Alternative treningsmetoder igjen

[Gjest grete m]

Jeg har den siste tiden blitt mer og mer oppmerksom på at det finnes andre tilbud utenfor det norske helsevesenet som gir barn med cerebral parese et håp om en bedre fremtid.

Er ikke så flink å søke på nettet, så jeg har snakket endel med legen og andre vi har kontakt med på barne habiliteringen. Alle fraråder meg sterkt å undersøke noe mer og mener min sønns tilbud er bra nok som det er.

Har kontakt med noen andre foreldre som har barn med samme diagnose, men de har også gitt opp.

Men jeg føler det er for enkelt å ikke gjøre noe. Hadde sønnen min fått hjerneskade i voksen alder, så hadde det kanskje blitt satt inn mer ressurser for å gjøre ham bedre.

Vil gjærne høre fra andre som har erfaring med alternative metoder som de kan anbefale.

[isbe]

For CP barn finnes i hovedsak 3 alternative metoder som brukes av foreldre/barn her i landet - det finnes sikkert flere, men de er isåfall ikke så godt kjent..

Petø: ungarsk metode: hovedmål at barnet skal lære å gå uten hjelpemidler. Selve kvaliteten av gangen er mindre viktig men at barnet faktisk lærer å gå. Det trenes ofte i grupper og det trenes gjennom dagligdagse aktiviter - som barna kjenner igjen OG med sang og rytme.

Metoden har vært prøvd ut her i landet med norske leger og fysioterapeuter. Konklusjonene har vært at man mener at metoden er bra på mange måter men at det krever mye av foreldrene OG at man i Norge mener at hjelpemidler kan og bør brukes der det er hensiktsmessig OG at det å lære å gå innebærer å lære mange del-funksjoner før man er klar for selve gåingen slik at man får en "riktig" gange som er best mulig for kroppen.

Domannmetoden: amerikansk

Denne har som hovedmål å lære de delene av hjernen som ikke er aktiv idag opp til de oppgavene som de delene av hjerne som er skadet har.

Denne metoden består av ikke sammensatte aktiviteter men rene treningsting - f.eks. krabbing: man skal ta et visst antall metre med krabbing hver dag - når man er på et nivå hvor man ikke kan gjøre bevegelsene selv må man ha hjelpere - opptil 3-5 stykker som kan utføre bevegelsene med armene og bena og hodet for barnet så og så mange ganger pr dag.

Hele døgnet er satt av til fysisk og mental trening og det er understreket at treningen skal foregå i hjemmet med foreldre og hjelpere - IKKE i det offentlige/barnehage/skole. Det sosiale samspill med andre barn er ikke et ledd i denne metoden.

Vojta: dette er en metode som går på å stimulere reflekser til å utføre bevegelser. Her trykker man/holder man leddene i forskjellige stillinger slik at bevegelser utføres. Dette brukes særlig på små barn men også på større/voksne.

Håper dette var til litt hjelp

Jeg har endel erfaring med hva helsevesenet mener og hva jeg selv mener etter å ha vært med på alle metodene, OG hva foreldre mener - men det blir mye - så spør heller om du lurer på noe mer.

Forresten: CP foreningen har temmelig mye info om dette og i CP bladet har det vært endel info

Hilsen barnefysioterapeut.

[Gjest appa]

Hadde våre barn blitt født for 30 år siden hadde vi diskuert hvilken institusjon som hadde det beste tilbudet. Selve behandlingen (som også den gang svingte mellom forskjellige metoder) var mest overlatt til ekspertisen. Man skulle nesten tro at fagfolk har mistet kunnskap og ikke erhvervet ny kunnskap med årene....?? Nå snakker man om foredredrevede behandlingsmetoder som krever 3-6 fulltids stillinger.

Uansett hva du velger bør du forsøke renge over hva det skulle bety for deg på alle måter om du helhjertet går inn for en bestemt behandlingsmetode. Husk at målet med livet ikke er kroppslige funksjoner - selv om mangel på enkelte kan gjøre det surt.

