Ofrer kona for mora.

[Gjest 35åring]

Vi har vært sammen i 8 år og har en sønn på 4 sammen.

Jeg og svigermor har fra starten av aldri hatt noe godt forhold. Det har blitt verre med årene. Nå er det så galt at vi ikke har noe kontakt, og mannen min drar på middager dit alene. (For 2 uker siden fikk jeg min første invitasjon til henne på 2 år, invitasjonen kom gjennom min mann -jeg takket nei.)

Nå vil han skilles.

Han orker ikke min uforsonlighet sier han.

Han er sammen med sin mor hver dag, drar på turer, alt fra båttur til kafetur. (Jeg blir hjemme når hun er med. -jeg er MYE alene hjemme.)

Han vil ha full omsorg for sønnen vår. Han er på jobb opptil 10 timer i døgnet, men mora hans skal hjelpe med barnevakt.

Skal jeg forsone meg med mora og kjempe for forholdet, eller flytte å kjempe for omsorgen?

[favn]

Hva vil du? Det er jo helt umulig å svare deg noe annet ut fra de opplysninger du gir.

[conan]

Du flytter. Man gidder ikke kjempe for mammadalter...

[KaVa]

Dersom du mener at han er verdt å kjempe for, så gjør det! Spør om han kan være villig til å kontakte familievernkontoret, slik at dere får jobet med problemene. Kanskje til og med svigermor kan delta i noen samtaler?

mvh

[Gjest Vær positiv]

Svigermødre kan vel ofte være litt rare, de er en tradisjon over og har sikkert mange ulike synspunkter fra dine.

Jeg synes det er barnslig, dumt og tåpelig av deg og være så negativ til si eiga svigermor. Du synes du sikkert har en grunn til og ikke like henne. Greit nok at du ikke liker henne, men av hensyn til mannen din og barnet ditt synes jeg du kan ofre deg såpass. En er nødt til å ofre seg på mange områder når en stifter familie, men så får en faktisk også mye igjen for det. Du har sikkert gjort noe dumt du også i ditt forhold til henne eller er du bare skyldfri du?

[Gjest 35åring]

Hva vil du? Det er jo helt umulig å svare deg noe annet ut fra de opplysninger du gir.

Jeg er kjempeglad i den mannen, og jeg vil være her. Dette er jo mitt hjem. Jeg vil at det skal funke mellom oss, men til enhver pris? Nei! Jeg tenker; hva blir hans neste krav? Hans mor er altfor dominerende for meg, hun styrer og blander seg inn i hele livet vårt! Jeg klarer ikke det. Jeg er selvstendig og voksen jeg vil leve mitt liv ikke hennes.

Forresten så har vi vært på fam ktr, det var helt bortkastet!

[favn]

Jeg er kjempeglad i den mannen, og jeg vil være her. Dette er jo mitt hjem. Jeg vil at det skal funke mellom oss, men til enhver pris? Nei! Jeg tenker; hva blir hans neste krav? Hans mor er altfor dominerende for meg, hun styrer og blander seg inn i hele livet vårt! Jeg klarer ikke det. Jeg er selvstendig og voksen jeg vil leve mitt liv ikke hennes.

Forresten så har vi vært på fam ktr, det var helt bortkastet!

Det er betenkelig at en voksen mann ser ut til å foretrekke sin mor framfor sin partner.

Snakk med mannen din. Si det du sier her, men i litt lengre versjon.

Jeg hadde _aldri_ i livet godtatt at en svigermor (eller mor for den saks skyld) skulle bestemt hvor skapet skal stå.

[Gjest Vær positiv]

Jeg er kjempeglad i den mannen, og jeg vil være her. Dette er jo mitt hjem. Jeg vil at det skal funke mellom oss, men til enhver pris? Nei! Jeg tenker; hva blir hans neste krav? Hans mor er altfor dominerende for meg, hun styrer og blander seg inn i hele livet vårt! Jeg klarer ikke det. Jeg er selvstendig og voksen jeg vil leve mitt liv ikke hennes.

Forresten så har vi vært på fam ktr, det var helt bortkastet!

