Trenger kloke råd

[Gjest studena]

Min mann har aldri vært særlig lett å samarbeide med, og dette ble bare enda verre da jeg gikk fra ham. Vi har barn sammen, og han ønsker at vi skal ha dem 50/50, slik at han ikke behøver betale bidrag. Problemet er at dersom jeg ikke får hans bidrag, må jeg flytte herfra og dermed mister vi skolekrets og vennekrets, barnas, altså. Dessuten er jeg ikke så overbevist om at det blir lettere for barna om vi har dem to uker av gangen hver, slik han foreslår, heller. Problemet mitt er at han ikke vil samarbeide med meg før han får det som han vil. Vi har gått alle mulige runder med familievernkontoret, som rister på hodet. Han samarbeider bare ikke. Barna er velkomne hos ham dersom de selv vil gå dit - men det er helt uforutsigbart og etterhvert også uholdbart å leve slik! Jeg er utslitt! Jeg er alltid "stand-by" fordi jeg aldri vet når ungene dukker opp igjen, aldri vet om jeg kan regne med ham til å kjøre til fritidsaktiviteter, gå på foreldremøter etc.etc. Han er dessuten så ubehagelig hver gang vi snakkes, at jeg heller gjør det meste selv enn forsøker snakke med ham. Han samarbeider altså IKKE! Vi har aldri vært enige om hva barna trenger og ikke trenger av klær, fritidssysler og annet, heller, så selv om det blir 50/50, blir det jeg som ender opp med å handle inn klær, sko, fotballsko o.lign. Dette har jeg ikke råd til i min og vår nåværende situasjon. (er under attføring)

Har noen et godt råd? Jeg vurderer å ta kontakt med barnevernet for å få tak i en forutsigbar støttekontakt. Så jeg kan planlegge litt. Få litt avlastning. Og barna kanskje få litt flere voksne rollemodeller enn far og mor i konflikt.

Har noen av dere noen gode råd å komme med? Hvordan kan jeg få til dette?

[Craven]

Din ex ønsker ikke delt bosted for å få ned bidraget! Det tror jeg ingenting på, han ønsker selvsagt en slik ordning fordi han anser seg selv som en like god forelder som deg.

Og ditt argument om ikke å inngå i ordningen av økonomiske hensyn, er rett og slett tarvelig.

Sett deg ned og tenkt en gang til over hva du skriver og hva DU kan gjøre for at ting skal fungere.

[Gjest studena]

Din ex ønsker ikke delt bosted for å få ned bidraget! Det tror jeg ingenting på, han ønsker selvsagt en slik ordning fordi han anser seg selv som en like god forelder som deg.

Og ditt argument om ikke å inngå i ordningen av økonomiske hensyn, er rett og slett tarvelig.

Sett deg ned og tenkt en gang til over hva du skriver og hva DU kan gjøre for at ting skal fungere.

Jeg vet - Det du sier, høres helt riktig ut! Men saken har flere sider. Han ønsker selvfølgelig å være en like god far, men også å knekke meg økonomisk og demonstrere at jeg ikke kan klare meg uten han. Han har ALDRI gått med på kompromisser av noe slag, ikke mens vi bodde sammen, slett ikke nå. Jeg er den første til å mene at man bør ha delt omsorg - men også der ønsker han å bestemme. Når det gjelder klær og fritid, følger han bare opp det som han mener er viktig. For å sitere ham, da jeg spurte om han kunne gjøre mer enn bare å kjøre gutten på fotballkamp: "Hvorfor skulle jeg se kampen? Fotball interesserer ikke meg!" Skjønner du? Det blir uansett jeg som kommer til å følge opp alt på fritida de to ukene han har barna. Også økonomisk. Han er gjerrig, og ungene trenger da ikke nye fotballsko ustanselig (ett par i sesongen) - de kan da bare kjøpe stor størrelse! Ungene trenger da ikke ski eller skøyter eller fotballer? For HAN fikk jo ikke slikt da han var ung, og han er jo blitt en flott mann, ikke sant? Det han ønsker, er full kontroll. Og min økonomiske ruin. Han meldte seg arbeidsledig da han skjønte jeg kom til å forlate ham, slik at han skulle få lavest mulig bidrag. Han betaler ikke fullt bidrag. Han jobber på si - burde jeg anmelde ham, kanskje? Han har mer i inntekt enn meg, men bruker mindre på ungene enn jeg.

