Vernissage

[Gjest Online Oline]

I frykt for å vise min uvitenhet blant kjentfolk, spør jeg her. Altså, jeg har blitt invitert på vernissage på et galleri. Hva går det ut på? Er det uskrevne regler om hva man gjør og ikke gjør? Er jeg spesialinvitert (har forbindelse med kunstner) eller er slike vernissager åpne for alle? Kleskoder? Kjøpeplikt? Redd meg unna noen brølere er dere snille!

[tigertrollet]

Jeg har bare vært på Vernissage i Frankrike. En Vernissage er bare en åpning av kunstutstilling for inviterte gjester -før den åpnes for publikum (førpremiere). Antrekket var pent(men ikke kjole) og det ble servert coctail. Ingen kjøpeplikt. Det er nok vanlig at kunstneren inviterer potensielle kunder og ellers kjente/bekjente. Antar at det er samme opplegg i Norge.

:-)

[conan]

"Hva går det ut på? Er det uskrevne regler om hva man gjør og ikke gjør?"

Vernissage er åpningen av en ny utstilling i et galleri/museum- kanskje dedikert en spesiell kunstner, et tema, en kunstnerisk eposke, en vandreutstilling osv, og ofte er det kun for inviterte gjester.

"Er jeg spesialinvitert (har forbindelse med kunstner) eller er slike vernissager åpne for alle?"

Det varierer.

"Kleskoder?"

Ingen, men enten kler du deg pent eller "kunstnerisk"... :-)

"Kjøpeplikt?"

Nei, men drikkeplikt. Det er fri børst, så det er bare å bruke begge hendene.. :-)

[favn]

Det er bare å slenge innom og ta for seg, rusle rundt og glo.

[conan]

Det er bare å slenge innom og ta for seg, rusle rundt og glo.

Dersom man kommer til å brekke ut av seg noe kvasiintellektuelt (les paradoksalt), så skader ikke det, heller. Det er jo ingen som har peiling på kunst, så det er ingen som tør å si mot- alle bare nikker og synes du er betydningsfull.

[favn]

Dersom man kommer til å brekke ut av seg noe kvasiintellektuelt (les paradoksalt), så skader ikke det, heller. Det er jo ingen som har peiling på kunst, så det er ingen som tør å si mot- alle bare nikker og synes du er betydningsfull.

Joda, det er mange som har peiling på kunst.

Og hva er galt med paradokser (umulige sannheter) om jeg tør spørre? Paradokser er fine saker som åpner opp lukkede sinn.

[Gjest Online Oline]

"Hva går det ut på? Er det uskrevne regler om hva man gjør og ikke gjør?"

Vernissage er åpningen av en ny utstilling i et galleri/museum- kanskje dedikert en spesiell kunstner, et tema, en kunstnerisk eposke, en vandreutstilling osv, og ofte er det kun for inviterte gjester.

"Er jeg spesialinvitert (har forbindelse med kunstner) eller er slike vernissager åpne for alle?"

Det varierer.

"Kleskoder?"

Ingen, men enten kler du deg pent eller "kunstnerisk"... :-)

"Kjøpeplikt?"

Nei, men drikkeplikt. Det er fri børst, så det er bare å bruke begge hendene.. :-)

Takk for svar alle sammen!

[conan]

Joda, det er mange som har peiling på kunst.

Og hva er galt med paradokser (umulige sannheter) om jeg tør spørre? Paradokser er fine saker som åpner opp lukkede sinn.

Paradokser eksisterer ikke. Sjekk premissene dine. (Ayn Rand)

Det er kun kunsteren som kan ha peiling på egen kunst. Det andre kan vite, er litt svada om teknikker, samtidige påvirkningsfaktorer og trender og psykososiale antakelser om hva som påvirket kunsteren i sin utøvelse, alternativt tolkning av kunsterens utsagn.

[favn]

Paradokser eksisterer ikke. Sjekk premissene dine. (Ayn Rand)

Det er kun kunsteren som kan ha peiling på egen kunst. Det andre kan vite, er litt svada om teknikker, samtidige påvirkningsfaktorer og trender og psykososiale antakelser om hva som påvirket kunsteren i sin utøvelse, alternativt tolkning av kunsterens utsagn.

Joda, paradokset eller antinomiet er en velkjent nøtt _mange_ har slitt med i tenkningens historie, det være seg innenfor matematikk eller ulike filosofiske disipliner som logikk og språkfilosofi.

