abort

[Gjest citu]

Sorry, trodde hun mente noe annet.

Er det normalt å få narkose under inngrepet? Eller blir det veldig dyrt da?

ALT i forbindelse med abort er gratis - uansett om inngrepet er kirurgisk og det dermed behøves narkose.

Ved medisinsk inngrep (abortpillen) er det ikke behov for narkose.

[Gjest citu]

Sorry, trodde hun mente noe annet.

Er det normalt å få narkose under inngrepet? Eller blir det veldig dyrt da?

ALT i forbindelse med abort er gratis - uansett om inngrepet er kirurgisk og det dermed behøves narkose.

Ved medisinsk inngrep (abortpillen) er det ikke behov for narkose.

[tola]

Innen medisinen blir faktisk embryo, hinner, morkake etc kalt svangerskapsprodukter. Visste du ikke det?

EMBRYO???

[tola]

Innen medisinen blir faktisk embryo, hinner, morkake etc kalt svangerskapsprodukter. Visste du ikke det?

EMBRYO???

[Berthold Grunfeld, professor i psykiatri]

Kjære deg!

Jeg har 2 aborter bak meg, den første var et kirurgisk inngrep (for mange år siden) og den siste i fjor var en såkalt "medisinsk abort" dvs abort ved hjelp av abortpillen.

Når det gjelder selve inngrepet, om du velger den ene eller den andre måten, er relativt enkle, ukompliserte inngrep. Uansett må du først til din vanlige lege for undersøkelse og skrive under en sånn "begjæring om abort". Bestill time med det samme, og om det er lang ventetid - si til legesekretæren i telefonen hva det gjelder!

Ved kirurgisk abort kommer du inn på sykehuset på morgenen, får narkose og våkner når inngrepet er over. Du kan dra hjem samme dag.

Ved abortpillen møter du på gynekologisk poliklinikk der det blir tatt ultralyd for å konstatere at graviditeten ikke er mer en 63 dager (9 uker). Deretter svelger du 3 piller, og kan gå tilbake til jobb/skole. Du kan få en blødning etter noen timer/dagen etter. 2 dager etter at du har tatt disse pillene skal du igjen møte på poliklinikken for å få satt en stikkpille i skjeden. Denne pillen gjør at livmoren begynner å trekke seg sammen for å støte ut graviditetsproduktene. De fleste kjenner smerte noen timer, noen mer enn andre. Du vil få smertestillende med deg hjem. Du må være på poliklinikken ca 1 time etter at stikkpillen er satt, så kan du dra hjem.

Dette er som sagt mer smertefullt enn en kirurgisk abort, men de fleste jenter syns faktisk at det er en mer "riktig" måte å gjøre det på. Så lenge du ikke er mer enn 9 uker gravid kan du selv bestemme hvilken metode du ønsker.

Abort + undersøkelser i forbindelse med dette er gratis.

Psykisk kan en abort være temmelig tøff for jenta, selv om det er "det eneste riktige". Det viser seg vel at jo mer sikker jenta er på at det er det hun vil, jo lettere får hun det psykisk etterpå. Men de fleste tror jeg opplever både skyldfølelse og anger etter en abort. I tillegg er man ekstra sårbar i denne perioden, det er jo de samme hormonene får gravide/nybakte mødre til lett å gråte.

Det er et temmlig tøft valg å ta, og man støter hele tiden på dem som mener at abort er "barnedrap" og at man er uansvarlig. Jeg vil gå så langt som å påstå at de aller fleste som velger abort har overveid dette mye mer nøye enn de som bare får barnet uten å tenke mer på det. Om DU velger abort er det faktisk det riktige å gjøre i din situasjon.

Jeg håper dette var til litt hjelp. Har du flere spørsmål svarer jeg gjerne.

Lykke til!

Dette er en svært god veiledning syns jeg, både informativ og samtidig nyansert i synet på hva abort kan innebære av følelser for kvinnen som gjennomgår behandlingen.

I økende grad vil kvinner komme til å benytte seg av den kjemiske abortmetoden. Den har fremtiden foran seg, men enkelte foretrekker den kirurgiske.

[Berthold Grunfeld, professor i psykiatri]

Kjære deg!

Jeg har 2 aborter bak meg, den første var et kirurgisk inngrep (for mange år siden) og den siste i fjor var en såkalt "medisinsk abort" dvs abort ved hjelp av abortpillen.