Ellers tror jeg det delvis er en myte at hjernen er så plastisk og tilpasningsdyktig som enkelte behandlingsmetoder legger til grunn. Hjernen er vel som en muskel omternt...

lykke til - unasett )

mvh

[Gemini]

Her er et søk på www.google.com der du finner masse om ei norsk jente ved navn Malin som har blitt trenet med Doman-metoden med SVÆRT gode resultater, samt mange andre barn senere som har fulgt samme opplegg:

http://www.google.com/search?q=malin+doman&ie=ISO-8859-1&hl=no&lr=

[Gjest grete m]

For CP barn finnes i hovedsak 3 alternative metoder som brukes av foreldre/barn her i landet - det finnes sikkert flere, men de er isåfall ikke så godt kjent..

Petø: ungarsk metode: hovedmål at barnet skal lære å gå uten hjelpemidler. Selve kvaliteten av gangen er mindre viktig men at barnet faktisk lærer å gå. Det trenes ofte i grupper og det trenes gjennom dagligdagse aktiviter - som barna kjenner igjen OG med sang og rytme.

Metoden har vært prøvd ut her i landet med norske leger og fysioterapeuter. Konklusjonene har vært at man mener at metoden er bra på mange måter men at det krever mye av foreldrene OG at man i Norge mener at hjelpemidler kan og bør brukes der det er hensiktsmessig OG at det å lære å gå innebærer å lære mange del-funksjoner før man er klar for selve gåingen slik at man får en "riktig" gange som er best mulig for kroppen.

Domannmetoden: amerikansk

Denne har som hovedmål å lære de delene av hjernen som ikke er aktiv idag opp til de oppgavene som de delene av hjerne som er skadet har.

Denne metoden består av ikke sammensatte aktiviteter men rene treningsting - f.eks. krabbing: man skal ta et visst antall metre med krabbing hver dag - når man er på et nivå hvor man ikke kan gjøre bevegelsene selv må man ha hjelpere - opptil 3-5 stykker som kan utføre bevegelsene med armene og bena og hodet for barnet så og så mange ganger pr dag.

Hele døgnet er satt av til fysisk og mental trening og det er understreket at treningen skal foregå i hjemmet med foreldre og hjelpere - IKKE i det offentlige/barnehage/skole. Det sosiale samspill med andre barn er ikke et ledd i denne metoden.

Vojta: dette er en metode som går på å stimulere reflekser til å utføre bevegelser. Her trykker man/holder man leddene i forskjellige stillinger slik at bevegelser utføres. Dette brukes særlig på små barn men også på større/voksne.

Håper dette var til litt hjelp

Jeg har endel erfaring med hva helsevesenet mener og hva jeg selv mener etter å ha vært med på alle metodene, OG hva foreldre mener - men det blir mye - så spør heller om du lurer på noe mer.

Forresten: CP foreningen har temmelig mye info om dette og i CP bladet har det vært endel info

Hilsen barnefysioterapeut.

Takk for innholdsrikt svar.Jeg skrev et innlegg lenger nede på siden om advanced neuromotor rehabilitation.Vi var på seminar i Skien i januar og syntes det virket interessant.Har du noen erfaring med dette ? Her er en link til hjemmesiden deres

http://www.anr.org.uk

Hilsen

grete

[En_Mamma]

For CP barn finnes i hovedsak 3 alternative metoder som brukes av foreldre/barn her i landet - det finnes sikkert flere, men de er isåfall ikke så godt kjent..

Petø: ungarsk metode: hovedmål at barnet skal lære å gå uten hjelpemidler. Selve kvaliteten av gangen er mindre viktig men at barnet faktisk lærer å gå. Det trenes ofte i grupper og det trenes gjennom dagligdagse aktiviter - som barna kjenner igjen OG med sang og rytme.

Metoden har vært prøvd ut her i landet med norske leger og fysioterapeuter. Konklusjonene har vært at man mener at metoden er bra på mange måter men at det krever mye av foreldrene OG at man i Norge mener at hjelpemidler kan og bør brukes der det er hensiktsmessig OG at det å lære å gå innebærer å lære mange del-funksjoner før man er klar for selve gåingen slik at man får en "riktig" gange som er best mulig for kroppen.

Domannmetoden: amerikansk

Denne har som hovedmål å lære de delene av hjernen som ikke er aktiv idag opp til de oppgavene som de delene av hjerne som er skadet har.

Denne metoden består av ikke sammensatte aktiviteter men rene treningsting - f.eks. krabbing: man skal ta et visst antall metre med krabbing hver dag - når man er på et nivå hvor man ikke kan gjøre bevegelsene selv må man ha hjelpere - opptil 3-5 stykker som kan utføre bevegelsene med armene og bena og hodet for barnet så og så mange ganger pr dag.

