Hvorfor

[Gjest Er jeg unormal?]

er det slik at jeg "aldri" blir fornøyd?

Er i midten av 20 årene, er vel den typen som sjeldent er singel, har mange ett årige fohold bak meg og det siste varte i tre år.

Er egentlig helt fornøyd med dette (hadde sikkert ikke hatt vondt av litt singel tid, men ok sånn er det).

Det som plager meg er at jeg er altfor rastløs, blir likssom ikke helt fornøyd. Jeg er jo selvsagt førnøyd i perioder (både lange og korte), men i nedgangs periodene så finnes det altid en annen jeg tenker på...

Nå skal det vel også sies at denne "andre" har vært den samme i 11 år (en tenårings kjæreste som jeg har vært venn med helt siden dengang).

I det siste og lengste forholdet mitt, som gikk opp og ned som alle forhold, følte jeg vel egentlig at dette å gå å tenke på "den andre" ødela og gjorde at jeg ikke fokuserte 100% på der jeg var da og i det forholdet jeg var. Så jeg brøt kontakten med "den andre".

Dette er nå 2 år siden. Vet ikke om det hjalp, tenker stadig på han, så det gjorde vel ikke det.... Dessuten er jeg nå ute av det forholdet jeg var i... og befinner meg nå i ett fremdeles relativt nytt forhold.

Det er det samme nå som altid, befinner forholdet seg i en nedoverbakke, går tankene over til "denne andre".

Blir gal av dette, si så jeg finner ut av følelsene for "han andre" og at dette ikke er noe, vil jeg da bare finne en annen jeg kommer til å tenke på?? Vil jeg aldri noensinne komme til å bli fornøyd?

Er dette unormalt?

[Gjest Semikolon]

Når du flyr fra forhold til forhold hele tiden, kan det være vanskelig å få tid og ro lære å trives med seg selv.