Både jeg og veninner jeg har har svigerforeldre som blander seg inn og dominerer. Tror det er ganske normalt. Vi kutter ikke kontakten med de av den grunn. Jeg hadde nok aldri valgt mine svigerforeldre som venner nei, men siden de er foreldre til min mann og besteforeldre til mine barnebarn har jeg kontakt med dem.

[KaVa]

Jeg er kjempeglad i den mannen, og jeg vil være her. Dette er jo mitt hjem. Jeg vil at det skal funke mellom oss, men til enhver pris? Nei! Jeg tenker; hva blir hans neste krav? Hans mor er altfor dominerende for meg, hun styrer og blander seg inn i hele livet vårt! Jeg klarer ikke det. Jeg er selvstendig og voksen jeg vil leve mitt liv ikke hennes.

Forresten så har vi vært på fam ktr, det var helt bortkastet!

Så synd at familievernkontoret var bortkasta...

Det virker jo som om svigermor har et rimelig godt grep om mannen din, dessverre. Hvis du prater med mannen din om situasjonen dere er oppe i, hvilke argumenter bruker han? Kan du på noen som helst vis få han til å se ting fra din side, ikke bare fra hans mor side?

[Gjest nyah_lita84]

Jeg er kjempeglad i den mannen, og jeg vil være her. Dette er jo mitt hjem. Jeg vil at det skal funke mellom oss, men til enhver pris? Nei! Jeg tenker; hva blir hans neste krav? Hans mor er altfor dominerende for meg, hun styrer og blander seg inn i hele livet vårt! Jeg klarer ikke det. Jeg er selvstendig og voksen jeg vil leve mitt liv ikke hennes.

Forresten så har vi vært på fam ktr, det var helt bortkastet!

om du er så glad i mannen din som det virker for, så er det vel verdt det ? hva med å prøve å finne en mellomting? forsoning og minimal kontakt? da skulle vel alle parter være fornøgde?!? ( hadde det bare vært så enkelt)

lykke til!

m.v.h.

[Gjest 35åring]

Så synd at familievernkontoret var bortkasta...

Det virker jo som om svigermor har et rimelig godt grep om mannen din, dessverre. Hvis du prater med mannen din om situasjonen dere er oppe i, hvilke argumenter bruker han? Kan du på noen som helst vis få han til å se ting fra din side, ikke bare fra hans mor side?

KaVa; hans mor har alltid rett, om jeg motsier henne er jeg sjalu, ja sjalu på henne! For å være ærlig så skulle jeg nok ønske at han var mer sammen med meg, men jeg er ikke sjalu på henne. Det er jo ikke akkurat Pamela A han er sammen med, det er jo mora.

Og Favn; jeg har jo konfrontert han med de mammadalt greiene,: jeg hadde nok gjort det samme som han hadde det ikke vært for at jeg har så dårlig forhold til min mor.

[shandy]

Husk at dette er bestemoren til barnet ditt, og de vokser ikke på trær. De skal være rimelig håpløse, før det er verdt å ødelegge hele familien for.

Du sier hun er dominerende, hva med å ta et skikkelig oppgjør. Fortell henne hvor ille det er, og at det faktisk kan ende med skilsmisse, hvis ikke ting forandrer seg.

Du kan ikke være helt god du heller, jeg leste lenger ned her, at du ikke har noe særlig kontakt med din egen mor heller. Hvorfor ikke, er det alle andre det er noe galt med? Ja jeg bare spør altså, uten å vite noe som helst av bakgrunnen.

Når dette er sagt, syntes jeg nok mannen din har et litt sykt forhold til sin mor - jeg mener. Hvem er hos sin mor HVER dag, når man har sin egen familie?

[Gjest 35åring]

Husk at dette er bestemoren til barnet ditt, og de vokser ikke på trær. De skal være rimelig håpløse, før det er verdt å ødelegge hele familien for.

Du sier hun er dominerende, hva med å ta et skikkelig oppgjør. Fortell henne hvor ille det er, og at det faktisk kan ende med skilsmisse, hvis ikke ting forandrer seg.

Du kan ikke være helt god du heller, jeg leste lenger ned her, at du ikke har noe særlig kontakt med din egen mor heller. Hvorfor ikke, er det alle andre det er noe galt med? Ja jeg bare spør altså, uten å vite noe som helst av bakgrunnen.