Så jeg er helt enig - jeg høres til forveksling tarvelig ut. Men for en gangs skyld følger jeg magefølelsen. Og mener den er riktig. Eneste måte å få ham til å delta i den økonomiske siden av barnas barndom og oppvekst, er ved å la Trygdekassen tvinge ham.

Har du gode råd, bortsett fra å la ham få viljen sin slik han pleier?...

Takk for svar, forresten.

[Lyon]

For det første: er dere gift? Hvis dere er det og skal separeres så _må_ dere gå til mekling ang. omsorgen for barna. Hvis dere ikke klarer å bli enige under meklingen _kan_ meklingskontoret "tvinge" igjennom en løsning som er til det beste for barna.

Hvis dere er samboere og dere ikke har meldt inn delt foreldreansvar så er det du som mor som har foreldreansvaret og skal ha den daglige omsorgen for barna. Hvis han så motsetter seg dette må han gå rettens vei for å få viljen sin.

Jeg synes ikke du skal koble inn barnevernet på dette tidspunktet. Jeg synes heller at du skal kontakte en advokat som er god på familierett, og få ham til å hjelpe deg. Hvis du er under attføring får du sikkert fri rettshjelp, undersøk det..

lykke til!

[Gjest studena]

For det første: er dere gift? Hvis dere er det og skal separeres så _må_ dere gå til mekling ang. omsorgen for barna. Hvis dere ikke klarer å bli enige under meklingen _kan_ meklingskontoret "tvinge" igjennom en løsning som er til det beste for barna.

Hvis dere er samboere og dere ikke har meldt inn delt foreldreansvar så er det du som mor som har foreldreansvaret og skal ha den daglige omsorgen for barna. Hvis han så motsetter seg dette må han gå rettens vei for å få viljen sin.

Jeg synes ikke du skal koble inn barnevernet på dette tidspunktet. Jeg synes heller at du skal kontakte en advokat som er god på familierett, og få ham til å hjelpe deg. Hvis du er under attføring får du sikkert fri rettshjelp, undersøk det..

lykke til!

1) Vi er separert, og tro meg, har gått alle runder hos familiekontoret. De toet bare sine hender og kunne ikke gjøre noe som helst hvis han ikke ville? De kan ikke tvinge noen som helst! (sa de, og ristet på hodet, diskret, så ikke han skulle se det)

2)Grensene for fri rettshjelp, hva er de? Tror ikke jeg har krav på det, tjener 198 000,- i året, og jeg har ikke råd til advokat - vet du hvor mye slikt koster?

Takk for svar!

[Craven]

Jeg vet - Det du sier, høres helt riktig ut! Men saken har flere sider. Han ønsker selvfølgelig å være en like god far, men også å knekke meg økonomisk og demonstrere at jeg ikke kan klare meg uten han. Han har ALDRI gått med på kompromisser av noe slag, ikke mens vi bodde sammen, slett ikke nå. Jeg er den første til å mene at man bør ha delt omsorg - men også der ønsker han å bestemme. Når det gjelder klær og fritid, følger han bare opp det som han mener er viktig. For å sitere ham, da jeg spurte om han kunne gjøre mer enn bare å kjøre gutten på fotballkamp: "Hvorfor skulle jeg se kampen? Fotball interesserer ikke meg!" Skjønner du? Det blir uansett jeg som kommer til å følge opp alt på fritida de to ukene han har barna. Også økonomisk. Han er gjerrig, og ungene trenger da ikke nye fotballsko ustanselig (ett par i sesongen) - de kan da bare kjøpe stor størrelse! Ungene trenger da ikke ski eller skøyter eller fotballer? For HAN fikk jo ikke slikt da han var ung, og han er jo blitt en flott mann, ikke sant? Det han ønsker, er full kontroll. Og min økonomiske ruin. Han meldte seg arbeidsledig da han skjønte jeg kom til å forlate ham, slik at han skulle få lavest mulig bidrag. Han betaler ikke fullt bidrag. Han jobber på si - burde jeg anmelde ham, kanskje? Han har mer i inntekt enn meg, men bruker mindre på ungene enn jeg.