***

Det er etterhvert helt stuerent å forholde seg til, oppleve og fortolke kunst uavhengig av kunstnerens intensjoner. Den biografisk-historiske skolen er egentlig ganske meningsløs... for hvordan kan noen, inklusive kunstneren selv, tilkjennegi hva som foregikk inne i hodet på kunstneren på et bestemt tidspunkt eller i løpet av en prosess der kunsten ble til? Og hvem faen bryr seg for øvrig om hva kunstneren har 'ment'?

En liten kommentar om teknikk osv...: Peil på kunst og fortolkning av kunst betyr ikke å bare lete etter motiv, men å sette motiv, tematikk, former og materiale i sammenheng.

[Bassisten]

Joda, paradokset eller antinomiet er en velkjent nøtt _mange_ har slitt med i tenkningens historie, det være seg innenfor matematikk eller ulike filosofiske disipliner som logikk og språkfilosofi.

***

Det er etterhvert helt stuerent å forholde seg til, oppleve og fortolke kunst uavhengig av kunstnerens intensjoner. Den biografisk-historiske skolen er egentlig ganske meningsløs... for hvordan kan noen, inklusive kunstneren selv, tilkjennegi hva som foregikk inne i hodet på kunstneren på et bestemt tidspunkt eller i løpet av en prosess der kunsten ble til? Og hvem faen bryr seg for øvrig om hva kunstneren har 'ment'?

En liten kommentar om teknikk osv...: Peil på kunst og fortolkning av kunst betyr ikke å bare lete etter motiv, men å sette motiv, tematikk, former og materiale i sammenheng.

Eller så kan ein berre lika biletet eller ikkje... ;-)

[conan]

Joda, paradokset eller antinomiet er en velkjent nøtt _mange_ har slitt med i tenkningens historie, det være seg innenfor matematikk eller ulike filosofiske disipliner som logikk og språkfilosofi.

***

Det er etterhvert helt stuerent å forholde seg til, oppleve og fortolke kunst uavhengig av kunstnerens intensjoner. Den biografisk-historiske skolen er egentlig ganske meningsløs... for hvordan kan noen, inklusive kunstneren selv, tilkjennegi hva som foregikk inne i hodet på kunstneren på et bestemt tidspunkt eller i løpet av en prosess der kunsten ble til? Og hvem faen bryr seg for øvrig om hva kunstneren har 'ment'?

En liten kommentar om teknikk osv...: Peil på kunst og fortolkning av kunst betyr ikke å bare lete etter motiv, men å sette motiv, tematikk, former og materiale i sammenheng.

"Joda, paradokset eller antinomiet er en velkjent nøtt _mange_ har slitt med i tenkningens historie, det være seg innenfor matematikk eller ulike filosofiske disipliner som logikk og språkfilosofi."

Joda, men det er bare fordi de ikke har sjekket premissene sine. Det som gjør at en "sannhet" fremstår som et paradoks, er jo at den ikke stemmer overens med andre "sannheter". Det betyr bare at den ene (eller begge) sannhetene er feil, og det finner man ut ved å sjekke premissene sine.... :-)

***

"Det er etterhvert helt stuerent å forholde seg til, oppleve og fortolke kunst uavhengig av kunstnerens intensjoner."

Says who, and why bother about housecleaning....? :-)

"Den biografisk-historiske skolen er egentlig ganske meningsløs... for hvordan kan noen, inklusive kunstneren selv, tilkjennegi hva som foregikk inne i hodet på kunstneren på et bestemt tidspunkt eller i løpet av en prosess der kunsten ble til?"

Vel, med mindre man antar at all kunst blir skapt i rus, så bør vel i det minste kunstneren ha en ide om hva det var han forsøkte å uttrykke? :-)

"Og hvem faen bryr seg for øvrig om hva kunstneren har 'ment'?"

Dersom man ikke skal være opptatt av kunstens budskap, så er altså kunst kun estetikk?

Og, hvem faen er som sier at "den biografisk-historiske skole er meningsløs"?

Et slikt utsagn er jo et paradoks (og de finnes som kjent ikke), siden kunstforståelse og kunnskap "ikke å bare lete etter motiv, men å sette motiv, tematikk, former og materiale i sammenheng." Det er jo nettopp dette den "biografisk-historiske" skole gjør. :-)

"En liten kommentar om teknikk osv...: Peil på kunst og fortolkning av kunst betyr ikke å bare lete etter motiv, men å sette motiv, tematikk, former og materiale i sammenheng."

