En meget vanskelig situasjon å håntrere.