Rastløs i mitt forhold...

[Gjest Pipilottan]

Jeg skrev et innlegg i går om meg og min mann og jeg fikk et par svar som overrasket meg virkelig... Jeg vil helst ikke ha flere svar her fra mrxx.

Jeg lever i et ekpeskap siden 10 år tilbake. Har 2 barn, fint hus med hage, bra jobb, god økonomi og en flott mann, selv om vi er forskjellige.

Det har seg så at min mann er svært fornøyd med alt -meg, sin jobb, med å sitte i sofaen og se på tv, med å gå på tur..mm mm. Jeg er vanvittig rastløs. Jeg setter pris på helt andre ting. Jeg elsker å reise, å male, å skrive, å danse...jeg er også glad i jobben. Jeg og min mann har svært lite til felles. Likevel så går ting sin gang...virker det som.

Jeg føler at jeg ikke trives. Jeg savner noe...og blir lei meg for det. Kan ikke sette fingeren på problemet mitt...men rastløs det er jeg.

Rekker ikke å ta vare på meg selv, bkymrer meg for mine foreldre, for at jeg skal bli syk, for ungene mine, for økonomien...for alt egentelig. Hade vært glad for noen ord...

[Gjest AnneMarit]

Du har mange interesser. Gjør du noe aktivt med dem? Eller "blir det med tanken"?

Kanskje forsvinner litt av rastløsheten hvis du får utløp for litt kreativitet.

Elsker du mannen din? Ekteskap handler jo også om å akseptere forskjellene.

[Lora]

Du virker rimelig slitsom.

Forøvrig er mrxx en av de som gir gode, reflekterte svar.

[Dorthe]

Du er vel av det rastløse slaget. Prøv å få utløp for noe av energien din. Du lever tydelig i et bra ekteskap, snakk med mannen din om dette.

Antagelig vil noe av rastløsheten forsvinne når ungene blir store og du kan disponere tiden din som du ønsker.

[Hawkwind]

Hvor mye gjør dere sammen i forholdet?

Og hvor mye pleier dere forholdet - hvor ofte aktiviteter som ikke bærer preg av arbeidsoppgaver?

[Gjest Pipilottan]

Hvor mye gjør dere sammen i forholdet?

Og hvor mye pleier dere forholdet - hvor ofte aktiviteter som ikke bærer preg av arbeidsoppgaver?

vi gjør faktisk ikke noe særlig sammen fordi vi rekker ikke. I 22 tiden på kvelden ligger man fullstendig rett ut i soffan...

[Gjest Pipilottan]

Du er vel av det rastløse slaget. Prøv å få utløp for noe av energien din. Du lever tydelig i et bra ekteskap, snakk med mannen din om dette.

Antagelig vil noe av rastløsheten forsvinne når ungene blir store og du kan disponere tiden din som du ønsker.

Takk det var snilt sagt... er du en rastløs sort selv eller bare kjenner du noen som er det... Jaa jeg tenker også at det hjelper når ungene blir større. Men man skal jo ta vare på tiden her og og det er jeg ikke så flink til...

[Gjest Pipilottan]

Du har mange interesser. Gjør du noe aktivt med dem? Eller "blir det med tanken"?

Kanskje forsvinner litt av rastløsheten hvis du får utløp for litt kreativitet.

Elsker du mannen din? Ekteskap handler jo også om å akseptere forskjellene.

Rekker ikke å gjøre noe med interessene mine dessverre. Blir for lite tid.

Om jeg elsker mannen min. Ja jeg gjør vel egentelig det, men jeg savner at jeg ikke får komme nær ham... han slipper meg ikke inn på seg og jeg føler meg alene... Jeg vet ikke om han elsker meg...han sier det aldrig, men jeg tror at han gjør det på sitt tause vis...

[Gjest Pipilottan]

Du virker rimelig slitsom.

Forøvrig er mrxx en av de som gir gode, reflekterte svar.

...tenk så rart at du svarer slik... det kan man virkelig bli lei seg av. D akan du heller la være å svare.

[Dorthe]

Takk det var snilt sagt... er du en rastløs sort selv eller bare kjenner du noen som er det... Jaa jeg tenker også at det hjelper når ungene blir større. Men man skal jo ta vare på tiden her og og det er jeg ikke så flink til...

Jeg er veldig rastløs selv og mora mi påstår at det har jeg arvet etter mormora mi.

Jeg har vært rastløs under lange forhold selv om jeg hadde det bra i forholdet og forstår nå at det er meg som er problemet.

Har du forresten sjekket stoffskifte ditt. Høyt stoffskifte kan være grunnen. Jeg er ikke så rastløs etterat jeg fikk regulert det.

[Gjest Pipilottan]

Jeg er veldig rastløs selv og mora mi påstår at det har jeg arvet etter mormora mi.

Jeg har vært rastløs under lange forhold selv om jeg hadde det bra i forholdet og forstår nå at det er meg som er problemet.

Har du forresten sjekket stoffskifte ditt. Høyt stoffskifte kan være grunnen. Jeg er ikke så rastløs etterat jeg fikk regulert det.

Nei, jeg har ikke sjekket stoffskiftet. Det kan jeg kanskje gjøre. Jeg forsto at du også var rastløs...ellers så er det vanskelig å forstå... Som liten sov jeg nesten aldri. Det er godt at du har forstått ditt problem. Har du en ide hvordan man skal ta seg av problemet. Har en tålmodig mann...blablabla Er det ikke håpløst å føle seg slik...Hvordan går det med deg nå? Er du blitt skilt pga dette?