Så jeg er helt enig - jeg høres til forveksling tarvelig ut. Men for en gangs skyld følger jeg magefølelsen. Og mener den er riktig. Eneste måte å få ham til å delta i den økonomiske siden av barnas barndom og oppvekst, er ved å la Trygdekassen tvinge ham.

Har du gode råd, bortsett fra å la ham få viljen sin slik han pleier?...

Takk for svar, forresten.

OK, det setter jo saken i et annet lys. POenget med delt bosted er at man sidestilles økonomisk og rent jiridisk, ikke at den ene skal kunne overvåke og ruinere den andre.

Men er det slik at du nå har hovedomsorgen da? I så fall er det jo bare å stå sterkt på det, og sørge at du får det du har krav på økonomisk.

Det blir så opp til ham å sette i verk tvangstiltak for å få til delt bosted, som vil si rettssak.

Ellers er det å si at tiden leger endel sår hos de fleste. Det kan være han roer seg ned, og makter å sette barnas hensyn foran seg selv.

Nå høres det jo ikke ut som om denne karen er i stand til det, men du er jo nødt til å karre deg videre i hverdagen.

Du bør også vurderer å flytte med ungene om livet virkelig blir uutholdelig med ham i nærheten.

I siste instans kan du gå til rettssak du også. Du har krav på fri rettshjelp om du har under 240.000 kroner i årsinntekt. Her kan du kreve det samværet du mener er riktig. Du kan også kreve at en sakkyndig oppnevnes, som så vil undersøke hva som er til barnas beste.

Uansett bør du oppsøke en advokat og legge fram saken for vedkommende for å få riktige råd.

[Atene]

1) Vi er separert, og tro meg, har gått alle runder hos familiekontoret. De toet bare sine hender og kunne ikke gjøre noe som helst hvis han ikke ville? De kan ikke tvinge noen som helst! (sa de, og ristet på hodet, diskret, så ikke han skulle se det)

2)Grensene for fri rettshjelp, hva er de? Tror ikke jeg har krav på det, tjener 198 000,- i året, og jeg har ikke råd til advokat - vet du hvor mye slikt koster?

Takk for svar!

Du er under grensen, som for tiden er på ihvertfall 210 000.

Med sånn oppførsel, synes jeg ikke delt omsorg høres ut som noen god idé, nei.

Har du prøvd å ta en tur til familievernkontoret alene ?

Ellers synes jeg ikke det hørtes så dumt ut å kontakte barnevernet heller. De er der faktisk for å hjelpe barn, og ønsker som regel ikke å ta dem fra familiene.

[Gjest medsøsteren]

Jeg forstår det slik at barna bor hos deg nå, og at far betaler bidrag.

Er det trygdekontoret som har regnet ut bidraget og får du utbetalingene derfra? Du vet vel at det går an å få de til å regne ut bidraget på nytt hvis du mener at far har økonomi til å betale mer?

Hvis jeg var deg ville jeg mer eller mindre gitt blaffen i denne mannen, hvis han vil ha kontakt med barna må det være opp til han å ta kontakt. Nå vet jeg ikke hvor gamle barna er, det er mulig de er store nok til å selv ta kontakt med far, og da må de selvsagt få lov til det.

Hvis ikke far vil være med på en samværsavtale, slik at også dine dager blir forutsigbare, tror jeg det kan være lurt av deg å ta kontakt med barnevernet og søke støttekontakt eller avlastning. Det er tross alt veldig viktig at du som omsorgseperson klarer å holde deg på bena og ikke sliter deg ut.