Når dette er sagt, syntes jeg nok mannen din har et litt sykt forhold til sin mor - jeg mener. Hvem er hos sin mor HVER dag, når man har sin egen familie?

Shandy; min mor er lett funksjonshemmet og bor i en annen by. Pga hennes "tilstand" har ikke barndommen min vært strålende, men jeg er blitt voksen nå og ser tingene i et annet perspektiv, jeg har tilgitt henne for at hun ikke strakk til i min oppvekst. Jeg har et ok forhold til henne nå, jeg sender brev et par ganger i mnd og sms flere ganger i uken. At min mann bruker dette mot meg er ennå en bedriten ting å gjøre...

Sorry at jeg ikke var utfyllende nok tidligere.

[serendipity]

Både jeg og veninner jeg har har svigerforeldre som blander seg inn og dominerer. Tror det er ganske normalt. Vi kutter ikke kontakten med de av den grunn. Jeg hadde nok aldri valgt mine svigerforeldre som venner nei, men siden de er foreldre til min mann og besteforeldre til mine barnebarn har jeg kontakt med dem.

Til dine barn, mener du vel ;-)???

[serendipity]

Det må da være noe virkelig alvorlig hun har "gjort", ettersom du lar henne ødelegge ditt forhold. Om hun er aldri så kontrollerende så er det DITT barn, DITT hjem og DINE regler som gjelder (les: deres du og din mann) Men om han alltid tar sin mor i forsvar når du og henne er uenige forstår jeg din frustrasjon.

Dette må ha pågått i lang tid ettersom det har fått så alvorlige konsekvenser. Vanligvis klarer to voksen mennesker "å være enige om at de er uenige". Og så er man normalt høflig ovenfor hverandre de gangene man møtes.

[shandy]

Shandy; min mor er lett funksjonshemmet og bor i en annen by. Pga hennes "tilstand" har ikke barndommen min vært strålende, men jeg er blitt voksen nå og ser tingene i et annet perspektiv, jeg har tilgitt henne for at hun ikke strakk til i min oppvekst. Jeg har et ok forhold til henne nå, jeg sender brev et par ganger i mnd og sms flere ganger i uken. At min mann bruker dette mot meg er ennå en bedriten ting å gjøre...

Sorry at jeg ikke var utfyllende nok tidligere.

Du skriver selvsagt bare det du vil skrive, og jeg bare lurte, og fikk svar.

At hun er funksjonshemmet kan hun jo ikke noe for, og jeg vet jo heller ikke hva dette dreier seg om, OG hvorfor din mann bruker dette mot deg. Alt blir bare spekulasjoner fra oss utenforstående.

Men ok, ta i det minste et oppgjør med moren til din mann, ja slik at hun forstår hvor ille det er. Kanskje hun ikke skjønner alvoret, eller er det sånn at hun ønsker deg vekk?

Du kan da ikke tape noe på det, eller blir mannen din enda mer vrien hvis du gjør dette? Den sjansen hadde jeg uansett tatt, for sånn du/dere har det nå, vet du jo selv hvordan det ender.

Lykke til

[Gjest 35åring]

Det må da være noe virkelig alvorlig hun har "gjort", ettersom du lar henne ødelegge ditt forhold. Om hun er aldri så kontrollerende så er det DITT barn, DITT hjem og DINE regler som gjelder (les: deres du og din mann) Men om han alltid tar sin mor i forsvar når du og henne er uenige forstår jeg din frustrasjon.

Dette må ha pågått i lang tid ettersom det har fått så alvorlige konsekvenser. Vanligvis klarer to voksen mennesker "å være enige om at de er uenige". Og så er man normalt høflig ovenfor hverandre de gangene man møtes.