Nettopp, og siden disse sammenhengene på ingen måte er skrevet i stein, og det kun er kunstneren selv som ev. er et sannhetsvitne, så kan en legge vekt på akkurat de faktorer man vil i sin tolkning og forståelse. Så, det er bare å prate i vei- jo mer man tar'n ut, jo færre tør si en i mot... :-)

[Gjest Online Oline]

Eller så kan ein berre lika biletet eller ikkje... ;-)

Ja, det går like bra! )

[Pappa Bjørn]

Neida, bare snakk litt om sjelens lidelse på et bilde og sinnets indre ro på det neste selv om det er bilde av en ku og en hest.

Det eneste du bør passe på er at ikke du slurper med rødvinen. Når du skal kommentere fylde og aroma lar du den rulle litt i munnen. Pass da på at du ikke faller i fellen med å gurgle den for så å kommentere akustikken.

Ha det moro.

[favn]

Eller så kan ein berre lika biletet eller ikkje... ;-)

Selvsagt er smaken viktig i estetiske vurderinger. Det er jeg den siste til å benekte. Men det går an å utfordre seg selv og prøve å finne litt ut _hvorfor_ man liker noe bedre enn noe annet. Det umiddelbare er viktig, men på ingen måte nok, synes jeg.

[favn]

"Joda, paradokset eller antinomiet er en velkjent nøtt _mange_ har slitt med i tenkningens historie, det være seg innenfor matematikk eller ulike filosofiske disipliner som logikk og språkfilosofi."

Joda, men det er bare fordi de ikke har sjekket premissene sine. Det som gjør at en "sannhet" fremstår som et paradoks, er jo at den ikke stemmer overens med andre "sannheter". Det betyr bare at den ene (eller begge) sannhetene er feil, og det finner man ut ved å sjekke premissene sine.... :-)

***

"Det er etterhvert helt stuerent å forholde seg til, oppleve og fortolke kunst uavhengig av kunstnerens intensjoner."

Says who, and why bother about housecleaning....? :-)

"Den biografisk-historiske skolen er egentlig ganske meningsløs... for hvordan kan noen, inklusive kunstneren selv, tilkjennegi hva som foregikk inne i hodet på kunstneren på et bestemt tidspunkt eller i løpet av en prosess der kunsten ble til?"

Vel, med mindre man antar at all kunst blir skapt i rus, så bør vel i det minste kunstneren ha en ide om hva det var han forsøkte å uttrykke? :-)

"Og hvem faen bryr seg for øvrig om hva kunstneren har 'ment'?"

Dersom man ikke skal være opptatt av kunstens budskap, så er altså kunst kun estetikk?

Og, hvem faen er som sier at "den biografisk-historiske skole er meningsløs"?

Et slikt utsagn er jo et paradoks (og de finnes som kjent ikke), siden kunstforståelse og kunnskap "ikke å bare lete etter motiv, men å sette motiv, tematikk, former og materiale i sammenheng." Det er jo nettopp dette den "biografisk-historiske" skole gjør. :-)

"En liten kommentar om teknikk osv...: Peil på kunst og fortolkning av kunst betyr ikke å bare lete etter motiv, men å sette motiv, tematikk, former og materiale i sammenheng."

Nettopp, og siden disse sammenhengene på ingen måte er skrevet i stein, og det kun er kunstneren selv som ev. er et sannhetsvitne, så kan en legge vekt på akkurat de faktorer man vil i sin tolkning og forståelse. Så, det er bare å prate i vei- jo mer man tar'n ut, jo færre tør si en i mot... :-)

'Joda, men det er bare fordi de ikke har sjekket premissene sine. Det som gjør at en "sannhet" fremstår som et paradoks, er jo at den ikke stemmer overens med andre "sannheter". Det betyr bare at den ene (eller begge) sannhetene er feil, og det finner man ut ved å sjekke premissene sine.... :-)'

Da er du fastlåst i 'tradisjonell' logikk og sannhetskriterier. Det enkleste er kanskje å vise til eksempler på paradokser som de lærde har slitt med, som løgnerparadokset eller Russells mengdeparadoks. Det som det uansett til syvende og sist er det spesielle med paradokser er selvreferansen i en eller annen form, altså umuligheten av å oppfylle nevnte sannhetskriterier for den som kommer med utsagnet.

***

"Det er etterhvert helt stuerent å forholde seg til, oppleve og fortolke kunst uavhengig av kunstnerens intensjoner."

'Says who, and why bother about housecleaning....? :-)'

Det var nå et slags innspill på at estetikk som vitenskap endrer seg slik annen vitenskap gjør. Den definitivt vanskeligste posisjonen å betrakte kunst på er ut fra et biografisk-historisk ståsted.

