Slik er situasjonen...

[Gjest Hva synes du?]

-Min mann kommer fra Thailand, har vært her i 2 1/2 år og har hjemlengsel.

-Vi avtalte tur til Thailand i desember siden jeg er gravid nå med termin i september.

-Et vennepar av oss skal til Thailand i juli og min mann får plutselig for seg at han vil dra sammen med dem og heller vente til neste år med å dra sammen med meg og barna.(Vi har en datter på 2 1/2 fra før).

-Jeg kan ikke bli med i juli da jeg vil være høygravid og vil ikke utsette meg og barnet for noen fare.

-De skal være borte 3 uker i juli dvs. hele sommerferien til mannen min. Dette skulle bli vår første sommerferie sammen da han har jobbet hele året tidligere.

-Mine svigerforeldre har aldri sett barnebarnet sitt og de blir helt sikkert veldig skuffet over å måtte vente enda et år med å få se henne. Jeg hadde også gledet meg veldig til å vise henne fram + barnet som kommer i september

-Økonomien tillater ikke to turer i år så hvis han drar i sommer er vi nødt til å vente til neste år med ny tur.

-I Thailand betyr foreldre veldig mye og jeg har forståelse for det, men jeg forstår ikke at det kan være så vanskelig å vente til desember når han vet at da kan han ta med seg kone og barn, og vil også glede familien der nede dobbelt så mye.

-Jeg har vanskeligheter med å stole på menn, pga. ting i fortiden, noe han vet. Det at han innledet forholdet til meg mens han hadde kone og barn gjør ikke situasjonen noe bedre. Han vet at de 3 ukene han er borte kommer til å bli vanskelige for meg pga. dette.

Så er spørsmålet: Er det jeg som skal "ofre" meg og la han dra?

Eller er det han som bør "ofre" seg, og holde ut savnet av foreldrene til desember?

PS. Han savner foreldrene ekstremt mye. Foreldre betyr mere for dem enn vi nordmenn kan forstå har jeg fått inntrykk av.

PS2. Vi er nå uvenner pga. alt dette. Venneparet støtter ham og ikke meg. Vi er i midten av 20-årene de er rundt 50. (Mann med thailandsk kone)

[Gjest Krydder]

Sett hardt mot hardt! Enten reiser han sammen med deg, eller så blir han hjemme!

Om han fortsatt vil reise i sus og dus sammen med vennene sine, så er du ikke hjemme nå han er tilbake, eller han kan jo bare bli der nede. Litt drastisk det siste, men ærlig talt!

Hvor ble det av; "i gode og onde dager til døden skiller dere ad...?"

[org]

Hmmm. Jeg har egentlig ikke noe svar til deg. Vil bare si at jeg forstår dere begge, og at _en av dere_ nødvendigvis må fire...

Jeg hadde ikke likt det om jeg, som høygravid, hadde måttet bli igjen hjemme...

Skal han ha med seg barnet på 2 1/2 år, tenkte han?

[Gjest Hva synes du?]

Sett hardt mot hardt! Enten reiser han sammen med deg, eller så blir han hjemme!

Om han fortsatt vil reise i sus og dus sammen med vennene sine, så er du ikke hjemme nå han er tilbake, eller han kan jo bare bli der nede. Litt drastisk det siste, men ærlig talt!

Hvor ble det av; "i gode og onde dager til døden skiller dere ad...?"

Takk for svar. Han har ikke tenkt å ta med seg toåringen. Det hadde han ikke fått lov til av meg uansett, da hadde jeg ikke fått sove om natta. Er livredd for flyulykker osv.

Faktisk har jeg truet han med det der at hvis han drar alene vil jeg ikke at han skal komme tilbake. Innerst inne mener jeg jo ikke det, men kunne nesten ønske jeg gjorde det. Han tror nok ikke jeg mener det heller.

[Gjest lurer jeg på]

Bare lurer på om ikke skal besøke barnet sitt også? Du snakker bare om foreldre her...

[Gjest Hva synes du?]

Bare lurer på om ikke skal besøke barnet sitt også? Du snakker bare om foreldre her...

Forstår ikke helt spørsmålrt ditt. Hvem skal besøke barnet sitt? Mener du mannen min og hans eks-kones barn?

[dewey]

Jeg syns dere burde reise sammen i desember, så får dere en skikkelig familieferie og svigerfamilien din får møtt begge ungene.

Skjønner han lengter hjem - men herregud: Det må da være hyggeligst for ham å komme hjem til foreldrene sine sammen med familien sin?