Ja, vi har hatt et kraftig sammenstøt for litt siden. Jeg og svigermor altså. Jeg prøvde å bryte ut av forholdet og mannen min og mora hans lot ikke meg få treffe barnet mitt. S-mor sa mens hun holdt barnet mitt at det var jeg som ville ut og nå skulle jeg få smake min egen medisin. Man er ganske hjelpeløs når man står der og har ingenting man skulle ha sagt, med to voksne personer ragende, truende over deg, som truer med det kjæreste man har. Denne episoden og flere (tro meg!) har etset seg inn i sjelen min, og jeg er virkelig redd for det mennesket. Vil ikke ha noe med henne å gjøre.

[Gjest Lottan]

Uff...dette hørtes vanskelig ut, men du vet kanskje svaret selv? Det spørs hva du orker. Kan du snakke med moren og forklare som en siste innsats? Du føler at du har mistet all lojalitet fra mannen din, det forstår jeg. Den andre familien kan føles som en trussel. Hvis det ikke er for sein så ville jeg ha prøvd å forsone meg og så flyttet langt unna slik at dere tilsammen er en egen familie uten innblandning fra alle.

Kanskje dere bruker barnevakt og snakker igjennom dette sammen først. Ev. bruker familierådgiver...

Hvis d ikke orker å prøve noe av dette så må du i hvert fall kjempe for ungene deres. De har rett til å være sammen med både mamma og pappa.

Lykke til!

[serendipity]

Ja, vi har hatt et kraftig sammenstøt for litt siden. Jeg og svigermor altså. Jeg prøvde å bryte ut av forholdet og mannen min og mora hans lot ikke meg få treffe barnet mitt. S-mor sa mens hun holdt barnet mitt at det var jeg som ville ut og nå skulle jeg få smake min egen medisin. Man er ganske hjelpeløs når man står der og har ingenting man skulle ha sagt, med to voksne personer ragende, truende over deg, som truer med det kjæreste man har. Denne episoden og flere (tro meg!) har etset seg inn i sjelen min, og jeg er virkelig redd for det mennesket. Vil ikke ha noe med henne å gjøre.

Men om din mann lar henne holde på sånn, kan jeg ikek for alt i hele verden skjønne at du kan elske den mannen.

Kom deg for all del bort fra både svigermor og mann. Men som Atene ofte påpeker, skaff deg først en advokat :-)

[Gjest 35åring]

Uff...dette hørtes vanskelig ut, men du vet kanskje svaret selv? Det spørs hva du orker. Kan du snakke med moren og forklare som en siste innsats? Du føler at du har mistet all lojalitet fra mannen din, det forstår jeg. Den andre familien kan føles som en trussel. Hvis det ikke er for sein så ville jeg ha prøvd å forsone meg og så flyttet langt unna slik at dere tilsammen er en egen familie uten innblandning fra alle.

Kanskje dere bruker barnevakt og snakker igjennom dette sammen først. Ev. bruker familierådgiver...

Hvis d ikke orker å prøve noe av dette så må du i hvert fall kjempe for ungene deres. De har rett til å være sammen med både mamma og pappa.

Lykke til!

Vanskelig, ja!

Dette blir værre og værre.

Jeg er og føler meg vraket, og jeg skjønner nesten ikke hvorfor. Joda, jeg skjønner det, men samtidig så skjønner jeg det ikke...forvirret? -ja ikke sant!

Jeg vil jo ikke flytte herfra! Dette er jo mitt hjem som jeg elsker! Det er hans hus, ingen tvil om det, men jeg har jo bodd her så lenge og man får jo følelser knyttet til hus og hjem også.

Jeg synes jeg er i en håpløs situasjon, og saken blir ikke bedre når mannen min driver å sender sms nå når han er borte om at han vil ut av vårt dårlige forhold.

Det som er så forvirrende er at rett under overflaten hans ligger det masse kjærlighet for meg. Vi kan ha det kjempefint sammen. Bare jeg kommer til han. Hvis jeg ikke nermer meg skjer det ingenting, men så snart jeg kommer til han tar han rundt meg, kysser meg og vi har fantastisk sex.

Tenker det blir en skikkelig runde oppvask når han kommer tilbake, må snakke med han om dette. (og hvis jeg i tillegg blir litt -litt- forsonlig med mora så skjønner han nok at det ikke er fordi jeg vil det, men fordi han vil det. Og da blir det ikke så ille for meg kanskje...) kvinnelist?? Vet ikke..vet du?