"Den biografisk-historiske skolen er egentlig ganske meningsløs... for hvordan kan noen, inklusive kunstneren selv, tilkjennegi hva som foregikk inne i hodet på kunstneren på et bestemt tidspunkt eller i løpet av en prosess der kunsten ble til?"

'Vel, med mindre man antar at all kunst blir skapt i rus, så bør vel i det minste kunstneren ha en ide om hva det var han forsøkte å uttrykke? :-)'

Tja, er det nå så sikkert at det er en klar tanke bak et verk? Og kan vi _stole_ på et evt. utsagn om kunsten fra kunstneren? Mange kunstnere spiller nettopp på dette, flipper med titler, blander fakta og fiksjon, lager tekster som inneholder motsetninger osv.osv.

'Dersom man ikke skal være opptatt av kunstens budskap, så er altså kunst kun estetikk? Og, hvem faen er som sier at "den biografisk-historiske skole er meningsløs"?'

Neida, kunsten kan godt ha et budskap og ikke utelukkende presentere ren form (synes jeg, mange meninger om dette). Men uansett er det fånyttes å grave inni hodet på kunstneren. Hvis forutsetningen for å forholde seg til kunst (utover det rent umiddelbare) er at man må kjenne til kunstnerens intensjon betyr jo det at vi ikke kan snakke om kunst der kunstnerene er døde f.eks. - h*n kan jo ha latt seg intervju en gang og blabla, men det der blir altfor tynt... Kunstneren kan dekke over, lyve, glemme, fordreie... Vi kan heller aldri få vite hva Homer, Sofokles, Dante, Shakespeare... tenkte, visste, mente - men de har jo laget stor kunst/litteratur, ikke sant?

'Et slikt utsagn er jo et paradoks (og de finnes som kjent ikke), siden kunstforståelse og kunnskap "ikke å bare lete etter motiv, men å sette motiv, tematikk, former og materiale i sammenheng." Det er jo nettopp dette den "biografisk-historiske" skole gjør. :-)'

Å støtte seg på en biografisk-historisk tilnærming handler om at et verk 'betyr' det og det fordi kunstneren var fattig, fordi h*n bodde her og reiste der, fordi h*n gjorde sånn og slik. Tenk på Hamsun og Sult. Skal vi ta for god fisk at Hamsun opplevde alt som står i Sult eller er det mer plausibelt at han har skrevet fiksjon og at han gjør et heftig forsøk på å utforske sinnet (selv om han kanskje både sultet og tørstet i byen som ingen forlater...)?

"En liten kommentar om teknikk osv...: Peil på kunst og fortolkning av kunst betyr ikke å bare lete etter motiv, men å sette motiv, tematikk, former og materiale i sammenheng."

'Nettopp, og siden disse sammenhengene på ingen måte er skrevet i stein, og det kun er kunstneren selv som ev. er et sannhetsvitne, så kan en legge vekt på akkurat de faktorer man vil i sin tolkning og forståelse. Så, det er bare å prate i vei- jo mer man tar'n ut, jo færre tør si en i mot... :-)'

På en måte sier du jo her det jeg sier mellom linjene, nemlig at kunst like mye handler om verket i seg selv og et publikum som responderer og fortolker ut fra sine (tillærte) estetiske vurderinger. Men jeg vil arrestere deg bittelitt når du sier 'de faktorer man vil' - det er ingen som nekter hvem som helst å forholde seg til kunst på hvilken måte de vil, men estetikk er faktisk også en treningssak og snakk om kunnskap, i likhet med f.eks. det å kunne noe om fotball, sløyd, politikk eller matematikk.

Personlig orker jeg aldri å lese hva kunstnere sier om egen kunst, det dreper all utforsking og spenning ved _mine_ opplevelser og forsøk på fortolkninger. Det er da heller ikke uten grunn at (de fleste) kunstnere kvier seg for å snakke om kunsten sin, de ser helst at kunsten taler for seg selv som det heter.

Til slutt: Det er jo klart at hvis man driter i kunst, hvis man ikke har et forhold til litteratur, film, musikk, bilder, arkitektur (en av de klassiske kunstartene) osv. spiller jo teoretisering rundt kunst null rolle. Men det er forferdelig lite tilfredsstillende å møte kunst med 'å, så fine farger', 'næ, se så fine hender h*n har malt', 'hey, god rytme', 'nå må jeg gråte'...

Men viktigst av alt: Kunsten er bærer av magien!

Guri, dette ble langt...

:-)