Hele døgnet er satt av til fysisk og mental trening og det er understreket at treningen skal foregå i hjemmet med foreldre og hjelpere - IKKE i det offentlige/barnehage/skole. Det sosiale samspill med andre barn er ikke et ledd i denne metoden.

Vojta: dette er en metode som går på å stimulere reflekser til å utføre bevegelser. Her trykker man/holder man leddene i forskjellige stillinger slik at bevegelser utføres. Dette brukes særlig på små barn men også på større/voksne.

Håper dette var til litt hjelp

Jeg har endel erfaring med hva helsevesenet mener og hva jeg selv mener etter å ha vært med på alle metodene, OG hva foreldre mener - men det blir mye - så spør heller om du lurer på noe mer.

Forresten: CP foreningen har temmelig mye info om dette og i CP bladet har det vært endel info

Hilsen barnefysioterapeut.

Ble litt nysgjerrig på din private oppfatning av disse tre, hvis du har noen?

[isbe]

Ble litt nysgjerrig på din private oppfatning av disse tre, hvis du har noen?

Jeg aksepterer foreldre som velger de forskjellige metodene, og har aldri blitt rådført på FORHÅND. Foreldrene har bestemt seg FØR de har kommet til oss, eller samtidig som de har gått hos oss, men helt på egenhånd. Men poenget er at da aksepterer jeg det valget de har tatt, og FORTSETTER (dersom foreldrene ønsker det) å følge opp barnet. Foreldrene har da ofte mange flere spørsmål fordi de får mye informasjon under slike opplegg, og jeg svarer da ut fra MIN kunnskap - men vektlegger at det er nok slett ikke sikkert at det finnes noe fasitsvar.

MEN du spurte om min private vurdering - og det er en vurdering som jeg IKKE lar komme fram under trening/foreldrenes valgte opplegg.

Jeg tror at Domann metoden er uheldig når det gjelder det sosiale - den fordrer ikke- funksjonell trening hele den våkne tida for barnet, og innebærer ingen sosial naturlig "trening" eller omgang med andre barn. Jeg tror også at det kan være svært vanskelig å holde motivasjonen oppe over lengre tid da den er ikke-funksjonell - dvs. trener på f.eks. kryping uten at målet er å forflytte seg - målet i treningen er antall gjentakelser - som økes etterhvert - og ikke selve forflytningen.

Petø: denne trener kun funksjonellt - hovedmålet er at man skal lære å gå; uten hjelpemidler. Dette er et mål som er umulig for alle å nå, slik at jeg synes det skal settes individuelle mål og være mulig å ha ANDRE mål (men det som skjer med de ungene Petø mener IKKE kan lære å gå - ja de kommer ikke med i "programmet" fordi Petø da mener de er uegnet for programmet. Jeg mener også at det er fint med mye funksjonell trening som de har her - f.eks. er det mange delmål som å lære å sitte ved et bord, reise seg selv for å nå en leke osv. Det er også positivt at det er mye samspill med andre barn. MEN har opplevd mange skuffede foreldre fordi barnet ikke har lært å gå... Skulle også gjerne sett at det var NOE ikke-funksjonell trening - f.eks. at man trente opp lår-muskulaturen separat slik at man har MULIGHET for å stå og GÅ - dette har man ikke om hodte/lår musk ikke er sterke nok

Vojta: her har jeg meget god erfaring med mindre barn (og med helt nyskadede trafikk/hjerneslag). Ser rask framgang til et visst punkt, men vanskelig å motivere og en "passiv" metode for barnet fordi det er med på å stimulere reflekser. Sammen med funksjonell-trening og styrke synes jeg det er fin til mindre barn

[Gjest Synnøve B]

Takk for innholdsrikt svar.Jeg skrev et innlegg lenger nede på siden om advanced neuromotor rehabilitation.Vi var på seminar i Skien i januar og syntes det virket interessant.Har du noen erfaring med dette ? Her er en link til hjemmesiden deres

http://www.anr.org.uk

Hilsen

grete

HEI Grete !

Vi var ikke på seminaret i Skien i Januar, men vi holder på med behandlingen. Vi startet i september i fjor. Evalueringen av vår datter viser en fin utvikling.

