Stress

[Gjest Lottan]

Hei,

jeg har laget et skikkelig oppstyr her inne, det ser jeg.

Jeg tror det kan være lurt at jeg forklarer meg litt bedre og at jeg lar være å bry meg om kommentarer som jeg ikke takler.

Jeg er utbrendt, har for mye å gjøre hjemme, på jobb, med ungene, familien osv.

Har samvittigheter overalt. Skal passe godt på barna, foreldrene mine, på jobb, på ansatte... og midt oppe i alt glemmer jeg meg selv.

Jeg har vært på vei ut av huset flere ganger -i tankene mine- uten at det har blitt noe skikkelig ut av det. Jeg vet heller ikke om det løser noe.

Min mann trives og det er bra, han har alt sitt på et stort sett passe plan. Er glad i meg, slapper av og har det fintsier han.

Hans nivå ligger på at han ikke synes at han får dyrke sine hobbyer. Noe jeg blir svært ulykkelig av da jeg så hvitt klarer å holde haka over vannet.

Da trår jeg til her og, pga min samvittighet, og gjør 4 ting samtidlig for at han skal få dyrke hobbyene sine og trives. Og så blir jeg så himla lei meg selv. Det er svært uærlig av meg ...jeg vet. Jeg tør ikke å snakke med ham om det for han forstår ikke hva jeg snakker om og sier at han bor i et fengsel når jeg sier slik. Så når jeg er taus så er alt bra.

Jeg er redd for at det slutter med et brak en eller annen gang når vi begynner å snakke sammen.

Det beste er å leve side ved side tause uten å gjøre noe særlig sammen. Egentelig har vi ikke så mye til felles.

Vi har vært til familierådgivning men det hjalp oss ikke noe særlig...

Dette er så vanskelig... hva skal jeg gjøre?