Samlivsbrudd

[lizbet]

Vi har hatt samboer forhold i snart 7 år.Ikke altid en danse på roser men det har vist seg gong etter gong att vi var flinke til å ordne opp i ting.Vi har ei datter på snart 3 år.Det var eit år siden me overtok ein bedrift ilag allerede då vist jeg att det var noko gærnt med forholdet vårt men hva var det,tiden gikk med masse jobbing og egentleg for lite samliv.I begynnelse av Februar bli samboeren min sjukemeldt og vi var enig om att ho skulle drar til foreldrene med vår datter og att jeg skulle konsentrer om bedriften.Ho bli plutselig mye være og ikke før det hadde gått 3 uke fekk jeg vite att ho hadde fått angst og depresjon.Ho hadde det vanskelig å snakke med meg i telefonen og jeg holdte meg vekk sånn att ho fekk fred og ro.For 14 dager siden fekk jeg eit brev ifrå ho der ho forklarte so godt ho kunne korleis ho følte og hvaslags tankane ho hadde og ho sa att ho måtte halde seg heim hos foreldrene sine ei god stund og skulle ikke flytte tilbake med det samme men ho sa att ho var glad i meg.Men no føle jeg att alt falle ifrå seg.Ho vill gjøre det slutt og har allerede fått barnehage plass til vår datter der foreldre hennes bo.Ho meiner att datteren våres må finne roen der ho er og att jeg kan besøke ho men ikke tar ho med meg hjem.Jeg er veldig frustret og føle meg nokså håpløst.Jeg er fremdeles like glad i ho og kan ikke slutte å tenke på ho og datteren,hva skal jeg gjøre?

[damedame]

Tror du at noen av hennes angst og depresjoner kan være begrunnet i at hun opplever forhold som uheldig? Eller vet du hvorfor hun nå lider?

Siden hun ber om fred og ro, og hun selv kommuniserer via brev, så er det kanskje lurt å sende brev tilbake, heller enn å f.eks ringe. Fortelleom dine følelser for henne. Ikke for "lidenskapelig", kanskje, siden det gjerne kan oppfattes som påtrengende. Men et ærlig og godt brev som bekrefter din kjærlighet til henne og at du være der for henne hvis hun vil tilbake.

Vil ikke gi noen konkrete tips, men noe du kan tenke på selv - og vurdere selv - ut fra hele situasjonen, hva du tror er best i ditt tilfelle.

[Gjest Lottan]

Kjære du,

det høres ut som om hun har det vanskelig med seg selv på en eller annen måte og kanskje er det derfor hun flykter. Foreldrene repressenterer jo gjerne den trygge barndommen...

Hun trenger nok tid... skriv brev til henne, siden hun skriver til deg. La henne lede med fortell henne forsiktig at du ønsker å ha de hos deg begge to.

Vet du hvorfor hun er ulykkelig så er dette til stor hjelp for deg...

Det høres leit ut, men jeg tror det går bra. Deres forhold med alt rundt var kanskje veldig stressende. Da flykter hun fra alt, inkl deg. Alt som forbindes med det vonde.

Jeg ønsker deg hjertelig lykke til.

[gust]

Skriv brev og fortell om dine følelser.

Høres ut på meg ,som dere har gått i samme fella som mange andre.Tatt hverandre for gitt og ikke satt av tid til å snakke sammen.

Gi hverandre oppmerksomhet og en oppmuntring i hverdagen betyr veldig mye.

Lykke til.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Slik jeg forstår situasjonen virker det som om din samboer har fått en helseknekk og blitt sykmeldt. Om det skyldes overarbeid eller problemer i kjæresteforholdet mellom dere to, er ikke godt å si. Det har vel kommet som resultat av mye hard jobbing med bedriften som dere har sammen og med mye stell og omsorg som det er å ha et lite barn. Mange barnefamilier sliter med nettopp mye jobbing, og barneomsorg, og får ikke tid og overskudd til samlivet med hverandre som kjærester. Jeg forstår at du er frustrert over at samboeren din bare sender et brev med beskjed om at hun og barnet deres blir boende inntil videre hos hennes foreldre. Jeg synes du skal ta kontakt med henne og be om at dere kan møtes for å snakke gjennom situasjonen. Du har også behov for en avklaring. For hvis samboeren din med brevet mener at forholdet er slutt, må du få vite det. Det er kanskje ikke et godt tidspunkt for samboeren din å snakke om viktige spørsmål på, når hun er syk, men du har også krav på å få vite hvordan fremtiden din vil se ut for deg og barnet ditt. Ring eller skriv til henne og fortell henne at du ønsker kontakt. Hvis dere ikke klarer å prate sammen, kan det være en hjelp å be Familiekontoret, der moren og barnet nå bor, snakke med dere sammen om saken.