[Hawkwind]

vi gjør faktisk ikke noe særlig sammen fordi vi rekker ikke. I 22 tiden på kvelden ligger man fullstendig rett ut i soffan...

da er det ikke rart du føler deg rastløs; og heller ikke at mannen din gnåler litt.

Et forhold hvor man ikke -tar- seg tid til hverandre, vil visne hen og dø. Men det vet du vel fra før av, håper jeg...?

[Dorthe]

Nei, jeg har ikke sjekket stoffskiftet. Det kan jeg kanskje gjøre. Jeg forsto at du også var rastløs...ellers så er det vanskelig å forstå... Som liten sov jeg nesten aldri. Det er godt at du har forstått ditt problem. Har du en ide hvordan man skal ta seg av problemet. Har en tålmodig mann...blablabla Er det ikke håpløst å føle seg slik...Hvordan går det med deg nå? Er du blitt skilt pga dette?

Dette er ikke grunnen til at jeg er skilt. Men han jeg var gift med forsto det med rastløsheten, Jeg har vært slik bestandig, ville heller ikke sove som barn og ville bare være ute å leke.

Jeg er fremdeles rastløs, trives ikke alene og liker å være sammen med andre mennesker. Så at jeg har havnet i den situasjonen jeg er, alene med 3 unger, og ingen mulighet til å komme seg ut av huset er egentlig ganske kjipt. Men det er lite jeg kan gjøre med det, selv om jeg nesten går på veggen innimellom.

Kanskje vi er litt hyper? Jeg vet ikke.

[Gjest Pipilottan]

Dette er ikke grunnen til at jeg er skilt. Men han jeg var gift med forsto det med rastløsheten, Jeg har vært slik bestandig, ville heller ikke sove som barn og ville bare være ute å leke.

Jeg er fremdeles rastløs, trives ikke alene og liker å være sammen med andre mennesker. Så at jeg har havnet i den situasjonen jeg er, alene med 3 unger, og ingen mulighet til å komme seg ut av huset er egentlig ganske kjipt. Men det er lite jeg kan gjøre med det, selv om jeg nesten går på veggen innimellom.

Kanskje vi er litt hyper? Jeg vet ikke.

...når du sier hyper ja. Legene mente det når jeg var liten og skrev ut sovemedisin(som jeg aldri fikk)... Det var faktisk litt hyggelig å treffe deg her! Nå føler jeg meg ikke så alene. Min mann ser også at jeg er slik jeg er men han forstår det ikke. Jeg tror ikke det er en grunn for å skilles hvis jeg klarer å få brukt opp en del av energien min et lurt sted. Det er bare det med tiden...

Har du folk rundt deg som kan ha ungene dine litt og har pappaen de litt og?

[Gjest Pipilottan]

da er det ikke rart du føler deg rastløs; og heller ikke at mannen din gnåler litt.

Et forhold hvor man ikke -tar- seg tid til hverandre, vil visne hen og dø. Men det vet du vel fra før av, håper jeg...?

jeg vet det... men døgnet har kun 24 timer dessverre...

[Dorthe]

...når du sier hyper ja. Legene mente det når jeg var liten og skrev ut sovemedisin(som jeg aldri fikk)... Det var faktisk litt hyggelig å treffe deg her! Nå føler jeg meg ikke så alene. Min mann ser også at jeg er slik jeg er men han forstår det ikke. Jeg tror ikke det er en grunn for å skilles hvis jeg klarer å få brukt opp en del av energien min et lurt sted. Det er bare det med tiden...

Har du folk rundt deg som kan ha ungene dine litt og har pappaen de litt og?

Sjekk ut stoffskiftet. Neida, ingen grunn til å skilles. Det har antagelig ikke noen ting med mannen din å gjøre

[Gjest AnneMarit]

Rekker ikke å gjøre noe med interessene mine dessverre. Blir for lite tid.

Om jeg elsker mannen min. Ja jeg gjør vel egentelig det, men jeg savner at jeg ikke får komme nær ham... han slipper meg ikke inn på seg og jeg føler meg alene... Jeg vet ikke om han elsker meg...han sier det aldrig, men jeg tror at han gjør det på sitt tause vis...

Kanskje du skulle omprioritere en del ting i livet - siden du har lite tid til både ektemann og interesser.

Kanskje er du nå iferd med å komme til et punkt der må tenke over hva du virkelig vil bruke hverdagene til.

Kan du/familien gå ned i materiell velstand (lønn)?

[Gjest Pipilottan]

Kanskje du skulle omprioritere en del ting i livet - siden du har lite tid til både ektemann og interesser.

Kanskje er du nå iferd med å komme til et punkt der må tenke over hva du virkelig vil bruke hverdagene til.

Kan du/familien gå ned i materiell velstand (lønn)?

tanker som har slått meg... men da må vi ev. flytte... Har tenkt på det og.

Jeg vet egentelig mange ting vi bør gjøre, men spranget er stort!!

[Gjest AnneMarit]

tanker som har slått meg... men da må vi ev. flytte... Har tenkt på det og.

Jeg vet egentelig mange ting vi bør gjøre, men spranget er stort!!

Flytting er da en prosess som går over. Det varer ikke evig. Det vil gjerne situasjonen din gjøre, hvis du ikke gjør noe med den.

- Dette vet du, som du også skriver. Det handler vel stort sett bare om å bestemme seg (hvis dere er enige om det som eventuellt skal skje). Bestemmelsen og første steg kan være det vanskligste noen ganger.

[Gjest undres jeg]

Mener du virkelig at du har det bra med din mann?! Det må du kanskje spørre deg selv to, hvis ikke tre ganger! Det har jeg gjort (skjønner at jeg er i samme situasjon) og det bør du også gjøre!!!