Jeg blir så forbanna!! (langt)

[Gjest Nickless]

Etter å ha prøvd å bli gravid i over 1 år, skal vi nå ta fatt på prøverørsbehandling. Jeg har hele tiden følt (spør meg ikke hvorfor) at vi ikke kom til å bli gravide på egen hånd, og begynte utredningen allerede etter 9 måneders prøving. Høres kanskje desperat ut, men vi bare følte at det var det riktige å gjøre der og da. Det viste seg faktisk at min mann hadde for dårlig sædkvalitet til å kunne befrukte meg på vanlig måte.

Før vi satte i gang med utredningen betrodde jeg meg til min "bestevenninne" om våre vanskeligheter med å få barn, og om våre videre planer hvis vi ikke fikk det til innen det hadde gått 1 års tid. Da fikk jeg en skyldebøtte uten sidestykke om hvor idiot jeg var som valgte prøverør som eneste utvei. Det er da vel ikke noe problem å få barn på vanlig måte - det er jo bare å ta tiden til hjelp mente hun. Hun har blitt gravid 2 ganger på første forsøk med tvillinger begge gangene!! Det er jo tydelig at hun ikke skjønner hvor vondt dette er for oss (og for andre)! Man velger jo ikke en slik løsning bare for moro skyld?! Jeg betrodde meg til henne for å ha noen å prate med og kanskje få litt støtte - det er jo ikke bare-bare å gå gjennom en slik behandling. Etter at hun fikk vite hva problemet vårt var, så ble det enda mindre kontakt - hun er jo så opptatt med sitt og sine sier hun. Jeg føler meg helt utenfor - akkurat som om jeg er spedalsk eller noe sånn... Vet at jeg sannsynligvis kan få barn på vanlig måte, men da må jeg skifte mann - og det er jeg jo ikke interessert i.

Skjønner ikke hvordan folk kan oppføre seg sånn, eller er det jeg som har forventet meg for mye av henne? Kanskje hun bare føler seg dum pga. de dumme tingene hun har sagt til meg?

Måtte bare få ut denne frustrasjonen jeg... Er det noen som har vært i samme situasjon?

Klems fra

[Silvana1365380201]

Har full forståelse for din frustrasjon! Det er ikke artig å betro det man trodde var en god venn noe slikt. Ofte er det å fortelle noen om slike problemer en barriere å bryte, og det å ikke møte noen forståelse er selvfølgelig fryktelig vondt.

På den annen side tror jeg rett og slett du må forsøke å bære litt over med din "venninne". Som du selv sier har hun ikke problemer med å få barn selv, og det er nok her kjernen i det hele ligger. Hun har overhodet ikke evnen til å sette seg inn i en slik problematikk.

Hvis du vil fortsette å ha henne som en god venn tror jeg du skal uttrykke at du er skuffet over hennes reaksjon og at du faktisk håpet på støtte når du valgte å fortelle henne dette. Tror det er lurt å forsøke å få henne til å forstå hvor vanskelig dette er for dere, og kanskje spesielt for din mann?

Hvis det er noen trøst blir det faktisk lettere for hver gang man snakker om problemet, og man slipper alle spørsmålene fra "alle andre" om når dere skal få barn osv...

Dersom du ikke ønsker å fortsette vennskapet med venninnen din er det jo bare å droppe kontakten, men da bør du vite at det virkelig er det du ønsker.

Ønsker dere lykke til med forsøkene på å få barn, og håper dere lykkes!!!

[x-woman]

Har full forståelse for din frustrasjon! Det er ikke artig å betro det man trodde var en god venn noe slikt. Ofte er det å fortelle noen om slike problemer en barriere å bryte, og det å ikke møte noen forståelse er selvfølgelig fryktelig vondt.

På den annen side tror jeg rett og slett du må forsøke å bære litt over med din "venninne". Som du selv sier har hun ikke problemer med å få barn selv, og det er nok her kjernen i det hele ligger. Hun har overhodet ikke evnen til å sette seg inn i en slik problematikk.

Hvis du vil fortsette å ha henne som en god venn tror jeg du skal uttrykke at du er skuffet over hennes reaksjon og at du faktisk håpet på støtte når du valgte å fortelle henne dette. Tror det er lurt å forsøke å få henne til å forstå hvor vanskelig dette er for dere, og kanskje spesielt for din mann?

Hvis det er noen trøst blir det faktisk lettere for hver gang man snakker om problemet, og man slipper alle spørsmålene fra "alle andre" om når dere skal få barn osv...

Dersom du ikke ønsker å fortsette vennskapet med venninnen din er det jo bare å droppe kontakten, men da bør du vite at det virkelig er det du ønsker.

Ønsker dere lykke til med forsøkene på å få barn, og håper dere lykkes!!!

Jeg syntes så synd på deg når je leste innlegget ditt. Ikke nok med at du sliter med tanken på ikke å kunne få barn, så oppfører dine nærmeste seg på en så sjofel måte. Jeg kan forstå at du er lei deg!

Samtidig er det vanskelig tror jeg for andre uten de samme problemene å sette seg inn i situasjonen. Det er nok vanskelig å forstå hvor tøft det er, noen vil nok også kunne si at det er jo bare å adoptere. man kan få høre mye "rart" og upassende.

Lykke til med prosessen dere skal igang med. Den kan være tøff så bit tennene sammen.

Vi har akkurat startet og jeg har hatt mange opp og ned turer, men nå gleder jeg meg bare til vær UL jeg skal på. Det er jo ganske spennende.