Når det gjelder selve inngrepet, om du velger den ene eller den andre måten, er relativt enkle, ukompliserte inngrep. Uansett må du først til din vanlige lege for undersøkelse og skrive under en sånn "begjæring om abort". Bestill time med det samme, og om det er lang ventetid - si til legesekretæren i telefonen hva det gjelder!

Ved kirurgisk abort kommer du inn på sykehuset på morgenen, får narkose og våkner når inngrepet er over. Du kan dra hjem samme dag.

Ved abortpillen møter du på gynekologisk poliklinikk der det blir tatt ultralyd for å konstatere at graviditeten ikke er mer en 63 dager (9 uker). Deretter svelger du 3 piller, og kan gå tilbake til jobb/skole. Du kan få en blødning etter noen timer/dagen etter. 2 dager etter at du har tatt disse pillene skal du igjen møte på poliklinikken for å få satt en stikkpille i skjeden. Denne pillen gjør at livmoren begynner å trekke seg sammen for å støte ut graviditetsproduktene. De fleste kjenner smerte noen timer, noen mer enn andre. Du vil få smertestillende med deg hjem. Du må være på poliklinikken ca 1 time etter at stikkpillen er satt, så kan du dra hjem.

Dette er som sagt mer smertefullt enn en kirurgisk abort, men de fleste jenter syns faktisk at det er en mer "riktig" måte å gjøre det på. Så lenge du ikke er mer enn 9 uker gravid kan du selv bestemme hvilken metode du ønsker.

Abort + undersøkelser i forbindelse med dette er gratis.

Psykisk kan en abort være temmelig tøff for jenta, selv om det er "det eneste riktige". Det viser seg vel at jo mer sikker jenta er på at det er det hun vil, jo lettere får hun det psykisk etterpå. Men de fleste tror jeg opplever både skyldfølelse og anger etter en abort. I tillegg er man ekstra sårbar i denne perioden, det er jo de samme hormonene får gravide/nybakte mødre til lett å gråte.

Det er et temmlig tøft valg å ta, og man støter hele tiden på dem som mener at abort er "barnedrap" og at man er uansvarlig. Jeg vil gå så langt som å påstå at de aller fleste som velger abort har overveid dette mye mer nøye enn de som bare får barnet uten å tenke mer på det. Om DU velger abort er det faktisk det riktige å gjøre i din situasjon.

Jeg håper dette var til litt hjelp. Har du flere spørsmål svarer jeg gjerne.

Lykke til!

Dette er en svært god veiledning syns jeg, både informativ og samtidig nyansert i synet på hva abort kan innebære av følelser for kvinnen som gjennomgår behandlingen.

I økende grad vil kvinner komme til å benytte seg av den kjemiske abortmetoden. Den har fremtiden foran seg, men enkelte foretrekker den kirurgiske.

[Gjest citu]

EMBRYO???

I begynnelsen av svangerskapet blir den befruktede eggcellen kalt embryo, først ved 8. svangerskapsuke kalles det foster.

[Gjest citu]

EMBRYO???

I begynnelsen av svangerskapet blir den befruktede eggcellen kalt embryo, først ved 8. svangerskapsuke kalles det foster.

[Gjest dolly_17]

Ja,jeg tok abort da jeg var 16. det er 1 1/2 år siden nå.

en hører ofte folk si at det er vondt å se en barnevogn etterpå.

jeg hadde det ikke sånn...

Jeg var så umoden og turte ikke å si noe til min mor, selv om vi alltid har hatt det kjempebra forhold,jeg tenkte meg ikke skikkelig om...

jeg har ikke fått "bivirkninger" av aborten, det var det jeg undret meg over. Den første tiden etter ingrepet, presset jeg meg til å gråte. Jeg følte liksom ikke noe...Jeg presset meg til det... ble sint på meg selv for at jeg ikke følte det savnet som jeg trodde jeg skulle føle...

Jeg må si at jeg angrer nå. spesielt når jeg ser unge mødre som har det godt og klarer seg fint...

Hvis du har tenkt til å ta abort så bør du tenke deg godt om...det gjorde ikke jeg. Og nå over ett år etter angrer jeg...

[Gjest dolly_17]

Ja,jeg tok abort da jeg var 16. det er 1 1/2 år siden nå.

en hører ofte folk si at det er vondt å se en barnevogn etterpå.

jeg hadde det ikke sånn...

Jeg var så umoden og turte ikke å si noe til min mor, selv om vi alltid har hatt det kjempebra forhold,jeg tenkte meg ikke skikkelig om...

jeg har ikke fått "bivirkninger" av aborten, det var det jeg undret meg over. Den første tiden etter ingrepet, presset jeg meg til å gråte. Jeg følte liksom ikke noe...Jeg presset meg til det... ble sint på meg selv for at jeg ikke følte det savnet som jeg trodde jeg skulle føle...

