Nå har jeg rotet det til for meg og

[Gjest Fortvilet og søvnløs]

Jada så har jeg gjort det igjen, brydt meg!

Hvorfor skal jeg alltid være så ærlig av meg?

At jeg ikke kan lære meg å holde kjeft i somme situasjoner!

Vil ikke se min søster såret, noe jeg tydeligvis har gjort nå igjen da, for det er alltid min feil at typene hennes er utro.....

Hvorfor fordi jeg har sett det og forteller det til henne!

ALT er min feil....

Forrige gang jeg prøvde å advare min søster fikk jeg drapstrusler fra typen hennes, men ærligtalt hva forventer han når han først prøver seg på meg, og når det ikke går prøver han seg på venninnene mine en etter en midt forran tryne på meg (uteplasser) hen trodde tydeligvis at jeg holdt kjeft....

Nå har hun ny type, og jeg og 4 venninner så at han var utro...

Nå vil han at jeg skal ringe til min søster å si at jeg løy!?! Jeg sa at jeg kunne ringe henne og si at han ville jeg skulle si at jeg løy, for sanneheten skal jo for faen meg fram!

Dette endte også i trusler, han prøvde alt for å få meg til å bli løgneren....

Søstern min blir så utrolig blind i sine forhold og ser ingenting, vennene hennes reagerer familien reagerer og omverdenen ser det... hvor han utnytter henne og hvordan han er mot "stedattera" si....

Han ser på henne som en konkurrent om oppmerksomheten til mora.

Barnets far har kommet til meg gansk fortvilet pga forskjellige ting dattera sier og gjør...

Og vurderer å søke hel foreldrerett for henne, jeg er forsåvidt enig i det, om typen betyr mer for henne en dattera, så er jeg det!

Har selv vokst opp med psykopat som stefar og dette har ødelaggt meg, og jeg orker ikke å sitte å se på at hun skal vokse opp med det samme problemet!

Nå er jo jeg den store stygge ulven med nye drapstrusler hengende over meg, og ensøster som igjen lokker igje øynene og tror på typen!

Jeg var der for henne sist gang da hun innså at jeg faktisk hadde rett og fikk en HELVETES kjeft fordi jeg ikke hadde sagt noe..... (jeg prøvde jo da)

Denne gangen lar jeg familie være familie og gir faen i henne hun får seile sin egen sjø, og se hvem som står igjen for henne da!

Min mor er også ganske sliten pga dette og det skjønner jo jeg, for vi krangler som buste fyker, dette er sårt for oss alle!

Nå er jeg rådløs og redd fordi jeg vet hvor unormal denne mannen/gutten er opp i hode sitt, og tør nesten ikke opne døren når det ringer på...

Er det jeg som har vært dum? Bør jeg si at jeg har løyet bare for å skape fred igjen?

Blæææ som om jeg trenger FLER problemer akkurat nå

[grå mus]

Si sannheten. Det er det beste for henne.

Hilsen fra en erfaren:

[Angela1365380318]

Du srev at du vokste selv opp med en psykopat, går utfra at hun gjorde det også da.

Når man opplever slike ting er det vanlig at man reagerer som voksen på to måter: enten bli sterkere av det eller bli sånn selv, eventuelt ubevisst oppsøke slike, det kan høres ut som om søsteren din gjor det siste.

Typen hennes er sikkert ingen psykopat altså, men det jeg mener er at hun oftest vill falle for tapere og folk som lurer henne uten at hun ser det selv.

Jeg ville ikke trukket sannheten tilbake var jeg deg, heller anmeldt han til politiet dersom han truer deg mer.

Du kan jo prøve å snakke med henne, fordi om hun nok vil stå på sitt, si at du er søsteren hennes og ikke har noe å tjene på å lyge til henne om noe slikt, når alle andre er enig med deg og går mot henne så må hun vel skjønne at hun tar feil etterhvært.

[Gjest godt råd]

Hvorfor i all verden gjør du dette når du gang på gang har opplevd at det er du som får svi uansett.

La søsteren din leve sitt eget liv, så kan du leve ditt liv i fred og fordragelighet. Du kan ikke beskytte henne mot seg selv, hun må la livet være hennes læremester.

[mrxx]

Ta en alvorlig prat med søsteren din en gang for alle. Si i fra hva du vet og hva du har sett, så sier du i fra at nå gidder du ikke å bry deg mer, men at hun får klare seg selv. Si i fra at dette er siste gangen du snakker med din søster om slike ting og at det er hun som i tilfelle får komme til deg. Etter det får du bry deg minst mulig og kanskje besøke henne minst mulilg. Det siste fordi det er vanskelig å ikke bry seg hvis du ser for mye.

Lykke til:-)

[Gjest Fortvilet og søvnløs]

Si sannheten. Det er det beste for henne.

Hilsen fra en erfaren:

HAr pratet med søsteren min, sa at hun fikk tro den hun ville, men noe kontakt med samboeren hennes vil jeg IKKE ha!

Bare rimelig det, mener jeg... det skjønnte hun... har sagt at jeg ikke vil bry meg mer at hun får seile sin egen sjø når dette forholdet opphører for jeg vet at hun engang vil se sannheten for jenta er ikke dum...

Det er heller min niese jeg tenker mer på som må omgås denne mannen til daglig....

Med mobbing, og avvisinger pga hans sjalusi for dattera...

Han har ikke skjønnt at han har gått inn i et forhold der man må ta til betraktning at barnet kommer fram for alt...