*trøsteklem*

[yogi]

Tja det var ikke mye til venninne gitt. Synes at Silvana skrev mye bra i sitt innlegg. Hvis du fremdeles ønsker henne som venninne, fortell henne hvor mye hun såret deg. Hvis ikke, kutt henne ut. Virkelige venner støtter deg i din motgang. De sparker deg ikke når du ligger nede.

Lykke til med ditt forsøk. )

Hilsen

[Gjest Nickless]

Har full forståelse for din frustrasjon! Det er ikke artig å betro det man trodde var en god venn noe slikt. Ofte er det å fortelle noen om slike problemer en barriere å bryte, og det å ikke møte noen forståelse er selvfølgelig fryktelig vondt.

På den annen side tror jeg rett og slett du må forsøke å bære litt over med din "venninne". Som du selv sier har hun ikke problemer med å få barn selv, og det er nok her kjernen i det hele ligger. Hun har overhodet ikke evnen til å sette seg inn i en slik problematikk.

Hvis du vil fortsette å ha henne som en god venn tror jeg du skal uttrykke at du er skuffet over hennes reaksjon og at du faktisk håpet på støtte når du valgte å fortelle henne dette. Tror det er lurt å forsøke å få henne til å forstå hvor vanskelig dette er for dere, og kanskje spesielt for din mann?

Hvis det er noen trøst blir det faktisk lettere for hver gang man snakker om problemet, og man slipper alle spørsmålene fra "alle andre" om når dere skal få barn osv...

Dersom du ikke ønsker å fortsette vennskapet med venninnen din er det jo bare å droppe kontakten, men da bør du vite at det virkelig er det du ønsker.

Ønsker dere lykke til med forsøkene på å få barn, og håper dere lykkes!!!

Takk for alle de gode ordene fra dere!! Det er så godt å treffe folk som forstår!

Har faktisk tatt det opp med "venninnen" min om at hun virkelig såret meg med sine utspill, men hun tar det ikke til seg. Hun bare sier at hun må tenke på seg og sitt og ikke bruke tiden sin på meg og mine problemer. Hun forstår virkelig ikke!!

Uansett, så både gleder og gruer vi oss til å sette i gang med forsøket. Gleder oss mest da! Skal forhåpentligvis i gang i juni. Dere hører nok fra meg igjen da!

Lykke til alle dere andre også!

Klems igjen fra

[Gjest gaya]

Livet er jo tros alt mer enn det å få barn da. Det kan jo hende at det er det venninnen din prøver å si noe om. Selvfølgelig er det leit når ønskebarna ikke kommer, men det kan jo være til hjelp å fokusere på positive ting... kino, lange middager uten å bli avbrutt, spontane ferier etc. For mange kommer jo barna når fokuset flyttes bort fra eggløsning ++ Håper det blir en god løsning for dere til slutt, med elller uten småtroll!

[kevaho]

Takk for alle de gode ordene fra dere!! Det er så godt å treffe folk som forstår!

Har faktisk tatt det opp med "venninnen" min om at hun virkelig såret meg med sine utspill, men hun tar det ikke til seg. Hun bare sier at hun må tenke på seg og sitt og ikke bruke tiden sin på meg og mine problemer. Hun forstår virkelig ikke!!

Uansett, så både gleder og gruer vi oss til å sette i gang med forsøket. Gleder oss mest da! Skal forhåpentligvis i gang i juni. Dere hører nok fra meg igjen da!

Lykke til alle dere andre også!

Klems igjen fra

Jeg kan bare anbefal deg å "bytte" veninde å snakke med...... en riktig venn sier ikke at -"jeg har nok med meg å mine problem - har ikke tid å lytte på deg"

En venn finnes alltid ved din side uavhengig av "tid"...........

Stå på - prøv å finn noen som VIRKELIG lytter på deg!

Lykke til og Klemmer fra

[ketta]

Hei, hei!

Så trist at du skal ha en sånn "venninne"! Jeg setter venninne i gåsetegn, for det er ikke noen skikkelig venninne du har i henne. En skikkelig venninne må kunne klare å ta til seg hva andre føler, selv om de ikke kan forstå hvordan det føles... Har hun ikke tid til dine problemer og følelser, vel - da burde ikke du ha tid til henne heller. Nei, jeg er enig med det kevaho sa: BYTT VENNINNE! Trenger ikke sånne venninner.

Lykke til videre, og håper du får noen du kan betro deg til, og som forstår deg. Hvis ikke har du jo alltids denne siden,,,

Ketta.

[Lutt]

hei! folk er dessverre heilt uforstående til korleis me føler det. eg slit med familie som ikkje tar hensyn og ikkje forstår. venninna mi som fjaset det vekk har eg valgt vekk. blei så skuffa, ho er egoistisk og forstår ikkje mine problem. familien er vanskelegare å komme seg vekk fra. faktisk er det min samboars familie som er verst. det føles som om dei ikkje vil ha meg i familien lenger. søstra hans er ikkje på besøk her lenger og bror hans og sambuaren har 2 små barn og skjønner ikkje at det er eit problem at me ikkje kan få barn på vanleg måte. og sjansane mine for prøverør var små sa fastlegen min (har pcos). eg er lei meg og trist. men kva kan me gjer då? det er jo venner og familie vi treng, og dei er ikkje der for oss... eg forstår deg så godt.

eg skal innrømme at eg forsatt savner denne veninna mi. tenker på ho kvar dag. men eg tør ikkje ta kontakt igjen. er så redd ho sårer meg meir....