ANR- ser på det å styrke diafragma som grunnleggende for videre utvikling.

Når et barn blir hjerneskadet vil blodtilførselen til diafragma bli redusert for å redde andre livsviktige organer. Når diafragma blir skadet vil det ikke kunne utføre sin hovedoppgave som er å sørge for en ordentlig pustemekanisme. Når ikke pusten er optimal, vil heller ikke blodtilførselen til vev være tilfredstillende.

De første 7 månedene av barnet sitt liv bruker det på å utvikle bolen. Det er utgangspunktet for videre motorisk utviling som feks å kunne sitte.

Dersom diafragma er svakt, vil bolen forbli svak. Med en svak bol vil heller ikke ekstremitetene fungere slik de skal. ANR er en behandling som går ut på å endre strukturene i kroppen innenfra, i motsetning til "vanlig" fysioterapi som arbeider på "utsiden".

Ved å utføre behandlingen "reproduserer" en den utviklingen som skjer i det første leveåret til barnet og spontane funksjoner vil komme.

Behandlingen strekker seg over ca 3 timer hver dag, der en har ulike punkter på bolen som en skal trykke på.

I tillegg brukes det trykkkammer for å tilføre hjernen oksygen.

Håper dette kan være til hjelp.

[En_Mamma]

Jeg aksepterer foreldre som velger de forskjellige metodene, og har aldri blitt rådført på FORHÅND. Foreldrene har bestemt seg FØR de har kommet til oss, eller samtidig som de har gått hos oss, men helt på egenhånd. Men poenget er at da aksepterer jeg det valget de har tatt, og FORTSETTER (dersom foreldrene ønsker det) å følge opp barnet. Foreldrene har da ofte mange flere spørsmål fordi de får mye informasjon under slike opplegg, og jeg svarer da ut fra MIN kunnskap - men vektlegger at det er nok slett ikke sikkert at det finnes noe fasitsvar.

MEN du spurte om min private vurdering - og det er en vurdering som jeg IKKE lar komme fram under trening/foreldrenes valgte opplegg.

Jeg tror at Domann metoden er uheldig når det gjelder det sosiale - den fordrer ikke- funksjonell trening hele den våkne tida for barnet, og innebærer ingen sosial naturlig "trening" eller omgang med andre barn. Jeg tror også at det kan være svært vanskelig å holde motivasjonen oppe over lengre tid da den er ikke-funksjonell - dvs. trener på f.eks. kryping uten at målet er å forflytte seg - målet i treningen er antall gjentakelser - som økes etterhvert - og ikke selve forflytningen.

Petø: denne trener kun funksjonellt - hovedmålet er at man skal lære å gå; uten hjelpemidler. Dette er et mål som er umulig for alle å nå, slik at jeg synes det skal settes individuelle mål og være mulig å ha ANDRE mål (men det som skjer med de ungene Petø mener IKKE kan lære å gå - ja de kommer ikke med i "programmet" fordi Petø da mener de er uegnet for programmet. Jeg mener også at det er fint med mye funksjonell trening som de har her - f.eks. er det mange delmål som å lære å sitte ved et bord, reise seg selv for å nå en leke osv. Det er også positivt at det er mye samspill med andre barn. MEN har opplevd mange skuffede foreldre fordi barnet ikke har lært å gå... Skulle også gjerne sett at det var NOE ikke-funksjonell trening - f.eks. at man trente opp lår-muskulaturen separat slik at man har MULIGHET for å stå og GÅ - dette har man ikke om hodte/lår musk ikke er sterke nok

Vojta: her har jeg meget god erfaring med mindre barn (og med helt nyskadede trafikk/hjerneslag). Ser rask framgang til et visst punkt, men vanskelig å motivere og en "passiv" metode for barnet fordi det er med på å stimulere reflekser. Sammen med funksjonell-trening og styrke synes jeg det er fin til mindre barn

Hei Isbe,

Tusen takk. Det var flott at du tok deg til til et så langt og grundig svar. Jeg er på mange måter enig med deg i mye av det du skriver (uten å ha din faglige bakgrunn for det, vel og merke! men jeg syns det er veldig problematisk at det ikke finnes mer intensive habiliteringsprogrammer i Norge, jeg tror det er hovedgrunnen til at så mange rekrutteres til Petø og Doman.