*liiite sukk*

[Gjest eljo]

Trodde jeg tok det sååå fint... Var på utskrapning og alt gikk kjempegreit, ikke noe vondt, flinke sykepleiere og grei lege, ikke noe vondt etterpå heller, og jeg har trodd at dette gikk jo så bra!

...men, jeg vet ikke helt jeg. Er liksom litt tungsindig for tiden likevel. Alle på jobben visste "alt" (har litt med jobbsituasjonen å gjøre at det ikke er så enkelt å skjule forsøkene), så dermed måtte jo alle vite at det hadde gått galt også. Bare koselige folk altså, men man må jo svare på "hvordan går det-spørsmålet" 44 ganger da.

Skulle jo begynne å trimme og slutte å spise sjokolade og ditt og datt og gå ned masse kilo for å bli klar til ny omgang til høsten, men det er visst litt tyngre enn jeg har latt som overfor meg selv likevel.

Jeg får ta meg en sjokoladebit likevel, så har jeg langhelg til helga (fri helt fra torsdag), og så får jeg prøve å riste av meg den lille smulen depresjonslignende følelse som likevel sneik seg innpå meg! Og _så_ er jeg sikkert klar for ny dyst igjen!

Takk for at du hørte på, det er sikkert ikke bare meg som får en og annen liten backlash av og til ;-)

[laban]

Det er da ikke det minste rart om du får en liten reaksjon nå når alt er over. Ikke krev av deg selv at du skal undertrykke disse følelsene.

Gi deg tid nå i langhelgen til å komme deg, det er bedre enn å skyve det unna - og lettere å gå videre når du har bearbeidet det litt.

Jeg ble gravid med nr. 2 etter mye slit og strev, inkludert mislykket privat IVF (ingen befruktning) på naturlig måte mot alle helsevesenets spådommer. Jeg spontanaborterte etter 11 uker, og det var en veldig nedtur. Godt at du fikk bra behandling på sykehuset - jeg syntes det var helt pyton å bli rullet gjennom samlebåndet på gynekologisk poliklinikk sammen med alle de lykkelige tenåringene som hadde tatt abort. Men man overlever.

Det hører med til historien at jeg ble gravid igjen ett år etter, også denne gangen på den billige måten. Resultatet ble en gutt som nå er 4 år gammel og var verd å vente på.

Lykke til!

[biabia]

Hei!

Jeg kjenner meg igjen i så mye av det du skriver.. Har aldri vært gravid men det med å trene spise mindre sjokolade slik at jeg skulle være helt klar til forsøk til høsten der kjenner jeg meg igjen. Har ikke kommet i gang med noen av delene enda. Livet føles i det store og det hele meningsløst og litt trått. Kos deg med sjokoladen i helgen du.. Så skal du se du føler deg bedre på mandag.

Sees til høsten

[maijenta]

Å så godt å høre at det er flere enn meg som "sliter" litt med dette!

Selvfølgelig gleder jeg meg over alle som får barn - om det er kongelige eller venner ...men det er jo litt vondt også da!

"Logget" meg faktisk på, bare for å se om det var andre som følte det som meg (og ble litt lettet når jeg ser at andre også har slike følelser)

Men som dere andre sier...vi får stå på! tenk om også vi får oppleve denne gleden !!! Har hatt 2 forsøk og skal ha det 3. til høsten.

Har hatt utrolig glede av dette forumet (har bare vært leser) - og det føles alltid litt lettere når jeg har lest litt og sett at andre har det like tøft som meg!

stå på og god helg alle medsøstre!

[kevaho]

Håper du føler deg bedre nå etter en langhelg! M

andager er alltid en bra dag å begynne med nye ting...... Stå på i morgen og ta en promenad og spis litt "lettere".

Dette fikser du skal

du se!

Klemmer

[Gjest eljo]

Håper du føler deg bedre nå etter en langhelg! M

andager er alltid en bra dag å begynne med nye ting...... Stå på i morgen og ta en promenad og spis litt "lettere".

Dette fikser du skal

du se!

Klemmer

OK, skal bli! Gjør som jeg får beskjed om jeg, selvfølgelig ;-)