Slike menn som du beskriver her bruker skitne hersketeknikker for å knekke deg, jeg går ut fra at det var du som ville ut av forholdet. Det har han tydeligvis hatt vondt for å svelge. Det beste forsvar er å ignorere, ikke be han om penger, ikke be han om å ha barna hos seg. Bruk det offentlige for å klare deg, både sosialkontor for penger hvis du har behov for det, og som tidligere nevnt, barnevernet for avlastning. De er fagfolk, de kan hjelpe deg med økonomisk rådgivning, med f.eks. å få satt opp bidraget. Nå blir jo også bidragsreglene slik at bidraget går ned hvis far har samvær, men da må du kreve at dere har en samværsavtale og at han overholder den.

Jeg har desverre erfaring med en slik mann, han skulle ikke ha barna og være "barnevakt" slik at jeg kunne gå ut og "hore". Han skulle ikke betale noenting slik at jeg hadde råd til å gå ut og "hore". Han var så vant til å kontrollere hvert steg jeg tok, og tok det som en selvfølge at jeg ville gå ut på byen og sjekke mannfolk hvis jeg bare fikk anledning!!

Jeg valgte å ikke gå inn i konflikter med han, jeg brukte barnevernet og sosialkontoret, og de hjalp meg. Jeg fikk sosial støtte en periode mens bidraget ble omregnet, jeg fikk avlastning og støttekontakt for barna. Og de tok kontakt med barnas far og gjorde han oppmerksom på hvilke forpliktelser han hadde ovenfor sine barn.

Hvis slike menn ser at de klarer å knekke og kneble oss slutter de ikke. Min eks så at jeg hadde ben i nesa, at jeg ikke lot meg såre, det var tross alt hans tap at han ikke ønsket kontakt med barna sine.

Må jo legge til at når han så at jeg ikke lot meg tråkke på inngikk han både samværsavtale og avtale om bidrag.

[Angela1365380318]

Jeg tror støttekontakt blir en fin ting for barna/et ditt. Det høres ut som en god ide for dere alle!

Ellers har jeg ingen gode råd å komme med pår det gjelder pappaen, han er desverre voksen fordi om han ikke høres slik ut og umulig å oppdra.

Ønsker deg all hell og lykke videre :-)

[Dorthe]

Du skal ikke gå til barnevernet for å få støttekontakt, du må kontakte sosialkontoret. Det er kun unger med barnevernsmappe som får støttekontakt der

Så må du legge fram papirer fra legen ev andre fagpersoner på at du trenger avlastning pga det og det. Man får ikke avlastning kun fordi man er alene om omsorgen. Hvis du får innvilget støttekontakt må du oftest finne dem selv så det er en ting å tenke på.

[Gjest studena]

OK, det setter jo saken i et annet lys. POenget med delt bosted er at man sidestilles økonomisk og rent jiridisk, ikke at den ene skal kunne overvåke og ruinere den andre.

Men er det slik at du nå har hovedomsorgen da? I så fall er det jo bare å stå sterkt på det, og sørge at du får det du har krav på økonomisk.

Det blir så opp til ham å sette i verk tvangstiltak for å få til delt bosted, som vil si rettssak.

Ellers er det å si at tiden leger endel sår hos de fleste. Det kan være han roer seg ned, og makter å sette barnas hensyn foran seg selv.

Nå høres det jo ikke ut som om denne karen er i stand til det, men du er jo nødt til å karre deg videre i hverdagen.

Du bør også vurderer å flytte med ungene om livet virkelig blir uutholdelig med ham i nærheten.

I siste instans kan du gå til rettssak du også. Du har krav på fri rettshjelp om du har under 240.000 kroner i årsinntekt. Her kan du kreve det samværet du mener er riktig. Du kan også kreve at en sakkyndig oppnevnes, som så vil undersøke hva som er til barnas beste.

Uansett bør du oppsøke en advokat og legge fram saken for vedkommende for å få riktige råd.

Takk for gode råd! De varmer! (De som setter meg på plass, også - ikke så lett å tenke helt klart alene, alltid!)