Hvordan sier jeg det?

[Gjest Garete]

Hei...

Hører nok ikke hjemme i dette forumet, men jeg drister meg til å komme med min historie for å få råd fra dere som er i denne triste situasjonen...

Jeg sitter med en merkelig følelse. Har testet og fikk to blå igår.!! Er selvfølgelig overlykkelig og ønsker å rope det ut!! Dette blir vår 2.

Men samtidig sitter min beste venninne og sørger over at de ikke har barn. De har prøvd i 2 år og er til full utredning. Det føles så fortvilt! Jeg har ikke så lyst å gå å si det til henne at nå er jeg gravid, liksom!

Hva gjør man i en sånn situasjon? Føler nesten dårlig samvittighet og klarer ikke å bli dus med tanken.

Hva sier jeg til henne og når? Vi er veldig gode venninner som har holt i lag i mange mange år. Møter hverandre flere gg i uken. Så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...

Klem fra lykkelig og forvirret

[Maye]

Hei Garete,

Du må fotelle det til henne selv. Uansett hvor vondt det kan gjøre å få greie på at andre har klart det enkelt når man sliter selv, så vil det være vondere om hun får vite det fra andre. Hun kommer helt sikkert til å bli glad på dine vegne, men er hun som meg så stikker det kanskje litt i misunnelig over at andre klarer det enkelt og man føler seg kanskje litt mislykket.

Men, uff så mye værre jeg hadde følt det om jeg fikk vite via omveier at bestevenninnen min var gravid.

[Gjest Endelig gravid!]

Husk at hun ikke blir lei seg fordi du er gravid, men fordi hun ikke er det. Det er faktisk to vidt forskjellige ting, og betyr at hun kan glede seg på dine vegne til tross for at det nok en gang minner henne på egen sårhet over ikke å bli gravid.

Etter min erfaring var det verste de som helt krampeaktig ikke snakket om graviditet eller småbarn når jeg var til sted. Eller å oppleve at en samtale stilnet når jeg kom (det er jo utrolig hvor mye det snakkes om graviditet og småbarn når man er i den alderen). Opplevde også ofte at jeg var den "siste" som fikk vite om venninner som var gravide. Jeg følte meg rett og slett spedalsk!

Si akkurat hva du føler og at du opplever dette som vanskelig, men ikke framstill det som det er vanskelig for deg - husk at det er din venninne dette er vanskelig for (og derfor er det vanskelig også for deg).

Lykke til med graviditeten!

[Lille My]

Det er mange måter å fortelle det på - man trenger kanskje ikke å ta en telefon og juble i røret at man er gravid. Men det er godt å vite det personlig og ikke gjennom andre.

Mine følelser var at det var sårt at "alle" andre fikk barn i tide og utide (det føltes sånn der og da) når jeg ikke fikk noen. Men jeg var veldig glad på mine venninners vegne - de ønsket jo barn de også. Det var mine trøbbel som var ille for meg - ikke andres lykke.

[Gjest emmy3]

Du sier akkurat det du sa til oss! Selvsagt må hun få vite det av deg, men tror jeg ikke du lurte på. Synes også hun skal få vite det like tidlig som du ellers ville sagt det til henne - ikke noe ok å bli satt utenfor. Du har også all rett til å være glad, og det vil nok hun også være etterhvert. Det jeg synes ville vært bra var å si eksplisitt at du skjønner at dette ikke bare er hyggelig for henne og at hun sikkert har noen blandede følelser. Det å "få lov" til ikke bare å være glad kan være en lettelse.

Ellers gratulerer så mye og lykke til med svangerskapet og barnet.