Noen spørsmål.

[Tigerjenten]

Hei, jeg er gravid i uke 29. Alt har gått fint utenom blødniger i uke 6 og 7 (noe som har satt en kraftig støkk i meg), kom da til innvendig ultralyd og fikk konstantert at alt var bra. I uke 17 var jeg til vanlig ul og alt var også bra. Men jeg sliter med en angst om at noe fortsatt kan gå galt.

Jeg har hatt en del smerter (luftsmerter?), på en måte under magen. Lurer på om dette kan ha noe med tarmerne å gjøre for av når jeg har vært på do noen ganger så letter trykket, men man blir jo engstelig av disse smertene og når de er på sitt værste så er det vondt å gå. Samtidig så ligger jeg om kveldene og kjenner etter og da synes jeg barnet har lagt på samme sted i magen ganske lenge (på høyre siden) og roligere enn vanlig. Dette har endret seg nå men der er fortsatt ikke så mye bevegelese som tidligere. Kan det være fordi det er mindre plass?

Har også mye kynnere. Av og til kan jeg også kjenne noe som ligner på en svak stikking i underlivet. Hva kan dette være?

En bekjennt opplevde at morkaken løsnet i 8. måned og barnet døde. Hvor vanlig er dette og merker mann det i tide stort sett?

I det store og hele så har jeg hatt et fint svangerskap, men jeg sliter da med disse tvangstankenen innimellom og kjenner etter hver minste ting. Jeg er egentlig ikke så nevrotisk som jeg høres ut, men jeg er bare så redd for at noe skal gå galt. Man hører jo så mange skrekkhistoreier.

Noen gode råd som kan hjelpe meg til å tenke mer positivt?

På forhånd takk.

[Tigerjenten]

Hei, jeg er gravid i uke 29. Alt har gått fint utenom blødniger i uke 6 og 7 (noe som har satt en kraftig støkk i meg), kom da til innvendig ultralyd og fikk konstantert at alt var bra. I uke 17 var jeg til vanlig ul og alt var også bra. Men jeg sliter med en angst om at noe fortsatt kan gå galt.

Jeg har hatt en del smerter (luftsmerter?), på en måte under magen. Lurer på om dette kan ha noe med tarmerne å gjøre for av når jeg har vært på do noen ganger så letter trykket, men man blir jo engstelig av disse smertene og når de er på sitt værste så er det vondt å gå. Samtidig så ligger jeg om kveldene og kjenner etter og da synes jeg barnet har lagt på samme sted i magen ganske lenge (på høyre siden) og roligere enn vanlig. Dette har endret seg nå men der er fortsatt ikke så mye bevegelese som tidligere. Kan det være fordi det er mindre plass?

Har også mye kynnere. Av og til kan jeg også kjenne noe som ligner på en svak stikking i underlivet. Hva kan dette være?

En bekjennt opplevde at morkaken løsnet i 8. måned og barnet døde. Hvor vanlig er dette og merker mann det i tide stort sett?

I det store og hele så har jeg hatt et fint svangerskap, men jeg sliter da med disse tvangstankenen innimellom og kjenner etter hver minste ting. Jeg er egentlig ikke så nevrotisk som jeg høres ut, men jeg er bare så redd for at noe skal gå galt. Man hører jo så mange skrekkhistoreier.

Noen gode råd som kan hjelpe meg til å tenke mer positivt?

På forhånd takk.

[Trine Endsjø, jordmor]

Du er ikke den første gravide som føler at de bekymrer seg for alt og ingenting. Svangerskapet er en periode hvor vi er på det mest sårbare. Vi er så utrolig redd for at noe skal gå galt, og føler selvfølgelig at vi ikke kan overleve om noe skulle hende. Faktisk tror jeg det er den eneste gangen i livet hvor vårt eget velbefinnende står og faller så fullstendig på et annet individ. Avhengigheten er så total. Angsten kommer for at vi vil beskytte oss selv mot noe uforutsett. Hvis noe skulle skje, er det ihvertfall ingen som kan beskylde oss på å ikke være forberedt.

Det du kjenner i magen/under magen, er nok som du sier, luftsmerter. Det er veldig vanlig å få det i svangerskapet siden hormonene gjør at tarmen jobber litt tregere, og dermed hoper det seg opp meg gass. Det er lurt å finne et godt kosthold, som holder tarmen i gang. Mye fiber, mye drikke og lite tungt fordøyelig mat, f.eks. store biffmiddager etc.

Hvis du synes at du kjenner mindre liv enn vanlig, bør du stoppe opp og telle hvor mange bevegelser du kjenner i løpet av en halv time. Du bør kjenne minst 3. Kjenner du mindre, bør du ta en ny halvtime etter å ha drukket noe kaldt og søtt, som evt. vekker det sovende barnet. Kontakt lege heller en gang for mye enn en gang for lite hvis du konkluderer med at bevegelsene er for få. Relativt sett har barnet god plass nå som du er i uke 29. Det er først senere den får det virkelig trangt.

Et godt råd er å ikke høre så mye på alle skrekkhistoriene som verserer. De som har opplevd noe forferdelig har selvfølgelig stort behov for å fortelle og få bearbeidet, og folk ellers har alltid hatt behov for å fortelle saftige historier som vekker oppmerksomhet. Hvis du tenker statistikk, er det overveldende sansynlig at du føder et friskt og sunt barn, uten store komplikasjoner til termin. Lykke til.

[Trine Endsjø, jordmor]

Du er ikke den første gravide som føler at de bekymrer seg for alt og ingenting. Svangerskapet er en periode hvor vi er på det mest sårbare. Vi er så utrolig redd for at noe skal gå galt, og føler selvfølgelig at vi ikke kan overleve om noe skulle hende. Faktisk tror jeg det er den eneste gangen i livet hvor vårt eget velbefinnende står og faller så fullstendig på et annet individ. Avhengigheten er så total. Angsten kommer for at vi vil beskytte oss selv mot noe uforutsett. Hvis noe skulle skje, er det ihvertfall ingen som kan beskylde oss på å ikke være forberedt.

Det du kjenner i magen/under magen, er nok som du sier, luftsmerter. Det er veldig vanlig å få det i svangerskapet siden hormonene gjør at tarmen jobber litt tregere, og dermed hoper det seg opp meg gass. Det er lurt å finne et godt kosthold, som holder tarmen i gang. Mye fiber, mye drikke og lite tungt fordøyelig mat, f.eks. store biffmiddager etc.

Hvis du synes at du kjenner mindre liv enn vanlig, bør du stoppe opp og telle hvor mange bevegelser du kjenner i løpet av en halv time. Du bør kjenne minst 3. Kjenner du mindre, bør du ta en ny halvtime etter å ha drukket noe kaldt og søtt, som evt. vekker det sovende barnet. Kontakt lege heller en gang for mye enn en gang for lite hvis du konkluderer med at bevegelsene er for få. Relativt sett har barnet god plass nå som du er i uke 29. Det er først senere den får det virkelig trangt.

Et godt råd er å ikke høre så mye på alle skrekkhistoriene som verserer. De som har opplevd noe forferdelig har selvfølgelig stort behov for å fortelle og få bearbeidet, og folk ellers har alltid hatt behov for å fortelle saftige historier som vekker oppmerksomhet. Hvis du tenker statistikk, er det overveldende sansynlig at du føder et friskt og sunt barn, uten store komplikasjoner til termin. Lykke til.