Jeg må si at jeg angrer nå. spesielt når jeg ser unge mødre som har det godt og klarer seg fint...

Hvis du har tenkt til å ta abort så bør du tenke deg godt om...det gjorde ikke jeg. Og nå over ett år etter angrer jeg...

[Berthold Grunfeld, professor i psykiatri]

Ja,jeg tok abort da jeg var 16. det er 1 1/2 år siden nå.

en hører ofte folk si at det er vondt å se en barnevogn etterpå.

jeg hadde det ikke sånn...

Jeg var så umoden og turte ikke å si noe til min mor, selv om vi alltid har hatt det kjempebra forhold,jeg tenkte meg ikke skikkelig om...

jeg har ikke fått "bivirkninger" av aborten, det var det jeg undret meg over. Den første tiden etter ingrepet, presset jeg meg til å gråte. Jeg følte liksom ikke noe...Jeg presset meg til det... ble sint på meg selv for at jeg ikke følte det savnet som jeg trodde jeg skulle føle...

Jeg må si at jeg angrer nå. spesielt når jeg ser unge mødre som har det godt og klarer seg fint...

Hvis du har tenkt til å ta abort så bør du tenke deg godt om...det gjorde ikke jeg. Og nå over ett år etter angrer jeg...

Følelser knyttet til abort er sammensatte og motsetningsfylte.

I ditt tilfelle kom det ingen reaksjoner til å begynne med, men nå, drøye året etter at det skjedde, kjenner du på følelser av anger. Slik kan det gå.

Det kan godt være at du i mange år fremover, fra tid til annen, vil merke det som et slags stikk i hjertet, at det var trist og leit at du ikke fikk den ungen, selv om du var ung.

Men du tok et valg den gang. De valgene vi tar i livet har konsekvenser for oss. Det hører med til et voksent liv å mestre konsekvensene. Det er du nok i ferd med å gjøre.

At du angrer i dag betyr ikke annet enn en normal og på mange måter en sunn reaksjon. Det setter ditt liv i perspektiv. Du får dybde på tingene, hva som er viktig og mindre viktig. Du tvinges til å komme ut av en overfladisk holdning, og til å tenke gjennom tingene på en mer seriøs og voksen måte. Det er veldig fint for din videre personlige utvikling og modning.

[Berthold Grunfeld, professor i psykiatri]

Ja,jeg tok abort da jeg var 16. det er 1 1/2 år siden nå.

en hører ofte folk si at det er vondt å se en barnevogn etterpå.

jeg hadde det ikke sånn...

Jeg var så umoden og turte ikke å si noe til min mor, selv om vi alltid har hatt det kjempebra forhold,jeg tenkte meg ikke skikkelig om...

jeg har ikke fått "bivirkninger" av aborten, det var det jeg undret meg over. Den første tiden etter ingrepet, presset jeg meg til å gråte. Jeg følte liksom ikke noe...Jeg presset meg til det... ble sint på meg selv for at jeg ikke følte det savnet som jeg trodde jeg skulle føle...

Jeg må si at jeg angrer nå. spesielt når jeg ser unge mødre som har det godt og klarer seg fint...

Hvis du har tenkt til å ta abort så bør du tenke deg godt om...det gjorde ikke jeg. Og nå over ett år etter angrer jeg...

Følelser knyttet til abort er sammensatte og motsetningsfylte.

I ditt tilfelle kom det ingen reaksjoner til å begynne med, men nå, drøye året etter at det skjedde, kjenner du på følelser av anger. Slik kan det gå.

Det kan godt være at du i mange år fremover, fra tid til annen, vil merke det som et slags stikk i hjertet, at det var trist og leit at du ikke fikk den ungen, selv om du var ung.

Men du tok et valg den gang. De valgene vi tar i livet har konsekvenser for oss. Det hører med til et voksent liv å mestre konsekvensene. Det er du nok i ferd med å gjøre.

At du angrer i dag betyr ikke annet enn en normal og på mange måter en sunn reaksjon. Det setter ditt liv i perspektiv. Du får dybde på tingene, hva som er viktig og mindre viktig. Du tvinges til å komme ut av en overfladisk holdning, og til å tenke gjennom tingene på en mer seriøs og voksen måte. Det er veldig fint for din videre personlige utvikling og modning.